1 Iosafat a avut bogăţii şi slavă din belşug, şi s'a încuscrit cu Ahab.

2 După cîţiva ani, s'a pogorît la Ahab în Samaria. Ahab a tăiat pentru el şi pentru poporul care era cu el un mare număr de oi şi boi, şi l -a rugat să se suie la Ramot din Gallad.

3 Ahab, împăratul lui Israel, a zis lui Iosafat, împăratul lui Iuda: ,,Vrei să vii cu mine la Ramot în Galaad?`` Iosafat i -a răspuns: ,,Eu ca tine, şi poporul meu ca poporul tău, vom merge la luptă împotriva lui cu tine.``

4 Apoi Iosafat a zis împăratului lui Israel: ,,Întreabă acum, te rog, cuvîntul Domnului.``

5 Împăratul lui Israel a strîns pe prooroci, în număr de patru sute, şi le -a zis: ,,Să ne ducem la luptă împotriva Ramotului din Galaad, sau să-mi văd de treabă?`` Şi ei au răspuns: ,,Suie-te, şi Dumnezeu o va da în mînile împăratului.``

6 Dar Iosafat a zis: ,,Nu mai este aici nici un prooroc al Domnului, prin care să -L putem întreba?``

7 Împăratul lui Israel a răspuns lui Iosafat: ,,Mai este un om prin care am putea să întrebăm pe Domnul; dar îl urăsc, căci nu-mi prooroceşte nimic bun, nu prooroceşte niciodată decît rău: este Mica, fiul lui Imla.`` Şi Iosafat a zis: ,,Să nu vorbească aşa împăratul!``

8 Atunci împăratul lui Israel a chemat un dregător, şi i -a zis: ,,Trimete să vină îndată Mica, fiul lui Imla.``

9 Împăratul lui Israel şi Iosafat, împăratul lui Iuda, şedeau fiecare pe scaunul lui de domnie, îmbrăcaţi cu hainele lor împărăteşti; şedeau în locul de la intrarea porţii Samariei. Şi toţi proorocii prooroceau înaintea lor.

10 Zedechia, fiul lui Chenaana, îşi făcuse nişte coarne de fer, şi a zis: ,,Aşa vorbeşte Domnul: ,,Cu aceste coarne, vei bate pe Sirieni pînă îi vei nimici.``

11 Şi toţi proorocii au proorocit la fel, zicînd: ,,Suie-te la Ramot în Galaad, căci vei avea izbîndă şi Domnul o va da în mînile împăratului.``

12 Solul care se dusese să cheme pe Mica, i -a vorbit aşa: ,,Iată, proorocii cu un gînd proorocesc de bine împăratului; cuvîntul tău să fie dar ca şi cuvîntul fiecăruia din ei! Vesteşte de bine!``

13 Mica a răspuns: ,,Viu este Domnul că voi vesti ce va spune Dumnezeul meu.``

14 Cînd a venit la împărat, împăratul i -a zis: ,,Mica, să ne ducem la luptă împotriva Ramotului din Galaad, sau să-mi văd de treabă?`` El a răspuns: ,,Suiţi-vă! Căci veţi avea izbîndă, şi vor fi daţi în mînile voastre.``

15 Şi împăratul i -a zis: ,,De cîte ori va trebui să te pun să juri că nu-mi vei spune decît adevărul în Numele Domnului?``

16 Mica a răspuns: ,,Văd tot Israelul risipit pe munţi, ca nişte oi cari n'au păstor; şi Domnul a zis: ,,Oamenii aceştia n'au stăpîn, fiecare să se întoarcă în pace acasă!``

17 Împăratul lui Israel a zis lui Iosafat: ,,Nu ţi-am spus eu? El nu-mi prooroceşte nimic bun, nu-mi prooroceşte decît rău.``

18 Şi Mica a zis: ,,Ascultaţi dar cuvîntul Domnului! Am văzut pe Domnul stînd pe scaunul Său de domnie, şi toată oastea cerurilor stînd la dreapta şi la stînga Lui.

19 Şi Domnul a zis: ,,Cine va amăgi pe Ahab, împăratul lui Israel, ca să se suie la Ramot în Galaad şi se peară acolo?`` Au răspuns unul într'un fel, altul într'altul.

20 Şi un duh a venit şi s'a înfăţişat înaintea Domnului, şi a zis: ,,Eu îl voi amăgi.`` Domnul i -a zis: ,Cum?`

21 ,Voi ieşi,` a răspuns el, ,şi voi fi un duh de minciună în gura tuturor proorocilor lui.` Domnul a zis: ,,Îl vei amăgi, şi vei izbuti; ieşi, şi fă aşa.``

22 Şi acum, iată că Domnul a pus un duh de minciună în gura proorocilor tăi cari sînt de faţă. Dar Domnul a vorbit rău împotriva ta.``

23 Atunci Zedechia, fiul lui Chenaana, apropiindu-se, a lovit pe Mica peste obraz, şi a zis: ,,Pe ce drum a ieşit duhul Domnului din mine ca să-ţi vorbească?``

24 Mica a răspuns: ,,Vei vedea în ziua cînd vei umbla, din odaie în odaie, ca să te ascunzi.``

25 Împăratul lui Israel a zis: ,,Luaţi pe Mica, şi duceţi -l la Amon, căpetenia cetăţii, şi la Ioas, fiul împăratului.

26 Şi spuneţi: ,,Aşa vorbeşte împăratul: ,,Băgaţi pe omul acesta în temniţă, şi hrăniţi -l cu pînea şi cu apa întristării, pînă mă voi întoarce în pace.``

27 Şi Mica a zis: ,,Dacă te vei întoarce în pace, n'a vorbit Domnul prin mine!`` Apoi a mai zis: ,,Voi, toate popoarele, auziţi!``

28 Împăratul lui Israel şi Iosafat, împăratul lui Iuda, s'au suit la Ramot în Galaad.

29 Împăratul lui Israel a zis lui Iosafat: ,,Vreau să-mi schimb hainele ca să mă duc la luptă; dar tu, îmbracă-te cu hainele tale.`` Şi împăratul lui Israel şi -a schimbat hainele, şi s'au dus la luptă.

30 Împăratul Siriei dăduse următoarea poruncă mai marilor peste carăle lui: ,,Să nu vă luptaţi nici cu cel mic nici cu cel mare, ci să vă luptaţi numai cu împăratul lui Israel.``

31 Cînd au zărit mai marii carălor pe Iosafat, au zis: ,,Este împăratul lui Israel.`` Şi l-au înconjurat ca să lupte cu el. Iosafat a scos un ţipăt. Domnul l -a ajutat, şi Dumnezeu i -a îndepărtat dela el.

32 Mai marii carălor, văzînd că nu era împăratul lui Israel, s'au depărtat de el.

33 Atunci un om a tras cu arcul la întîmplare, şi a lovit pe împăratul lui Israel între încheieturile armăturii. Împăratul a zis celui ce -i mîna carul: ,,Întoarce, şi scoate-mă din cîmpul de bătaie, căci sînt rănit.``

34 Lupta a fost înverşunată în ziua aceea. Împăratul lui Israel a stat în car, în faţa Sirienilor, pînă seara, şi a murit pela apusul soarelui.

1 Josafat vant stor rikdom og ære. Han inngikk svogerskap med Akab;

2 og nogen år efter drog han ned til Akab i Samaria, og Akab lot slakte småfe og storfe i mengde for ham og de folk han hadde med sig, og han tilskyndte ham til å dra op imot Ramot i Gilead.

3 Akab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: Vil du dra med mig til Ramot i Gilead? Han svarte: Som du, så jeg, og som ditt folk, så mitt folk - vi vil være med dig i krigen.

4 Og Josafat sa fremdeles til Israels konge: Søk dog først å få vite hvad Herren sier!

5 Da kalte Israels konge profetene sammen; det var fire hundre mann; og han spurte dem: Skal vi dra i strid mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: Dra op! Gud vil gi det i kongens hånd.

6 Men Josafat sa: Er her ikke nogen annen Herrens profet, så vi kunde spørre Herren til råds gjennem ham?

7 Israels konge svarte Josafat: Der er ennu en mann gjennem hvem vi kan spørre Herren til råds; men jeg hater ham fordi han ikke spår godt om mig, men bare ondt alle sine dager, det er Mika, Jimlas sønn. Josafat sa: Kongen skulde ikke si så!

8 Da kalte Israels konge på en av hoffolkene og sa: Skynd dig og hent Mika, Jimlas sønn!

9 Imens satt Israels konge og Josafat, Judas konge, i kongelig skrud, hver på sin trone, på en treskeplass ved inngangen til Samarias port; og alle profetene stod foran dem og fremsa sine spådommer.

10 Og Sedekias, Kena'anas sønn, gjorde sig horn av jern og sa: Så sier Herren: Med disse skal du stange syrerne til du får gjort ende på dem.

11 Og alle profetene spådde likedan og sa: Dra op til Ramot i Gilead! Så skal du ha lykke med dig, og Herren skal gi det i kongens hånd.

12 Og budet som var gått for å tilkalle Mika, sa til ham: Profetene spår med en munn godt for kongen; la nu også dine ord stemme overens med deres og spå godt!

13 Mika svarte: Så sant Herren lever: Hvad min Gud sier, det vil jeg tale.

14 Da han nu kom til kongen, sa kongen til ham: Mika! Skal vi dra i krig til Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? Han svarte: Dra op! Så skal I ha lykke med eder, og de skal gis i eders hånd.

15 Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg besverge dig at du ikke skal tale annet til mig enn sannhet i Herrens navn?

16 Da sa han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene likesom en fårehjord som ikke har hyrde; og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake i fred, hver til sitt hus!

17 Da sa Israels konge til Josafat: Var det ikke det jeg sa til dig: Han spår ikke godt om mig, men bare ondt?

18 Men Mika sa: Så hør da Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone og hele himmelens hær stå på hans høire og venstre side.

19 Og Herren sa: Hvem vil overtale Akab, Israels konge, til å dra op til Ramot i Gilead, så han faller der? og den ene sa så og den annen så.

20 Da gikk ånden* frem og stilte sig for Herrens åsyn og sa: Jeg skal overtale ham. Og Herren spurte ham: Hvorledes? / {* 1KG 22, 21.}

21 Han svarte: Jeg vil gå avsted og være en løgnens ånd i alle hans profeters munn. Da sa Herren: Ja, du skal overtale ham, og det skal også lykkes dig; gå avsted og gjør så!

22 Se, nu har Herren lagt en løgnens ånd i disse dine profeters munn, men Herren har varslet ulykke for dig.

23 Da trådte Sedekias, Kena'anas sønn, frem og slo Mika på kinnet og sa: På hvilken vei er Herrens Ånd gått over fra mig for å tale med dig?

24 Mika svarte: Det skal du få se den dag du flykter fra kammer til kammer for å skjule dig.

25 Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til byens høvedsmann Amon og til kongesønnen Joas

26 og si: Så sier kongen: Sett ham i fangehuset og la ham leve på fangekost til jeg kommer uskadd hjem igjen!

27 Mika sa: Kommer du uskadd hjem igjen, så har Herren ikke talt gjennem mig. Og han sa: Hør dette, I folk alle sammen!

28 Så drog Israels konge og Judas konge Josafat op til Ramot i Gilead.

29 Og Israels konge sa til Josafat: Jeg vil forklæ mig og så gå i striden; men ta du dine vanlige klær på! Så forklædde Israels konge sig, og de gikk i striden.

30 Men kongen i Syria hadde befalt sine vogn-høvedsmenn: I skal ikke stride mot nogen, hverken liten eller stor, bare mot Israels konge.

31 Da nu vogn-høvedsmennene så Josafat, sa de: Dette er Israels konge. Og de omringet ham for å stride. Da satte Josafat i et høit rop, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.

32 For da vogn-høvedsmennene så at det ikke var Israels konge, vendte de sig fra ham igjen.

33 Men en mann spente sin bue på lykke og fromme og traff Israels konge mellem brynjeskjørtet og brynjen. Da sa han til vognstyreren: Vend om og før mig ut av hæren! Jeg er såret.

34 Men striden blev stadig hårdere den dag, og Israels konge holdt sig opreist i vognen mot syrerne like til om aftenen; men på den tid solen gikk ned, døde han.