Pular para o conteúdo
Publicidade

Hebreus 3

RV

1 Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus, 2 han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus. 3 For denne er aktet meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv. 4 Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud; 5 og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales, 6 men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden.

7 Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst, 8 da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, fristelsesdagen i ørkenen, 9 hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig prøve, enda de mine gjerninger i firti år; 10 derfor harmedes jeg denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier, 11 jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile! 12 Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, han faller fra den levende Gud; 13 men forman hverandre hver dag, lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik; 14 for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden. 15 Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, 16 hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses? 17 Og hvem var det han harmedes i firti år? var det ikke dem som hadde syndet, deres kropper falt i ørkenen? 18 Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro? 19 ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.

1 POR tanto, hermanos santos, participantes de 3.1 Fil. 3.14.la vocación celestial, considerad 3.1 Jn. 20.21.al Apóstol y 3.1 cp. 2.17 y 4.14,15 y 5.5,10, etc.Pontífice de nuestra 3.1 1 Ti. 6.13.profesión, Cristo Jesús;

2 El cual es fiel al que le constituyó, como también lo fué Moisés sobre toda su casa.

3 Porque de tanto mayor gloria que Moisés éste es estimado digno, cuanto 3.3 Mt. 16.18.tiene mayor dignidad que la casa el que la fabricó.

4 Porque toda casa es edificada de alguno: mas el que crió todas las cosas es Dios.

5 Y Moisés á la verdad fué fiel sobre toda su casa, como 3.5 Ex. 14.31. Nm. 12.7.siervo, 3.5 Dt. 18.15,18,19.para testificar lo que se había de decir;

6 Mas Cristo como 3.6 cp. 1.2,8 y 5.8 y 7.3,28.hijo, sobre su casa; 3.6 1 Ti. 3.15. 1 P. 2.5.la cual casa somos nosotros, si hasta el cabo 3.6 ver. 14retuviéremos firme la confianza y la gloria 3.6 Ro. 5.2. cp. 6.11,18de la esperanza.

7 Por lo cual, 3.7 Hch. 1.16. cp. 9.8como dice el Espíritu Santo:

3.7 Sal. 95.7-11. Si oyereis hoy su voz,

8 No endurezcáis vuestros corazones

Como en la provocación, en el día de la tentación en el desierto,

9 Donde me tentaron vuestros padres; me probaron,

Y vieron mis obras cuarenta años.

10 A causa de lo cual me enemisté con esta generación,

Y dije: Siempre divagan ellos de corazón,

Y no han conocido mis caminos.

11 Juré, pues, en mi ira:

No entrarán en mi reposo.

12 Mirad, hermanos, que en ninguno de vosotros haya corazón malo de incredulidad para apartarse del Dios vivo:

13 Antes 3.13 cp. 10.24,25.exhortaos los unos á los otros cada día, entre tanto que se dice Hoy; porque ninguno de vosotros se endurezca 3.13 Ro. 7.11.con engaño de pecado:

1 Peligros de la incredulidad.

2 El verdadero reposo.

14 Porque participantes de Cristo somos hechos, con tal que 3.14 ver. 6conservemos firme hasta el fin el principio de nuestra confianza;

15 Entre tanto que se dice:

Si oyereis 3.15 ver. 7hoy su voz,

No endurezcáis vuestros corazones, como en la provocación.

16 Porque algunos de los 3.16 Nm. 14.2,4,11,24,30. Dt. 1.34,36,38.que habían salido de Egipto con Moisés, habiendo oído, provocaron, aunque no todos.

17 Mas ¿con cuáles estuvo enojado cuarenta años? ¿No fué con los que pecaron, 3.17 1 Co. 10.5.cuyos cuerpos cayeron en el desierto?

18 ¿Y á quiénes juró que no entrarían en su reposo, sino á aquellos que no obedecieron?

19 Y 3.19 cp. 4.6,11.vemos que no pudieron entrar á causa de incredulidad.

Veja também