世上福乐不能满足人心
1 我看见日光之下有一件憾事,重压在世人身上。2 蒙 神赐予财富、资产和荣誉的人,心里所愿的,都一无所缺,可是 神使他无力享用,反而有外人来享用。这是虚空,也是祸患。
3 人如果生下百子,活了许多岁数,年日长久,但是心里不因美物满足,又得不到安葬,我以为流产的胎比他还好。4 因为这胎虚虚而来,暗暗而去,黑暗把他的名字遮蔽了。5 这胎既看不见天日,又一无所知,就比那人更得安息。6 那人即使活了一千年,再活一千年,也享受不到甚么;他们两者不是都归一个地方吗?
7 人的一切劳碌都为口腹,他的心却还是填不满。8 智慧人比愚昧人有甚么长处呢?穷人在众人面前知道怎样行事为人,又有甚么长处呢?9 眼睛看见的,胜过心中想望的。这也是虚空,也是捕风。
10 已经存在的,早已有了名称;大家都知道人是怎样的;人绝对无法与比自己强的抗辩。11 因为话语增多,虚空也增多,这对人有甚么益处呢?12 在虚空、消逝如影的人生,短暂的日子里,有谁知道甚么是对人有益处呢?谁能告诉人他死后在日光之下会发生甚么事呢?
1 Det er en ulykke som jeg har sett under solen, og som hviler tungt på mennesket: 2 Når Gud gir en mann rikdom og skatter og ære, så han for sin del ikke fattes noget som han attrår, men Gud ikke setter ham i stand til å nyte godt av det, men en fremmed mann får nyte det, så er det tomhet og en ond lidelse. 3 Om en mann får hundre barn og lever i mange år, så tallet på hans levedager blir stort, men hans sjel ikke mettes av det gode, og han heller ikke får nogen jordeferd, da sier jeg: Et ufullbåret foster er bedre faren enn han.
4 For som et intet kom det til verden, og i mørke går det bort, og med mørke blir dets navn skjult, 5 og det har hverken sett eller kjent solen; det har mere ro enn han. 6 Og om han så hadde levd tusen år to ganger, men ikke nytt noget godt(-)går ikke alt til ett sted?
7 Alt menneskets strev er for hans munn, og allikevel blir hans attrå aldri tilfredsstilt;
8 for hvad fortrin har den vise fremfor dåren? Hvad fortrin har den fattige som vet å skikke sig blandt de levende? 9 Bedre er det at øinene dveler ved det en har, enn at sjelen farer urolig om; også det er tomhet og jag efter vind.
10 Hvad der er blitt til, er for lenge siden nevnt med navn, {av Gud} og det er kjent hvad et menneske skal bli; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn han;
11 for der er mange ord som bare øker tomheten(-)hvad gagn har mennesket av det?
12 For hvem vet hvad som gagner et menneske i livet, i alle hans tomme levedager, dem han tilbringer som en skygge? For hvem kan si et menneske hvad som skal hende under solen efter hans tid?