1 *Ve de sorgløse på Sion

og de trygge på Samarias fjell,

de gjeveste av det fremste folkeslaget,

de som Israels hus vender seg til.

2 *Dra til Kalne og se,

gå derfra til Hamat-Rabba

og dra ned til Gat i Filisterland!

Er dere bedre enn disse rikene?

Har de et større område enn dere?

3 *Dere vil jage ulykkesdagen bort,

men setter vold i høysetet.

4 *De ligger på elfenbensbenker

og strekker seg på divaner,

de spiser lam fra saueflokken

og gjøkalver fra buskapen.

5 *De skråler til harpespill

som om de var David,

og regner instrumentene hans for sine.

6 *De drikker vin av offerskåler

og smører seg med den fineste olje,

men lider ikke under Josefs sammenbrudd.

7 *Derfor skal de nå drives i eksil,

fremst blant de bortførte.

Da blir det slutt på festsamlingene

der de ligger og drar seg.

8 *Herren Gud har sverget ved seg selv,

sier Herren, hærskarenes Gud:

Jeg avskyr Jakobs stolthet

og hater borgene der.

Jeg utleverer byen og alt som er i den.

9 Er det ti overlevende i et hus, skal de dø.

10 Når en venn eller slektning bærer knoklene ut av huset,

spør han den som er innerst i huset:

«Er det flere igjen hos deg?»

Og han svarer: «Ingen.»

Da sier han: «Hysj!»

for Herrens navn må ikke nevnes.

11 Se, Herren befaler,

han slår det store huset i stykker

og det lille huset i biter.

12 *Løper vel hester opp bratte fjellet,

pløyer man det med okser?

Men dere gjør retten om til gift

og rettferds frukt til malurt.

13 *Dere gleder dere over Lo-Dabar og sier:

«Sannelig, med vår egen kraft tok vi Karnajim.»

14 **Se, nå reiser jeg et folk

mot deg, Israels hus,

sier Herren, hærskarenes Gud.

De skal undertrykke dere

fra Lebo-Hamat til Araba-bekken.