1 Herrens ord som kom til Hoseas, Be’ris sønn, i de dager da Ussias, Jotam, Akas, Esekias var konger i Juda, og da Jeroboam, Joas’sønn, var konge i Israel.

2 Da Herren begynte å tale til Hoseas, sa Herren til ham: Gå og få dig en horkvinne og horebarn! For landet driver hor og følger ikke mere Herren.

3 Da gikk han og ektet Gomer, Dibla’ms datter, og hun blev fruktsommelig og fødte ham en sønn. 4 Og Herren sa til ham: Kall ham Jisre’l! For om en liten stund vil jeg hjemsøke Jisre’ls blodskyld på Jehus hus og gjøre ende på kongedømmet i Israels hus; 5 og det skal skje på den dag at jeg sønderbryter Israels bue i Jisre’ls dal. 6 Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en datter, og han sa til ham: Kall henne Lo-Ruhama! {den som ikke får miskunn} For jeg vil ikke mere miskunne mig over Israels hus, så jeg skulde tilgi dem;

7 men over Judas hus vil jeg miskunne mig, og jeg vil frelse dem ved Herren deres Gud; jeg vil ikke frelse dem ved bue eller sverd eller krig, ved hester eller ryttere.

8 Da hun hadde avvent Lo-Ruhama, blev hun atter fruktsommelig og fødte en sønn.

9 Og han sa: Kall ham Lo-Ammi! {ikke mitt folk} For I er ikke mitt folk, og jeg vil ikke tilhøre eder. 10 Men allikevel skal tallet på Israels barn bli som havets sand, som ikke lar sig måle eller telle, og det skal skje: På det sted hvor det blev sagt til dem: I er ikke mitt folk, skal det sies til dem: Den levende Guds barn!

11 Og Judas barn og Israels barn skal fylke sig sammen og ta sig en høvding og dra op av landet; for stor er Jisre’ls dag.

1 The word of the LORD that came unto Hosea, the son of Beeri, in the days of Uzziah, Jotham, Ahaz, and Hezekiah, kings of Judah, and in the days of Jeroboam the son of Joash, king of Israel.

2 The beginning of the word of the LORD by Hosea. And the LORD said to Hosea, Go, take unto thee a wife of whoredoms and children of whoredoms: for the land hath committed great whoredom, departing from the LORD. 3 So he went and took Gomer the daughter of Diblaim; which conceived, and bare him a son. 4 And the LORD said unto him, Call his name Jezreel; for yet a little while, and I will avenge the blood of Jezreel upon the house of Jehu, and will cause to cease the kingdom of the house of Israel.*1.4 avenge: Heb. visit 5 And it shall come to pass at that day, that I will break the bow of Israel in the valley of Jezreel.

6 And she conceived again, and bare a daughter. And God said unto him, Call her name Lo-ruhamah: for I will no more have mercy upon the house of Israel; but I will utterly take them away.*1.6 Lo-ruhamah: that is, Not having obtained mercy*1.6 no…: Heb. not add any more to*1.6 but…: or, that I should altogether pardon them 7 But I will have mercy upon the house of Judah, and will save them by the LORD their God, and will not save them by bow, nor by sword, nor by battle, by horses, nor by horsemen.

8 Now when she had weaned Lo-ruhamah, she conceived, and bare a son. 9 Then said God, Call his name Lo-ammi: for ye are not my people, and I will not be your God.*1.9 Lo-ammi: that is, Not my people

10 Yet the number of the children of Israel shall be as the sand of the sea, which cannot be measured nor numbered; and it shall come to pass, that in the place where it was said unto them, Ye are not my people, there it shall be said unto them, Ye are the sons of the living God.*1.10 in…: or, instead of that 11 Then shall the children of Judah and the children of Israel be gathered together, and appoint themselves one head, and they shall come up out of the land: for great shall be the day of Jezreel.