Første samling

(Kap. 1–9)

1 *1 Kong 3,12;4,29–34; Fork kap. 1–2Ordspråk fra Salomo, sønn av David og konge i Israel.

2 Til å gi kunnskap om visdom og formaning,

til å forstå forstandige ord,

3 til å ta imot formaning som gir innsikt

om ærlighet, rettferd og rett,

4 til å gi uvitende vett

og den unge kunnskap og omtanke.

5 Den vise skal lytte og øke sin lærdom,

den kloke lære å bruke sin tanke

6 så han forstår ordspråk og bildetale,

vismenns ord og gåter.

7 *Job 28,28;Sal 111,10;Ordsp 2,5;9,10;15,33Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap,

de dumme forakter formaning og visdom.

8 *6,20;23,22Lytt, min sønn, til din fars formaning,

forkast ikke rettledning fra din mor!

9 For det er en vakker krans om hodet,

et kjede som pryder halsen din.

10 * 1,10 Min sønn Slik taler visdomslæreren til eleven sin. Min sønn, følg ikke syndere om de lokker deg,

11 *Mi 7,2om de sier: «Bli med oss,

vi legger oss på lur etter blod,

vi setter feller for uskyldige uten grunn.

12 Som dødsriket sluker vi dem levende

og hele, lik dem som går i graven.

13 Alle slags kostbarheter skal vi få tak i,

fylle våre hus med røvet gods.

14 Våg du lykken din hos oss,

så skal vi ha felles kasse.»

15 Slå ikke følge med dem, min sønn,

sett ikke foten på deres stier!

16 *6,18;Jes 59,7Foten deres løper lett etter det som er ondt,

og de er snare til å utøse blod.

17 For det er nytteløst å spenne ut nettet

mens fuglene ser det.

18 Men de ligger på lur etter sitt eget blod,

de setter feller for seg selv.

19 *15,27;1 Tim 6,10Slik går det med alle som jakter på vinning,

den tar livet av sin eier.

20 *8,1;9,3* 1,20 Visdommen I flere avsnitt i kap. 1–9 fremtrer Visdommen som en egen skikkelse, en stemme som taler på Guds vegne. Det hebr. ordet for «visdom» er et hunkjønnsord, og Visdommen skildres som en kvinneskikkelse. Visdommen roper høyt på gaten,

lar stemmen lyde på alle torg.

21 * 1,21 byportene var også møtesteder for rådslagninger og rettsforhandlinger. Jf. Rut 4,1ff. Hun roper ut midt i larmen,

tar til orde ved byportene:

22 *Sal 94,8Dere uvitende, hvor lenge

skal dere elske uvitenhet?

Hvor lenge skal spotterne nyte sin spott

og dårene hate kunnskap?

23 Vend dere hit når jeg taler til rette!

Da lar jeg min pust strømme ut til dere

og kunngjør ordene mine for dere.

24 *Jes 65,12;66,4;Jer 7,13Jeg ropte, men dere ville ikke høre,

strakte hånden ut, men ingen lyttet.

25 Dere kastet alle mine råd til side,

ville ikke lytte da jeg talte til rette.

26 Derfor skal jeg le når ulykken rammer,

og spotte når dere blir slått av redsel,

27 når redsel kommer som et uvær

og ulykke som en storm,

når nød og trengsel kommer over dere.

28 *Jes 59,2;Jer 11,11;Am 8,11f;Joh 7,34Da skal de rope, men jeg svarer ikke,

de skal lete, men ikke finne meg.

29 For de hatet kunnskap,

de valgte ikke å frykte Herren,

30 de ville ikke ha mitt råd,

viste ingen respekt da jeg talte til rette.

31 *Jes 3,10fDerfor skal de smake frukten av sin ferd,

bli mette av sine egne planer.

32 Den uvitende vender seg bort og mister livet,

dåren er sorgløs og går til grunne.

33 Men den som hører på meg, bor trygt,

i ro uten redsel for noe ondt.