1 Călcaţi pe urmele mele, întrucît şi eu calc pe urmele lui Hristos.

2 Vă laud că în toate privinţele vă aduceţi aminte de mine, şi că ţineţi învăţăturile întocmai cum vi le-am dat.

3 Dar vreau să ştiţi că Hristos este Capul oricărui bărbat; că bărbatul este capul femeii, şi că Dumnezeu este capul lui Hristos.

4 Orice bărbat, care se roagă sau prooroceşte cu capul acoperit, îşi necinsteşte Capul său.

5 Dimpotrivă, orice femeie care se roagă sau prooroceşte cu capul desvălit, îşi necinsteşte capul ei, pentrucă este ca una care ar fi rasă.

6 Dacă o femeie nu se învăleşte, să se şi tundă! Iar, dacă este ruşine pentru o femeie să fie tunsă ori rasă, să se învălească.

7 Bărbatul nu este dator să-şi acopere capul, pentrucă el este chipul şi slava lui Dumnezeu, pe cînd femeia este slava bărbatului.

8 În adevăr, nu bărbatul a fost luat din femeie, ci femeia din bărbat;

9 şi nu bărbatul a fost făcut pentru femeie, ci femeia pentru bărbat.

10 De aceea femeia, din pricina îngerilor, trebuie să aibă pe cap un semn al stăpînirii ei.

11 Totuş, în Domnul, femeia nu este fără bărbat, nici bărbatul fără femeie.

12 Căci dacă femeia este din bărbat, tot aşa şi bărbatul prin femeie, şi toate sînt dela Dumnezeu.

13 Judecaţi voi singuri: este cuviincios ca o femeie să se roage lui Dumnezeu desvălită?

14 Nu vă învaţă chiar şi firea că este ruşine pentru un bărbat să poarte părul lung,

15 pe cînd pentru o femeie este o podoabă să poarte părul lung? Pentru că părul i -a fost dat ca învălitoare a capului.

16 Dacă iubeşte cineva cearta de vorbe, noi n'avem un astfel de obicei şi nici Bisericile lui Dumnezeu.

17 Vă dau aceste învăţături, dar nu vă laud pentrucă vă adunaţi laolaltă nu ca să vă faceţi mai buni, ci ca să vă faceţi mai răi.

18 Mai întîi de toate, aud că atunci cînd veniţi la adunare, între voi sînt desbinări. Şi în parte o cred,

19 căci trebuie să fie şi partide între voi, ca să iasă la lumină cei găsiţi buni.

20 Cînd vă adunaţi dar în acelaş loc, nu este cu putinţă să mîncaţi cina Domnului.

21 Fiindcă atunci cînd staţi la masă, fiecare se grăbeşte să-şi ia cina adusă de el, înaintea altuia; aşa că unul este flămînd, iar altul este beat.

22 Ce? N'aveţi case pentruca să mîncaţi şi să beţi acolo? Sau dispreţuiţi Biserica lui Dumnezeu, şi vreţi să faceţi de ruşine pe cei ce n'au nimic? Ce să vă zic? Să vă laud? În privinţa aceasta nu vă laud.

23 Căci am primit dela Domnul ce v'am învăţat; şi anume că, Domnul Isus, în noaptea în care a fost vîndut, a luat o pîne.

24 Şi, după ce a mulţămit lui Dumnezeu, a frînt -o, şi a zis: ,,Luaţi, mîncaţi; acesta este trupul Meu, care se frînge pentru voi; să faceţi lucrul acesta spre pomenirea Mea.``

25 Tot astfel, după cină, a luat paharul, şi a zis: ,,Acest pahar este legămîntul cel nou în sîngele Meu; să faceţi lucrul acesta spre pomenirea Mea, oridecîte ori veţi bea din el.``

26 Pentrucă, oridecîteori mîncaţi din pînea aceasta şi beţi din paharul acesta, vestiţi moartea Domnului, pînă va veni El.

27 De aceea, oricine mănîncă pînea aceasta sau bea paharul Domnului în chip nevrednic, va fi vinovat de trupul şi sîngele Domnului.

28 Fiecare să se cerceteze dar pe sine însuş, şi aşa să mănînce din pînea aceasta şi să bea din paharul acesta.

29 Căci cine mănîncă şi bea, îşi mănîncă şi bea osînda lui însuş, dacă nu deosebeşte trupul Domnului.

30 Din pricina aceasta sînt între voi mulţi neputincioşi şi bolnavi, şi nu puţini dorm.

31 Dacă ne-am judeca singuri, n'am fi judecaţi.

32 Dar cînd sîntem judecaţi, sîntem pedepsiţi de Domnul, ca să nu fim osîndiţi odată cu lumea.

33 Astfel, fraţii mei, cînd vă adunaţi să mîncaţi, aşteptaţi-vă unii pe alţii.

34 Dacă -i este foame cuiva, să mănînce acasă, pentruca să nu vă adunaţi spre osîndă. Celelate lucruri le voi rîndui cînd voi veni.

1 Bli mine efterfølgere, likesom jeg efterfølger Kristus! / [1KO 11, 1 er i trykte bøker plassert på slutten av kapittel 10.]

2 Jeg roser eder for at I kommer mig i hu i alle ting og holder fast ved mine forskrifter, således som jeg gav eder dem.

3 Men jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hoved, og mannen er kvinnens hoved, og Gud er Kristi hoved.

4 Hver mann som beder eller taler profetisk med noget på hodet, vanærer sitt hode;

5 men hver kvinne som beder eller taler profetisk med utildekket hode, vanærer sitt hode; for det er aldeles det samme som om hun var raket.

6 For hvis en kvinne ikke tildekker sig, da la henne også klippe håret av; men er det usømmelig for en kvinne å klippe eller rake av sig håret, da la henne tildekke sig.

7 For en mann skal ikke tildekke sitt hode, eftersom han er Guds billede og ære; men kvinnen er mannens ære.

8 For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen er av mannen;

9 mannen blev jo heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.

10 Derfor bør kvinnen ha et undergivenhets-tegn på sitt hode for englenes skyld.

11 Dog, i Herren er hverken kvinnen noget fremfor mannen eller mannen noget fremfor kvinnen;

12 for likesom kvinnen er av mannen, så er også mannen ved kvinnen, og alt er av Gud.

13 Døm hos eder selv: passer det sig at en kvinne beder til Gud med utildekket hode?

14 Lærer ikke endog selve naturen eder at dersom en mann lar håret vokse langt, er det ham til vanære,

15 men dersom en kvinne lar håret vokse langt, er det henne til ære? for det lange hår er gitt henne til slør.

16 Men dersom nogen vil være trettekjær, da har ikke vi en sådan skikk, heller ikke Guds menigheter.

17 Men idet jeg påbyder dette, roser jeg ikke at I kommer sammen, ikke til det bedre, men til det verre.

18 For for det første, når I kommer sammen i menighets-samling, hører jeg at det er splid iblandt eder, og for en del tror jeg det;

19 for det må være partier iblandt eder, forat de ekte kan bli åpenbare iblandt eder.

20 Når I altså kommer sammen, da blir det ikke Herrens nattverd I eter;

21 for idet I eter, tar hver på forhånd sin egen mat, og den ene er hungrig, og den annen er drukken.

22 Har I da ikke hus til å ete og drikke i? eller forakter I Guds menighet og vanærer dem som intet har? Hvad skal jeg si til eder? skal jeg rose eder? I dette roser jeg eder ikke.

23 For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt eder, at den Herre Jesus i den natt da han blev forrådt, tok et brød,

24 takket og brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for eder; gjør dette til minne om mig!

25 Likeså også kalken efter aftensmåltidet, idet han sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som I drikker den, til minne om mig!

26 For så ofte som I eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner I Herrens død, inntil han kommer.

27 Derfor, hver som eter brødet eller drikker Herrens kalk uverdig, han blir skyldig i Herrens legeme og blod.

28 Men hvert menneske prøve sig selv, og så ete han av brødet og drikke av kalken!

29 for den som eter og drikker, han eter og drikker sig selv til dom dersom han ikke gjør forskjell på Herrens legeme.

30 Derfor er det mange skrøpelige og syke iblandt eder, og mange sovner inn.

31 Men dersom vi dømte oss selv, blev vi ikke dømt;

32 men når vi dømmes, da refses vi av Herren, forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden.

33 Derfor, mine brødre, når I kommer sammen for å ete, da del med hverandre;

34 og hvis nogen hungrer, da ete han hjemme, forat I ikke skal komme sammen til dom! Det annet skal jeg foreskrive når jeg kommer.