1 După aceea, Pavel a plecat din Atena, şi s'a dus la Corint.

2 Acolo a găsit pe un Iudeu, numit Acuila, de neam din Pont, venit de curînd din Italia, cu nevastă-sa Priscila, de oarece Claudiu poruncise ca toţi Iudeii să plece din Roma. A venit la ei.

3 Şi, fiindcă avea acelaş meşteşug, a rămas la ei, şi lucrau: meseria lor era facerea corturilor.

4 Pavel vorbea în sinagogă în fiecare zi de Sabat, şi îndupleca pe Iudei şi pe Greci.

5 Dar cînd au venit Sila şi Timotei din Macedonia, Pavel s'a dedat în totul propovăduirii, şi dovedea Iudeilor că Isus este Hristosul.

6 Fiindcă Iudeii i se împotriveau şi -l batjocoreau, Pavel şi -a scuturat hainele, şi le -a zis: ,,Sîngele vostru să cadă asupra capului vostru; eu sînt curat. Deacum încolo, mă voi duce la Neamuri.``

7 Şi după ce a ieşit de acolo, a intrat în casa unui om temător de Dumnezeu, numit Iust, a cărui casă era vecină cu sinagoga.

8 Dar Crisp, fruntaşul sinagogii, a crezut în Domnul împreună cu toată casa lui. Şi mulţi dintre Corinteni, cari auziseră pe Pavel, au crezut şi ei, şi au fost botezaţi.

9 Noaptea, Domnul a zis lui Pavel într'o vedenie: ,,Nu te teme; ci vorbeşte şi nu tăcea,

10 căci Eu sînt cu tine; şi nimeni nu va pune mîna pe tine, ca să-ţi facă rău: vorbeşte, fiindcă am mult norod în această cetate.``

11 Aici a rămas un an şi şase luni, şi învăţa printre Corinteni Cuvîntul lui Dumnezeu.

12 Pe cînd era Galion cîrmuitor al Ahaiei, Iudeii s'au ridicat cu un gînd împotriva lui Pavel, l-au dus înaintea scaunului de judecată,

13 şi au zis: ,,Omul acesta aţîţă pe oameni să se închine lui Dumnezeu într'un fel care este împotriva Legii.``

14 Pavel voia să înceapă vorba, cînd Galion a zis Iudeilor: ,,Dacă ar fi vorba de vreo faptă rea sau de vreo blestemăţie, v'aş asculta după cuviinţă, Iudeilor!

15 Dar dacă este vorba de neînţelegeri asupra unui cuvînt, asupra unor nume şi asupra Legii voastre, treaba voastră: eu nu vreau să fiu judecător peste aceste lucruri.``

16 Şi i -a alungat dela scaunul de judecată.

17 Atunci au pus toţi mîna pe Sosten, fruntaşul sinagogii, şi -l băteau înaintea scaunului de judecată, fără ca lui Galion să -i pese.

18 Pavel a mai rămas destul de multă vreme în Corint. În urmă, şi -a luat ziua bună dela fraţi, şi a plecat cu corabia spre Siria, împreună cu Priscila şi Acuila, după ce şi -a tuns capul în Chencrea, căci făcuse o juruinţă.

19 Au ajuns în Efes; şi Pavel a lăsat acolo pe însoţitorii lui. A intrat în sinagogă, şi a stat de vorbă cu Iudeii,

20 cari l-au rugat să rămînă la ei mai multă vreme. El însă n'a voit,

21 ci şi -a luat rămas bun dela ei, şi a zis: ,,Trebuie numaidecît ca sărbătoarea care vine, s'o fac în Ierusalim. Dacă va voi Dumnezeu, mă voi întoarce iarăş la voi.`` Şi a plecat din Efes.

22 S'a dat jos din corabie în Cezarea, s'a suit la Ierusalim, şi, dupăce a urat de bine Bisericii, s'a pogorît în Antiohia.

23 După ce a petrecut cîtăva vreme în Antiohia, Pavel a plecat, şi a străbătut din loc în loc ţinutul Galatiei şi Frigiei, întărind pe toţi ucenicii.

24 La Efes, a venit un Iudeu numit Apolo, de neam din Alexandria. Omul acesta avea darul vorbirii şi era tare în Scripturi.

25 El era învăţat în ce priveşte Calea Domnului, avea un duh înfocat, şi vorbea şi învăţa amănunţit pe oameni despre Isus, măcar că nu cunoştea decît botezul lui Ioan.

26 A început a vorbi cu îndrăzneală în sinagogă. Acuila şi Priscila, cînd l-au auzit, l-au luat la ei, şi i-au arătat mai cu deamăruntul Calea lui Dumnezeu.

27 Fiindcă el voia să treacă în Ahaia, fraţii l-au îmbărbătat să se ducă, şi au scris ucenicilor să -l primească bine. Cînd a ajuns, a ajutat mult, prin harul lui Dumnezeu, pe ceice crezuseră;

28 căci înfrunta cu putere pe Iudei înaintea norodului, şi le dovedea din Scripturi că Isus este Hristosul.

1 Derefter drog han fra Aten og kom til Korint.

2 Der fant han en jøde ved navn Akvilas, født i Pontus, som nylig var kommet fra Italia med sin hustru Priskilla, fordi Klaudius hadde påbudt at alle jøder skulde forlate Rom; dem gav han sig i lag med,

3 og da han drev samme håndverk, bodde han hos dem og arbeidet der; for de var teltmakere av håndverk.

4 Men hver sabbat holdt han samtaler i synagogen, og han overbeviste jøder og grekere.

5 Da nu Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, var Paulus helt optatt av å lære, idet han vidnet for jødene at Jesus er Messias.

6 Men da de stod imot og spottet, rystet han støvet av sine klær og sa til dem: Eders blod komme over eders eget hode! Jeg er ren; fra nu av går jeg til hedningene.

7 Så gikk han bort derfra, og tok inn i et hus som tilhørte en mann ved navn Justus, som dyrket Gud; hans hus lå like ved synagogen.

8 Men synagoge-forstanderen Krispus kom til troen på Herren med hele sitt hus, og mange av korintierne som hørte ham, kom til troen og lot sig døpe.

9 Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Frykt ikke, men tal, og ti ikke!

10 Jeg er med dig, og ingen skal røre dig for å gjøre dig ondt; for jeg har meget folk i denne by.

11 Så tok han ophold der i et år og seks måneder, og lærte Guds ord iblandt dem.

12 Men da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene sig alle som en mot Paulus og førte ham for domstolen og sa:

13 Denne opvigler folk til å dyrke Gud på annen vis enn loven byder.

14 Da nu Paulus skulde til å oplate munnen, sa Gallio til jødene: Var det nogen misgjerning eller slem udåd, I jøder, da hadde jeg hatt god grunn til å høre tålmodig på eder;

15 men er det spørsmål om en lære og om navn og om eders lov, da får det bli eders sak; dommer i disse ting vil jeg ikke være.

16 Og han drev dem bort fra domstolen.

17 Men da tok de alle fatt på synagoge-forstanderen Sostenes og slo ham midt for domstolen; og Gallio brydde sig ikke noget om alt dette.

18 Paulus blev der da ennu en lang tid; så sa han farvel til brødrene og seilte avsted til Syria og i følge med ham Priskilla og Akvilas efterat han i Kenkreæ hadde klippet sitt hår; for han hadde et løfte på sig.

19 Så kom de til Efesus; der lot han de andre bli tilbake, og selv gikk han inn i synagogen og gav sig i samtale med jødene.

20 Da de bad ham bli der lenger, samtykte han ikke,

21 men sa farvel til dem og sa: Jeg vil komme til eder en annen gang, om Gud så vil. Så seilte han fra Efesus

22 og kom til Cesarea; derefter drog han op og hilste på menigheten, og drog så ned til Antiokia.

23 Da han hadde vært der nogen tid, drog han ut, og vandret gjennem det galatiske land og Frygia fra ende til annen og styrket alle disiplene.

24 Men det var en jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, en vel talende mann, som kom til Efesus; han var sterk i skriftene.

25 Han var oplært i Herrens vei, og da han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes' dåp.

26 Og han begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, tok de ham til sig og la Guds vei nøiere ut for ham.

27 Da han nu vilde dra videre til Akaia, tilskyndte brødrene ham, og skrev til disiplene der om å ta imot ham. Og da han kom dit, blev han ved Guds nåde til stort gagn for de troende;

28 for med kraft målbandt han jødene offentlig, idet han viste av skriftene at Jesus er Messias.