摩西和亚伦首次见法老
1 后来,摩西和亚伦去对法老说:"耶和华以色列的 神这样说:让我的人民离开这里,叫他们可以在旷野向我守节。"2 法老回答:"耶和华是谁,我要听他的话,让以色列人离开呢?我不认识耶和华,也不让以色列人离开。"3 他们说:"希伯来人的 神遇见了我们;求你让我们走三天的路程到旷野去,献祭给耶和华我们的 神,免得他用瘟疫或刀剑击杀我们。"4 埃及王对他们说:"摩西、亚伦哪,你们为甚么使人民懒惰不作工呢?去挑你们的担子吧。"5 法老又说:"你看,现在这地的民很多,你们竟叫他们歇下担子?"6 就在那天,法老吩咐众民的督工和首领说:7 "你们不要像往日一样再把草给人民做砖,叫他们自己去捡草。8 他们往日做砖的数量,你们还是向他们要,一点也不可减少,因为他们是懒惰的,所以他们才呼喊说:‘让我们去献祭给我们的 神。’9 你们要把更重的工作加在这些人的身上,好使他们专心作工,不听谎言。"
加重迫害以色列人
10 众民的督工和首领出来,告诉人民说:"法老这样说:‘我不再给你们草。11 你们自己能在哪里找到草,就到哪里去捡吧,但你们的工作一点也不可减少。’"12 于是,人民就分散到埃及全地,去拾禾秸作草。13 督工们催着说:"你们的工作,每天的本分,要在当天完成,像以前有草的时候一样。"14 法老的督工责打他们派定的以色列人的首领,说:"你们昨天今天为甚么没有做完指定要你们做的砖,像往日一样呢?"
15 以色列人的首领就来,向法老呼求说:"你为甚么这样待你的仆人呢?16 没有草给你的仆人,但他们对我们说:‘你们做砖吧!’看哪,你的仆人受了责打,其实这是你自己人民的错。"17 法老说:"你们确实是懒惰的,所以你们才说:‘让我们去献祭给耶和华。’18 现在你们去作工吧;草是不给你们的,砖却要如数交上。"19 以色列人的首领因有命令说:"你们每天本分要做的砖数不可减少",就知道自己有祸了。
摩西和亚伦受责
20 他们从法老那里出来的时候,遇见摩西和亚伦,正在站着等候他们,21 就对他们说:"愿耶和华鉴察你们,审判你们,因为你们使我们的香气在法老眼前和他的臣仆眼前都发臭了,把刀放在他们的手里来杀我们。"
22 摩西回到耶和华那里,说:"主啊!你为甚么苦待这人民呢?为甚么差派我呢?23 自从我到法老那里,奉你的名说话以来,他就苦待这人民,你一点也没有拯救你自己的人民。"
1 Derefter gikk Moses og Aron inn til Farao og sa: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk fare, så de kan holde høitid for mig i ørkenen! 2 Men Farao sa: Hvem er Herren som jeg skal lyde og la Israel fare? Jeg kjenner ikke Herren, og heller ikke vil jeg la Israel fare.
3 Da sa de: Hebreernes Gud har møtt oss; la oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke skal slå oss med pest eller sverd!
4 Men kongen i Egypten sa til dem: Hvorfor vil I, Moses og Aron, dra folket fra dets arbeid? Gå og gjør det I skal! 5 Så sa Farao: Se, folket er nu blitt altfor tallrikt i landet, og så vil I dra dem bort fra det de har å gjøre! 6 Og samme dag bød Farao arbeidsfogdene og opsynsmennene over folket og sa: 7 I skal ikke mere gi folket halm til teglarbeidet, som før; de skal selv gå og sanke sig halm. 8 Men den samme mengde teglsten som de før har gjort, skal I pålegge dem; I skal ikke avkorte noget i deres arbeid. For de er dovne; derfor skriker de og sier: La oss gå og ofre til vår Gud! 9 Legg tungt arbeid på disse mennesker, så de har nok med det og ikke hører efter løgnaktige ord!
10 Da gikk arbeidsfogdene og opsynsmennene ut og sa til folket: Så sier Farao: Jeg gir eder ikke lenger halm.
11 Gå selv og finn eder halm, hvor I kan; Men i eders arbeid skal det ikke avkortes noget. 12 Da spredte folket sig over hele Egyptens land for å sanke stubber til å bruke istedenfor halm. 13 Men arbeidsfogdene drev på og sa: Gjør eders arbeid ferdig, fullt dagsverk for hver dag, likesom dengang I hadde halm. 14 Og opsynsmennene som Faraos arbeidsfogder hadde satt over Israels barn, fikk hugg, og arbeidsfogdene sa til dem: Hvorfor har I ikke gjort ferdig den fastsatte mengde teglsten, likesom før, hverken igår eller idag?
15 Da gikk opsynsmennene over Israels barn til Farao og klaget høilydt for ham og sa: Hvorfor gjør du således med dine tjenere?
16 Dine tjenere får ikke halm, og allikevel sier de til oss: Gjør tegl! Og så får dine tjenere hugg, enda det er ditt eget folk som har skylden. 17 Men han sa: Dovne er I, dovne! Derfor sier I: Vi vil gå og ofre til Herren. 18 Så gå nu og arbeid! Halm får I ikke, men den fastsatte mengde tegl skal I komme med. 19 Israels barns opsynsmenn så at de var ille farne, da det blev sagt til dem: I skal ikke avkorte noget i den teglsten I skal ha ferdig(-)fullt dagsverk for hver dag! 20 Og da de kom ut fra Farao, møtte de Moses og Aron, som stod og ventet på dem.
21 Og de sa til dem: Herren hjemsøke eder og dømme eder fordi I har ført oss i vanrykte hos Farao og hans tjenere, så I har gitt dem sverd i hånden til å slå oss ihjel. 22 Da vendte Moses sig igjen til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort så ille med dette folk? Hvorfor har du sendt mig? 23 For fra den stund jeg gikk inn til Farao for å tale i ditt navn, har han gjort ille mot dette folk, og du har aldeles ikke hjulpet ditt folk.