Pular para o conteúdo
Publicidade

1 Crônicas 21

RV

1 Men Satan stod op imot Israel og egget David til å telle Israel. 2 Da sa David til Joab og folkets høvedsmenn: avsted og tell Israel fra Be’rseba like til Dan og kom til mig med melding, jeg kan vite tallet dem. 3 Da sa Joab: Herren legge hundre ganger mange til sitt folk som de er nu! Er de ikke, herre konge, alle sammen min herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor skal det bli til skyld for Israel? 4 Men kongen holdt fast ved sin befaling og gav ikke efter for Joab. tok da Joab ut og drog omkring i hele Israel og kom tilbake til Jerusalem. 5 Og Joab opgav for David det tall som var utkommet ved folkemønstringen. I hele Israel var det elleve hundre tusen mann som kunde dra sverd, og i Juda fire hundre og sytti tusen.

6 Men Levi og Benjamin hadde han ikke mønstret sammen med de andre; for kongens ord var en vederstyggelighet for Joab.

7 Det som var skjedd, var ondt i Guds øine, og han slo Israel.

8 Da sa David til Gud: Jeg har syndet storlig ved å gjøre dette; men tilgi nu din tjeners misgjerning, for jeg har båret mig meget uforstandig at. 9 Men Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:

10 og tal til David og si: sier Herren: Tre ting forelegger jeg dig; velg en av dem, sa vil jeg gjøre mot dig! 11 Da kom Gad til David og sa til ham: sier Herren: Velg nu 12 enten hungersnød i tre år eller å ligge under for dine motstandere i tre måneder, du ikke kan undfly dine fienders sverd, eller at Herrens sverd og pest skal komme over landet i tre dager, og Herrens engel skal volde ødeleggelse i hele Israels landemerke! Tenk nu efter hvad jeg skal svare ham som har sendt mig! 13 David sa til Gad: Jeg er i stor angst; la mig da helst falle i Herrens hånd! For hans barmhjertighet er stor, men i menneskers hånd vil jeg nødig falle. 14 lot Herren det komme en pest i Israel, og det falt sytti tusen mann av Israel.

15 Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men da han holdt med å ødelegge, Herren det, og han angret det onde og sa til engelen som gjorde ødeleggelse: Det er nok; dra nu din hånd tilbake! Herrens engel stod da ved jebusitten Ornans treskeplass. 16 Som nu David op, fikk han se Herrens engel, som stod mellem jorden og himmelen med draget sverd i sin hånd og rakte det ut mot Jerusalem. Da falt David og de eldste ned sitt ansikt, klædd i sekk. 17 Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som bød at folket skulde telles? Det er jeg som har syndet og gjort ille; men denne min hjord, hvad har de gjort? Herre min Gud, la heller din hånd komme over mig og over min fars hus, men ikke over ditt folk, det blir hjemsøkt!

18 Da bød Herrens engel Gad å si til David at han skulde op og reise et alter for Herren jebusitten Ornans treskeplass.

19 gikk David dit op efter det ord som Gad hadde talt i Herrens navn. 20 Da nu Ornan vendte sig om, fikk han se engelen, og hans fire sønner, som var med ham, skjulte sig; Ornan holdt just med å treske hvete. 21 Da David kom til Ornan, Ornan ut og fikk se David; gikk han ut av treskeplassen og kastet sig ned for David med ansiktet mot orden. 22 Og David sa til Ornan: La mig det sted hvor du har din treskeplass, jeg kan bygge et alter for Herren der! La mig det for dets fulle pris, forat hjemsøkelsen kan stanse og vike fra folket! 23 Da sa Ornan til David: Ta det bare! Min herre kongen gjøre hvad han finner for godt! Her gir jeg dig oksene til brennofferne og treskesledene til ved og hveten til matofferet; alt sammen gir jeg som gave. 24 Men kong David svarte: Nei, jeg vil kjøpe det for full pris; jeg vil ikke ta til Herren det som ditt er, og ofre brennoffere som jeg har fått for intet. 25 gav David Ornan for stedet seks hundre sekel gull efter vekt. 26 Og David bygget der et alter for Herren og ofret brennoffere og takkoffere; og han ropte til Herren, og han svarte ham med ild fra himmelen brennoffer-alteret. 27 Og Herren bød engelen at han skulde stikke sitt sverd i skjeden igjen. 28 Da David at Herren hadde bønnhørt ham jebusitten Ornans treskeplass, ofret han der den tid.

29 Herrens tabernakel, som Moses hadde latt gjøre i ørkenen, og brennoffer-alteret stod dengang haugen i Gibeon; 30 men David torde ikke ditt for å søke Gud; forferdet var han for Herrens engels sverd.

1 MAS 21.1 Job 1.6-9,12 y 2.1-4,6,7. Mt. 4.10. Lc. 10.18. 1 Co. 7.5, etc. Hasta ver. 28, 2 S. 24.1-25.Satanás se levantó contra Israel, é incitó á David á que contase á Israel.

2 Y dijo David á Joab y á los príncipes del pueblo: Id, contad á Israel desde Beer-seba hasta Dan, y traedme el número de ellos para que yo lo sepa.

3 Y dijo Joab: Añada Jehová á su pueblo cien veces otros tantos. Rey señor mío, ¿no son todos estos siervos de mi señor? ¿para qué procura mi señor esto, que será pernicioso á Israel?

4 Mas el mandamiento del rey pudo más que Joab. Salió por tanto Joab, y fué por todo Israel; y volvió á Jerusalem, y dió la cuenta del número del pueblo á David.

5 Y hallóse en todo Israel que sacaban espada, 21.5 2 S. 24.9.once veces cien mil; y de Judá cuatrocientos y setenta mil hombres que sacaban espada.

6 21.6 cp. 27.24. Entre estos no fueron contados los Levitas, ni los hijos de Benjamín, porque Joab abominaba el mandamiento del rey.

7 Asimismo desagradó este negocio á los ojos de Dios, é hirió á Israel.

8 Y dijo David á Dios: He pecado gravemente en hacer esto: ruégote que hagas pasar la iniquidad de tu siervo, porque yo he hecho muy locamente.

9 Y habló Jehová á Gad, vidente de David, diciendo:

10 Ve, y habla á David, y dile: Así ha dicho Jehová: Tres cosas te propongo; escoge de ellas una que yo haga contigo.

11 Y viniendo Gad á David, díjole: Así ha dicho Jehová:

12 21.12 2 S. 24.13. Escógete, ó tres años de hambre; ó ser por tres meses deshecho delante de tus enemigos, y que la espada de tus adversarios te alcance; ó por tres días la espada de Jehová y pestilencia en la tierra, y que el ángel de Jehová destruya en todo el término de Israel: mira pues qué he de responder al que me ha enviado.

13 Entonces David dijo á Gad: Estoy en grande angustia: ruego que yo caiga en la mano de Jehová; porque sus misericordias son muchas en extremo, y que no caiga yo en manos de hombres.

14 Así Jehová dió pestilencia en Israel, y cayeron de Israel setenta mil hombres.

15 Y envió Jehová el ángel á Jerusalem 21.15 2 S. 24.16,18.para destruirla: pero estando él destruyendo, miró Jehová, y arrepintióse de aquel mal,

16 Y dijo al ángel que destruía: Basta ya; detén tu mano. Y 21.16 2 Cr. 3.1.el ángel de Jehová estaba junto á la era de Ornán Jebuseo.

17 Y alzando David sus ojos, vió al ángel de Jehová, que estaba entre el cielo y la tierra, teniendo una espada desnuda en su mano, extendida contra Jerusalem. Entonces David y los ancianos se postraron sobre sus rostros, cubiertos de sacos.

18 Y dijo David á Dios: ¿No soy yo el que hizo contar el pueblo? Yo mismo soy el que pequé, y ciertamente he hecho mal; mas estas ovejas, ¿qué han hecho? Jehová Dios mío, sea ahora tu mano contra , y contra la casa de mi padre, y no haya plaga en tu pueblo.

19 Y el ángel de Jehová ordenó á Gad que dijese á David, que subiese y construyese un altar á Jehová en la era de Ornán Jebuseo.

20 Entonces David subió, conforme á la palabra de Gad que le había dicho en nombre de Jehová.

21 Y volviéndose Ornán vió el ángel; por lo que se escondieron cuatro hijos suyos que con él estaban. Y Ornán trillaba el trigo.

1 David en la era de Ornán.

2 Preparativos para el templo.

22 Y viniendo David á Ornán, miró éste, y vió á David: y saliendo de la era, postróse en tierra á David.

23 Entonces dijo David á Ornán: Dame este lugar de la era, en que edifique un altar á Jehová, y dámelo por su cabal precio, para que cese la plaga del pueblo.

24 Y Ornán respondió á David: Tómalo para ti, y haga mi señor el rey lo que bien le pareciere: y aun los bueyes daré para el holocausto, y los trillos para leña, y 21.24 ver. 21trigo para el presente: yo lo doy todo.

25 21.25 2 S. 24.24. Entonces el rey David dijo á Ornán: No, sino que efectivamente la compraré por su justo precio: porque no tomaré para Jehová lo que es tuyo, ni sacrificaré holocausto que nada me cueste.

26 Y dió David á Ornán por el lugar seiscientos siclos de oro por peso.

27 Y edificó allí David un altar á Jehová, en el que ofreció holocaustos y sacrificios pacíficos, é invocó á Jehová, 21.27 Lv. 9.24.el cual le respondió por fuego de los cielos en el altar del holocausto.

28 Y como Jehová habló al ángel, él volvió su espada á la vaina.

29 Entonces viendo David que Jehová le había oído en la era de Ornán Jebuseo, sacrificó allí.

30 Y el tabernáculo de Jehová que Moisés había hecho en el desierto, y el altar del holocausto, estaban entonces 21.30 1 R. 3.4.en el alto de Gabaón:

31 Mas David no pudo ir allá á 21.31 cp. 15.13. 2 Cr. 19.3.consultar á Dios, porque estaba espantado á causa de la espada del ángel de Jehová.

Veja também