Pular para o conteúdo
Publicidade

Apocalipse 14

RV

1 Og jeg , og se, Lammet stod Sions berg, og med det hundre og fire og firti tusen, som hadde dets navn og dets Faders navn skrevet sine panner. 2 Og jeg hørte en røst fra himmelen som lyden av mange vann og som lyden av en sterk torden, og røsten jeg hørte, var som av harpespillere som spilte sine harper. 3 Og de sang en ny sang for tronen og for de fire livsvesener og de eldste, og ingen kunde lære sangen uten de hundre og fire og firti tusen, de som er kjøpt fra jorden. 4 Disse er de som ikke har gjort sig urene med kvinner; for de er som jomfruer. Disse er de som følger Lammet hvor det går. Disse er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet, 5 og i deres munn er ikke funnet løgn; for de er uten lyte.

6 Og jeg en annen engel flyve under det høieste av himmelen, som hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor jorden, og for hver ætt og stamme og tunge og folk,

7 og han sa med høi røst: Frykt Gud og gi ham ære! for timen for hans dom er kommet; og tilbed ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene! 8 Og atter en annen engel fulgte efter og sa: Falt, falt er Babylon, den store, som har gitt alle folk å drikke av sitt horelevnets vredesvin. 9 Og atter en tredje engel fulgte efter dem og sa med høi røst: Dersom nogen tilbeder dyret og dets billede og tar merket sin panne eller i sin hånd, 10 da skal også han drikke av Guds vredes-vin, som er skjenket ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for de hellige englers og for Lammets øine, 11 og røken av deres pine stiger op i all evighet, og de har ikke hvile dag eller natt de som tilbeder dyret og dets billede, og hver den som tar dets navns merke. 12 Her er de helliges tålmodighet, de som holder Guds bud og Jesu tro.

13 Og jeg hørte en røst fra himmelen si: Skriv: Salige er de døde som dør i Herren herefter! Ja, sier Ånden, de skal hvile fra sitt arbeid; for deres gjerninger følger med dem. 14 Og jeg , og se, en hvit sky, og skyen satt en som var lik en menneskesønn, og sitt hode hadde han en gullkrone og i sin hånd en skarp sigd.

15 Og en annen engel kom ut av templet og ropte med høi røst til ham som satt skyen: Send ut din sigd og høst! Timen til å høste er kommet; for høsten jorden er overmoden. 16 Og han som satt skyen, lot sin sigd over jorden, og jorden blev høstet. 17 Og en annen engel kom ut av templet i himmelen og hadde en skarp sigd han også. 18 Og ennu en annen engel kom ut fra alteret, og han hadde makt over ilden, og ropte med høi røst til ham som hadde den skarpe sigd: Send ut din skarpe sigd og høst druene av vintreet jorden! for dets bær er modne. 19 Og engelen lot sin sigd over jorden og avhøstet vintreet jorden og kastet frukten i Guds vredes store vinperse. 20 Og vinpersen blev trådt utenfor byen, og det gikk blod ut av vinpersen like til bislene hestene, langt som tusen og seks hundre stadier.

1 Y MIRÉ, y he aquí, 14.1 cp. 5.6.el Cordero estaba sobre 14.1 He. 12.22.el monte de Sión, y con él 14.1 ver. 3. cp. 7.4.ciento cuarenta y cuatro mil, que tenían el nombre de su Padre escrito en sus frentes.

2 Y una voz del cielo 14.2 cp. 1.15.como ruido de muchas aguas, y como sonido de un gran trueno: y una voz de tañedores de 14.2 cp. 5.8.arpas que tañían con sus arpas:

3 Y 14.3 cp. 5.9.cantaban como un cántico nuevo delante del trono, y delante de los cuatro animales, y de los ancianos: y ninguno podía aprender el cántico sino aquellos ciento cuarenta y cuatro mil, los cuales fueron comprados de entre los de la tierra.

4 Estos son los que con mujeres no fueron contaminados; porque son 14.4 2 Co. 11.2.vírgenes. Estos, los 14.4 cp. 7.17 y 17.14.que siguen al Cordero por donde quiera que fuere. Estos fueron comprados de entre los hombres por 14.4 Stg. 1.18.primicias para Dios y para el Cordero.

5 Y 14.5 Sof. 3.13.en sus bocas no ha sido hallado engaño; porque 14.5 Jud. 24.ellos son sin mácula delante del trono de Dios.

6 Y vi otro ángel volar por en medio del cielo, 14.6 Ga. 1.6-9. Ef. 3.9,11. Tit. 1.2.que tenía el evangelio eterno para predicarlo á los que moran en la tierra, y á toda nación y tribu y lengua y pueblo,

7 Diciendo en alta voz: Temed á Dios, y 14.7 cp. 11.13.dadle honra; porque la hora 14.7 cp. 11.18.de su juicio es venida; y adorad á aquel que ha hecho el cielo y la tierra y el mar y las fuentes de las aguas.

8 Y otro ángel le siguió, diciendo: 14.8 Is. 21.9. cp. 17.5 y 18.2Ha caído, ha caído Babilonia, 14.8 cp. 18.2,10,18,19,21.aquella grande ciudad, porque ella ha dado á beber á todas las naciones del vino del furor de su fornicación.

9 Y el tercer ángel los siguió, diciendo en alta voz: 14.9 cp. 13.15,16.Si alguno adora á la bestia y á su imagen, y toma la señal en su frente, ó en su mano,

10 Este también 14.10 Sal. 75.8.beberá del vino de la ira de Dios, el cual está echado puro 14.10 cp. 16.19.en el cáliz de su ira; y 14.10 cp. 20.10.será atormentado con 14.10 cp. 19.20 y 21.8.fuego y azufre delante de los santos ángeles, y delante del Cordero:

11 Y 14.11 Is. 34.10. cp. 19.3el humo del tormento de ellos sube para siempre jamás. Y los que adoran á la bestia y á su imagen, 14.11 cp. 4.8.no tienen reposo día ni noche, ni cualquiera que tomare la señal de su nombre.

12 Aquí está 14.12 cp. 13.10.la paciencia de los santos; 14.12 cp. 12.17.aquí están los que guardan los mandamientos de Dios, y la fe de Jesús.

13 Y una voz del cielo que me decía: 14.13 cp. 10.4.Escribe: Bienaventurados los muertos 14.13 1 Co. 15.18. 1 Ts. 4.14,16.que de aquí adelante mueren en el Señor. , dice el Espíritu, 14.13 cp. 6.11.que descansarán de sus trabajos; porque sus obras con ellos siguen.

14 Y miré, y he aquí una nube blanca; y sobre la nube uno sentado 14.14 cp. 1.13.semejante al Hijo del hombre, que tenía en su cabeza una corona de oro, y en su mano una hoz aguda.

15 Y otro ángel salió 14.15 ver. 17del templo, clamando en alta voz al que estaba sentado sobre la nube: 14.15 Mt. 13.39. Mr. 4.29.Mete tu hoz, y siega; porque la hora de segar te es venida, porque la mies de la tierra está madura.

1 Los siete ángeles

2 derraman sus copas.

16 Y el que estaba sentado sobre la nube echó su hoz sobre la tierra, y la tierra fué segada.

17 Y salió otro ángel 14.17 ver. 15del templo que está en el cielo, teniendo también una hoz aguda.

18 Y otro ángel salió 14.18 cp. 6.9.del altar, el cual tenía poder sobre el fuego, y clamó con gran voz al que tenía la hoz aguda, diciendo: 14.18 Jl. 3.13.Mete tu hoz aguda, y vendimia los racimos de la tierra; porque están maduras sus uvas.

19 Y el ángel echó su hoz aguda en la tierra, y vendimió la viña de la tierra, y echó la uva en el grande 14.19 cp. 19.15.lagar de la ira de Dios.

20 Y 14.20 Is. 63.3. Lm. 1.15.el lagar fué hollado fuera de la ciudad, y del lagar salió sangre hasta los frenos de los caballos por mil y seiscientos estadios.

Veja também