Pular para o conteúdo
Publicidade

Atos 15

RV

1 Og det kom nogen ned fra Judea og lærte brødrene: Dersom I ikke blir omskåret efter Mose skikk, kan I ikke bli frelst. 2 Da det nu opstod strid, og Paulus og Barnabas fikk et ikke lite ordskifte med dem, vedtok de at Paulus og Barnabas og nogen andre av dem skulde dra op til apostlene og de eldste i Jerusalem og legge dette spørsmål frem for dem. 3 Menigheten fulgte dem da et stykke veien, og drog de gjennem Fønikia og Samaria, idet de fortalte om hedningenes omvendelse, og de vakte stor glede hos alle brødrene. 4 Og da de kom frem til Jerusalem, blev de mottatt av menigheten og apostlene og de eldste, og de fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem. 5 Men det reiste sig nogen av fariseernes parti som hadde tatt ved troen, og sa: De omskjæres og bydes å holde Mose lov.

6 Apostlene og de eldste kom da sammen for å overveie denne sak.

7 Da det nu blev et skarpt ordskifte, stod Peter op og sa til dem: Brødre! I vet at allerede for lenge siden gjorde Gud det valg iblandt eder at ved min munn skulde hedningene høre evangeliets ord og komme til troen. 8 Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem vidnesbyrd, idet han gav dem likesom oss den Hellige Ånd, 9 og han gjorde ingen forskjell mellem oss og dem, idet han ved troen renset deres hjerter. 10 Hvorfor frister I da nu Gud ved å legge et åk disiplenes nakke som hverken våre fedre eller vi var i stand til å bære? 11 Men ved den Herre Jesu nåde tror vi at vi blir frelst, samme måte som de. 12 Da tidde hele mengden, og de hørte Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og undergjerninger Gud hadde gjort blandt hedningene ved dem.

13 Og da de hadde holdt op å tale, tok Jakob til orde og sa: Brødre! Hør mig:

14 Simeon har fortalt hvorledes Gud fra først av drog omsorg for å et folk av hedninger for sitt navn. 15 Og dermed stemmer profetenes ord overens, således som det er skrevet: 16 Derefter vil jeg vende tilbake og igjen opbygge Davids falne hytte, og det nedbrutte av den vil jeg atter opbygge, og jeg vil igjen opreise den, 17 forat alle andre mennesker skal søke Herren, ja alle hedningefolkene, som mitt navn er blitt nevnt over, sier Herren, som gjør dette 18 som er kjent av ham fra evighet av. 19 Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det tungt for dem av hedningene som omvender sig til Gud, 20 men skrive til dem at de skal avholde sig fra avgudenes urenhet og fra hor og fra det som er kvalt, og fra blod. 21 For Moses har fra gammel tid av i hver by dem som forkynner ham, idet han hver sabbat opleses i synagogene.

22 Da vedtok apostlene og de eldste sammen med hele menigheten å velge nogen menn iblandt sig og sende dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas; det var Judas med tilnavnet Barsabbas og Silas, som var høit aktede menn blandt brødrene, 23 og de skrev således med dem: Apostlene og eldste-brødrene hilser brødrene av hedningene i Antiokia og Syria og Kilikia. 24 Eftersom vi har fått høre at nogen som er kommet fra oss, har forvirret eder ved sin tale og vakt uro i eders sjeler vi har ikke gitt dem noget pålegg 25 har vi, efterat vi var kommet til enighet i denne sak, vedtatt å velge nogen menn og sende dem til eder sammen med våre elskede brødre Barnabas og Paulus, 26 menn som har våget sitt liv for vår Herre Jesu Kristi navns skyld. 27 Vi har da sendt Judas og Silas, som også skal forkynne eder det samme muntlig. 28 For den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge nogen annen tyngsel eder enn disse nødvendige ting: 29 at I avholder eder fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor; dersom I vokter eder for disse ting, vil det eder vel. Lev vel! 30 Da nu disse var sendt avsted, kom de til Antiokia, og de samlet hele menigheten og gav dem brevet. 31 Da de hadde lest det, blev de glade over trøsten de fikk. 32 Judas og Silas, som selv var profeter, trøstet brødrene med mange ord og styrket dem, 33 og efterat de hadde vært en tid der, lot brødrene dem fare med fred til dem som hadde utsendt dem. 34 Silas fant det best å bli der. 35 Men Paulus og Barnabas blev i Antiokia, og de lærte og forkynte Herrens ord ved evangeliet sammen med mange andre.

36 Men nogen tid derefter sa Paulus til Barnabas: La oss nu vende tilbake og se til brødrene i enhver by hvor vi forkynte Herrens ord, hvorledes de har det!

37 Barnabas vilde også ta med Johannes som kaltes Markus; 38 men Paulus syntes ikke at de skulde ta ham med som hadde skilt sig fra dem i Pamfylia og ikke var gått med dem til deres gjerning. 39 Det kom da til en skarp strid, de skiltes fra hverandre, og Barnabas tok Markus med sig og seilte avsted til Kypern; 40 men Paulus valgte Silas til sin følgesvenn og drog ut, efterat brødrene hadde overgitt ham til Herrens nåde. 41 Og han drog igjennem Syria og Kilikia og styrket menighetene.

1 ENTONCES 15.1 Ga. 2.11-14.algunos que venían de Judea enseñaban á 15.1 vers. 3,22,23los hermanos: Que 15.1 Ga. 5.1,2.si no os circuncidáis 15.1 Lv. 12.3.conforme al rito de Moisés, no podéis ser salvos.

2 Así que, suscitada una disensión y contienda no pequeña á Pablo y á Bernabé contra ellos, determinaron que subiesen Pablo y Bernabé á Jerusalem, y algunos otros de ellos, á los apóstoles y á 15.2 vers. 4,6,22,23. cp. 11.30.los ancianos, sobre esta cuestión.

3 Ellos, pues, 15.3 cp. 20.38 y 21.5. Ro. 15.24.habiendo sido acompañados de la iglesia, pasaron por la 15.3 cp. 11.19.Fenicia y Samaria, 15.3 cp. 14.27.contando la conversión de los Gentiles; y daban gran gozo á todos los hermanos.

1 La asamblea de Jerusalem.

2 La carta apostólica.

4 Y llegados á Jerusalem, fueron 15.4 cp. 21.17.recibidos de la iglesia y de los apóstoles y de los ancianos: 15.4 cp. 14.27 y 21.19.y refirieron todas las cosas que Dios había hecho con ellos.

5 Mas algunos de la secta de los Fariseos, que habían creído, se levantaron, diciendo: Que es menester circuncidarlos, y mandarles que guarden la ley de Moisés.

6 Y se juntaron los apóstoles y los ancianos para conocer de este negocio.

7 Y habiendo habido grande contienda, levantándose Pedro, les dijo: 15.7 cp. 10.20 y 11.12,13.Varones hermanos, vosotros sabéis cómo ya hace algún tiempo que Dios escogió que los Gentiles oyesen por mi boca la palabra del evangelio, y creyesen.

8 Y Dios, que conoce los corazones, 15.8 cp. 14.3.les dió testimonio, 15.8 cp. 10.44.dándoles el Espíritu Santo también como á nosotros;

9 15.9 cp. 10.15,35,43. Y ninguna diferencia hizo entre nosotros y ellos, purificando con la fe sus corazones.

10 Ahora pues, ¿por qué tentáis á Dios, 15.10 Ga. 5.1.poniendo sobre la cerviz de los discípulos yugo, que ni nuestros padres ni nosotros hemos podido llevar?

11 Antes 15.11 Ro. 3.24. Ef. 2.5,8. Tit. 2.11.por la gracia del Señor Jesús creemos que seremos salvos, como también ellos.

12 Entonces toda la multitud calló, y oyeron á Bernabé y á Pablo, que contaban cuán grandes maravillas y señales Dios había hecho 15.12 cp. 14.27.por ellos entre los Gentiles.

13 Y después que hubieron callado, 15.13 cp. 12.17.Jacobo respondió, diciendo: Varones hermanos, oidme:

14 15.14 2 P. 1.1. Simón ha 15.14 ver. 7contado cómo Dios primero visitó á los Gentiles, para tomar de ellos pueblo para su nombre;

15 Y con esto concuerdan las palabras de los profetas, como está escrito:

16 Después de esto volveré

15.16 Am. 9.11,12. Y restauraré la habitación de David, que estaba caída;

Y repararé sus ruinas,

Y la volveré á levantar;

17 Para que el resto de los hombres busque al Señor,

Y todos los Gentiles, sobre los cuales es llamado mi nombre,

Dice el Señor, que hace todas estas cosas.

18 Conocidas son á Dios desde el siglo todas sus obras.

19 Por lo cual yo juzgo, que los que de los Gentiles 15.19 cp. 14.15 y 26.20.se convierten á Dios, no han de ser inquietados;

20 Sino escribirles que se aparten de las 15.20 Dn. 1.8. Mal. 1.7,12.contaminaciones de los ídolos, y de 15.20 1 Co. 10.7,8. 1 P. 4.3,4.fornicación, y de 15.20 Lv. 3.17.ahogado, y de sangre.

21 Porque Moisés desde los tiempos antiguos tiene en cada ciudad quien le 15.21 Lc. 16.29. cp. 13.15predique en las sinagogas, donde es leído cada sábado.

22 Entonces pareció bien á los apóstoles y á los 15.22 ver. 2ancianos, con toda la iglesia, elegir varones de ellos, y enviarlos á Antioquía con Pablo y Bernabé: á Judas que tenía por sobrenombre Barsabas, y á 15.22 ver. 34Silas, varones principales entre 15.22 ver. 1los hermanos;

23 Y escribir por mano de ellos: Los apóstoles y los ancianos y los hermanos, á los hermanos de los Gentiles que están en Antioquía, y en 15.23 ver. 41Siria, y en Cilicia, salud:

24 Por cuanto hemos oído que 15.24 ver. 1. Ga. 2.4 y 5.12.algunos que han salido de nosotros, os han inquietado con palabras, trastornando vuestras almas, mandando circuncidaros y guardar la ley, á los cuales no mandamos;

25 Nos ha parecido, congregados en uno, elegir varones, y enviarlos á vosotros con nuestros amados Bernabé y Pablo,

26 Hombres 15.26 cp. 9.23-25 y 14.19.que han expuesto sus vidas por el nombre de nuestro Señor Jesucristo.

27 Así que, enviamos á Judas y á Silas, los cuales también por palabra os harán saber lo mismo.

28 Que ha parecido bien al Espíritu Santo, y á nosotros, no imponeros ninguna carga más que estas cosas necesarias:

1 Segundo viaje de Pablo.

2 Lidia de Tiatira.

29 Que os abstengáis de 15.29 ver. 20. cp. 21.25. 1 Co. 8.1,4,7,10 y 10.19,28.cosas sacrificadas á ídolos, y 15.29 ver. 20. cp. 21.25.de sangre, y de ahogado, y de fornicación; de las cuales cosas si os guardareis, bien haréis. Pasadlo bien.

30 Ellos entonces enviados, descendieron á 15.30 ver. 22Antioquía; y juntando la multitud, dieron la carta.

31 La cual, como leyeron, fueron gozosos de la consolación.

32 Judas también y Silas, como ellos también eran 15.32 cp. 11.27.profetas, consolaron y 15.32 ver. 41confirmaron á los hermanos con abundancia de palabra.

33 Y pasando allí algún tiempo, fueron enviados de los hermanos á los apóstoles en paz.

34 Mas á 15.34 cp. 16.19 y 17.4 y 18.5. 2 Co. 1.19. 1 Ts. 1.1. 2 Ts. 1.1. 1 P. 5.12.Silas pareció bien el quedarse allí.

35 Y Pablo y Bernabé se estaban en Antioquía, enseñando la palabra del Señor y anunciando el evangelio con otros muchos.

36 Y después de algunos días, Pablo dijo á Bernabé: Volvamos á visitar á los hermanos 15.36 cp. 13.4,13,14,51 y 14.1,6,24,25.por todas las ciudades en las cuales hemos anunciado la palabra del Señor, cómo están.

37 Y Bernabé quería que tomasen consigo á 15.37 cp. 12.12.Juan, el que tenía por sobrenombre Marcos;

38 Mas á Pablo no le parecía bien llevar consigo 15.38 cp. 13.13.al que se había apartado de ellos desde Pamphylia, y no había ido con ellos á la obra.

39 Y hubo tal contención entre ellos, que se apartaron el uno del otro; y 15.39 Col. 4.10.Bernabé tomando á Marcos, navegó á 15.39 cp. 4.36.Cipro.

40 Y Pablo escogiendo á 15.40 ver. 34Silas, partió 15.40 cp. 14.26.encomendado de los hermanos á la gracia del Señor.

41 Y anduvo la 15.41 ver. 23Siria y la Cilicia, 15.41 ver. 32. cp. 16.5.confirmando á las iglesias.

Veja também