1 Să păziţi şi să împliniţi toate poruncile pe cari vi le dau astăzi, ca să trăiţi, să vă înmulţiţi, şi să intraţi în stăpînirea ţării pe care a jurat Domnul că o va da părinţilor voştri.

2 Adu-ţi aminte de tot drumul pe care te -a călăuzit Domnul, Dumnezeul tău, în timpul acestor patruzeci de ani în pustie, ca să te smerească şi să te încerce, ca să-ţi cunoască pornirile inimii şi să vadă dacă ai să păzeşti sau nu poruncile Lui.

3 Astfel, te -a smerit, te -a lăsat să suferi de foame, şi te -a hrănit cu mană, pe care nici tu n'o cunoşteai şi nici părinţii tăi n'o cunoscuseră, ca să te înveţe că omul nu trăieşte numai cu pîne, ci cu orice lucru care iese din gura Domnului trăieşte omul.

4 Haina nu ţi s'a învechit pe tine, şi nici nu ţi s'au umflat picioarele, în timpul acestor patruzeci de ani.

5 Recunoaşte dar în inima ta că Domnul, Dumnezeul tău, te mustră cum mustră un om pe copilul lui.

6 Să păzeşti poruncile Domnului, Dumnezeului tău, ca să umbli în căile Lui, şi să te temi de El.

7 Căci Domnul, Dumnezeul tău, are să te ducă într'o ţară bună, ţară cu pîraie de apă, cu izvoare şi cu lacuri, cari ţîsnesc din văi şi munţi;

8 ţară cu grîu, cu orz, cu vii, cu smochini şi cu rodii; ţară cu măslini şi cu miere;

9 ţară unde vei mînca pîne din belşug, unde nu vei duce lipsă de nimic; ţară, ale cărei petre sînt de fer, şi din ai cărei munţi vei scoate aramă.

10 Cînd vei mînca şi te vei sătura, să binecuvîntezi pe Domnul, Dumnezeul tău, pentru ţara cea bună pe care ţi -a dat -o.

11 Vezi să nu uiţi pe Domnul, Dumnezeul tău, pînă acolo încît să nu păzeşti poruncile, rînduielile şi legile Lui, pe cari ţi le dau azi.

12 Cînd vei mînca şi te vei sătura, cînd vei zidi şi vei locui în case frumoase,

13 cînd vei vedea înmulţindu-ţi-se cirezile de boi şi turmele de oi, mărindu-ţi-se argintul şi aurul, şi crescîndu-ţi tot ce ai,

14 ia seama să nu ţi se umfle inima de mîndrie şi să nu uiţi pe Domnul, Dumnezeul tău, care te -a scos din ţara Egiptului, din casa robiei;

15 care te -a dus în acea pustie mare şi grozavă, unde erau şerpi înfocaţi şi scorpioni, în locuri uscate şi fără apă, care a făcut să-ţi ţîşnească apă din stînca cea mai tare,

16 şi care ţi -a dat să mănînci în pustie mana aceea necunoscută de părinţii tăi, ca să te smerească şi să te încerce, şi să-ţi facă bine apoi.

17 Vezi să nu zici în inima ta: ,,Tăria mea şi puterea mînii mele mi-au cîştigat aceste bogăţii.``

18 Ci adu-ţi aminte de Domnul, Dumnezeul tău, căci El îţi va da putere să le cîştigi, ca să întărească legămîntul încheiat cu părinţii voştri prin jurămînt, cum face astăzi.

19 Dacă vei uita pe Domnul, Dumnezeul tău, şi vei merge după alţi dumnezei, dacă le vei sluji şi te vei închina înaintea lor, vă spun hotărît azi că veţi peri.

20 Veţi peri ca şi neamurile pe cari le -a pierdut Domnul dinaintea voastră, pentrucă nu veţi asculta glasul Domnului, Dumnzeului vostru.

1 Alle de bud jeg gir dig idag, skal I akte vel på å holde, forat I må leve og bli tallrike og komme inn i det land Herren har tilsvoret eders fedre, og ta det i eie.

2 Og du skal komme i hu hele den vei Herren din Gud har ført dig på i disse firti år i ørkenen for å ydmyke dig og prøve dig og for å kjenne hvad som var i ditt hjerte, om du vilde ta vare på hans bud eller ikke.

3 Og han ydmyket dig og lot dig hungre, og han gav dig manna å ete, en mat som hverken du eller dine fedre kjente, fordi han vilde la dig vite at mennesket ikke lever av brød alene, men at mennesket lever av hvert ord som går ut av Herrens munn.

4 Dine klær blev ikke utslitt på dig, og din fot blev ikke hoven i disse firti år.

5 Så forstå da i ditt hjerte at likesom en mann optukter sin sønn, således optuktet Herren din Gud dig,

6 og hold Herrens, din Guds bud, så du vandrer på hans veier og frykter ham!

7 Når Herren din Gud fører dig inn i et godt land, et land med rinnende bekker, med kilder og dype vann, som veller frem i dalene og på fjellene,

8 et land med hvete og bygg og vintrær og fikentrær og granatepletrær, et land med oljetrær og honning,

9 et land hvor du ikke skal ete ditt brød i armod, hvor du intet skal mangle, et land hvor stenene er jern, og hvor du kan hugge ut kobber av fjellene,

10 og når du så eter og blir mett og lover Herren din Gud for det gode land han har gitt dig,

11 da vokt dig for å glemme Herren din Gud, så du ikke tar vare på hans bud og hans forskrifter og hans lover, som jeg pålegger dig idag,

12 og vokt dig at du ikke, når du eter og blir mett og bygger gode hus og bor i dem,

13 og ditt storfe og ditt småfe økes, og ditt sølv og ditt gull økes, og all din eiendom økes,

14 at du da ikke ophøier dig i ditt hjerte, så du glemmer Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset,

15 han som ledet dig i den store og forferdelige ørken blandt giftige slanger og skorpioner og på tørre ødemarker, hvor det ikke fantes vann, han som lot vann strømme ut for dig av den hårde klippe,

16 han som i ørkenen gav dig manna å ete, en mat som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke dig og prøve dig og så til sist gjøre vel imot dig.

17 Si da ikke ved dig selv: Det er min kraft og min sterke hånd som har vunnet mig denne rikdom,

18 men kom Herren din Gud i hu! For det er han som gir dig kraft til å vinne dig rikdom, fordi han vil holde sin pakt som han tilsvor dine fedre, således som det kan sees på denne dag.

19 Men dersom du glemmer Herren din Gud og følger andre guder og dyrker dem og tilbeder dem, da vidner jeg mot eder idag at I visselig skal omkomme.

20 Likesom de hedninger Herren lar omkomme for eder, således skal også I omkomme, fordi I ikke hører på Herrens, eders Guds røst.