1 Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer bak ditt slør; ditt hår er som en hjord av gjeter som leirer sig nedover Gilead-fjellet. 2 Dine tenner er som en hjord av klippede får som stiger op av badet; alle har de tvillinger, og intet blandt dem er uten lam. 3 Dine leber er som en skarlagensnor, og din munn er yndig; som et stykke granateple er din tinning bak ditt slør. 4 Din hals er som Davids tårn, bygget til våbenhus; tusen skjold henger på det, alle krigsmennenes skjold. 5 Dine bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av et rådyr, som beiter blandt liljer. 6 Når dagen blir sval og skyggene flyr, vil jeg gå til Myrra-åsen og til Virak-haugen. 7 Alt er fagert ved dig, min venninne, og det er intet lyte på dig.

8 Kom med mig fra Libanon, min brud, kom med mig fra Libanon! Sku ut fra Amanas topp, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes boliger, fra panternes fjell!

9 Du har vunnet mitt hjerte, min søster, min brud! Du har vunnet mitt hjerte med et eneste øiekast, med en av kjedene om din hals. 10 Hvor liflig din kjærlighet er, min søster, min brud! Hvor meget bedre er ikke din kjærlighet enn vin, og duften av dine salver bedre enn alle velluktende urter! 11 Av honning drypper dine leber, min brud! Honning og melk er under din tunge, og duften av dine klær er som duften av Libanon. 12 En lukket have er min søster, min brud, et avstengt vell, en forseglet kilde. 13 Du skyter op som en lysthave av granatepletrær med sin kostelige frukt, som cyperbusker og narder, 14 nardus og safran, kalmus og kanel med alle slags viraktrær, myrra og aloètrær og alle de beste velluktende urter.

15 En kilde i havene er du, en brønn med levende vann og strømmer fra Libanon.

16 Våkn op, nordenvind, og kom, sønnenvind! Blås gjennem min have, så dens duft kan strømme ut! Gid min elskede vilde komme til sin have og ete dens kostelige frukt!

1 Behold, thou art fair, my love; behold, thou art fair; thou hast doves’ eyes within thy locks: thy hair is as a flock of goats, that appear from mount Gilead.*4.1 that…: or, that eat of, etc 2 Thy teeth are like a flock of sheep that are even shorn, which came up from the washing; whereof every one bear twins, and none is barren among them. 3 Thy lips are like a thread of scarlet, and thy speech is comely: thy temples are like a piece of a pomegranate within thy locks. 4 Thy neck is like the tower of David builded for an armoury, whereon there hang a thousand bucklers, all shields of mighty men. 5 Thy two breasts are like two young roes that are twins, which feed among the lilies. 6 Until the day break, and the shadows flee away, I will get me to the mountain of myrrh, and to the hill of frankincense.*4.6 break: Heb. breathe 7 Thou art all fair, my love; there is no spot in thee.

8 Come with me from Lebanon, my spouse, with me from Lebanon: look from the top of Amana, from the top of Shenir and Hermon, from the lions’ dens, from the mountains of the leopards. 9 Thou hast ravished my heart, my sister, my spouse; thou hast ravished my heart with one of thine eyes, with one chain of thy neck.*4.9 ravished: or, taken away 10 How fair is thy love, my sister, my spouse! how much better is thy love than wine! and the smell of thine ointments than all spices! 11 Thy lips, O my spouse, drop as the honeycomb: honey and milk are under thy tongue; and the smell of thy garments is like the smell of Lebanon. 12 A garden inclosed is my sister, my spouse; a spring shut up, a fountain sealed. *4.12 inclosed: Heb. barred*4.12 shut up: Heb. barred 13 Thy plants are an orchard of pomegranates, with pleasant fruits; camphire, with spikenard,*4.13 camphire: or, cypress 14 Spikenard and saffron; calamus and cinnamon, with all trees of frankincense; myrrh and aloes, with all the chief spices:

15 A fountain of gardens, a well of living waters, and streams from Lebanon.

16 Awake, O north wind; and come, thou south; blow upon my garden, that the spices thereof may flow out. Let my beloved come into his garden, and eat his pleasant fruits.