1 De aceea, prea iubiţii şi mult doriţii mei fraţi, bucuria şi cununa mea, rămîneţi astfel tari în Domnul, prea iubiţilor!

2 Îndemn pe Evodia şi îndemn pe Sintichia să fie cu un gînd în Domnul.

3 Şi pe tine, adevărat tovarăş de jug, te rog să vii în ajutorul femeilor acestora, cari au lucrat împreună cu mine pentru Evanghelie, cu Clement şi cu ceilalţi tovarăşi de lucru ai mei, ale căror nume sînt scrise în cartea vieţii.

4 Bucuraţi-vă totdeauna în Domnul! Iarăş zic: Bucuraţi-vă!

5 Blîndeţa voastră să fie cunoscută de toţi oamenii. Domnul este aproape.

6 Nu vă îngrijoraţi de nimic; ci în orice lucru, aduceţi cererile voastre la cunoştinţa lui Dumnezeu, prin rugăciuni şi cereri, cu mulţămiri.

7 Şi pacea lui Dumnezeu, care întrece orice pricepere, vă va păzi inimile şi gîndurile în Hristos Isus.

8 Încolo, fraţii mei, tot ce este adevărat, tot ce este vrednic de cinste, tot ce este drept, tot ce este curat, tot ce este vrednic de iubit, tot ce este vrednic de primit, orice faptă bună, şi orice laudă, aceea să vă însufleţească.

9 Ce aţi învăţat, ce aţi primit şi auzit dela mine, şi ce aţi văzut în mine, faceţi. Şi Dumnezeul păcii va fi cu voi.

10 Am avut o mare bucurie în Domnul, că, însfîrşit, aţi putut să vă înoiţi iarăş simţimintele voastre faţă de mine. Vă gîndeaţi voi la aşa ceva, dar vă lipsea prilejul.

11 Nu zic lucrul acesta avînd în vedere nevoile mele; căci m'am deprins să fiu mulţămit cu starea în care mă găsesc.

12 Ştiu să trăiesc smerit, şi ştiu să trăiesc în belşug. În totul şi pretutindeni m'am deprins să fiu sătul şi flămînd, să fiu în belşug şi să fiu în lipsă.

13 Pot totul în Hristos, care mă întăreşte.

14 Dar bine aţi făcut că aţi luat parte la strîmtorarea mea.

15 Ştiţi voi înşivă, Filipenilor, că, la începutul Evangheliei, cînd am plecat din Macedonia, nicio Biserică n'a avut legătură cu mine în ce priveşte ,,darea`` şi ,,primirea`` afară de voi.

16 Căci mi-aţi trimes în Tesalonic, odată, şi chiar de două ori, ceva pentru nevoile mele.

17 Nu că umblu după daruri. Dimpotrivă, umblu după cîştigul care prisoseşte în folosul vostru.

18 Am de toate, şi sînt în belşug. Sînt bogat, de cînd am primit prin Epafrodit ce mi-aţi trimes, -un miros de bună mireasmă, o jertfă bine primită şi plăcută lui Dumnezeu.

19 Şi Dumnezeul meu să îngrijească de toate trebuinţele voastre, după bogăţia Sa, în slavă, în Isus Hristos.

20 A lui Dumnezeu şi Tatăl nostru să fie slava în vecii vecilor! Amin.

21 Spuneţi sănătate fiecărui sfînt în Hristos Isus. Fraţii, cari sînt cu mine, vă trimet sănătate.

22 Toţi sfinţii vă trimet sănătate, mai ales cei din casa Cezarului.

23 Harul Domnului Isus Hristos să fie cu voi cu toţi! Amin

1 Derfor, mine brødre, som jeg elsker og lenges efter, min glede og min krans, stå således fast i Herren, mine elskede!

2 Evodia formaner jeg, og Syntyke formaner jeg til å ha det samme sinn i Herren;

3 ja, jeg ber også dig, du som med rette kalles Synzygus, kom dem til hjelp! for de har kjempet med mig i evangeliet tillikemed Klemens og mine andre medarbeidere, hvis navn står i livsens bok.

4 Gled eder i Herren alltid! atter vil jeg si: Gled eder!

5 Eders saktmodighet bli vitterlig for alle mennesker! Herren er nær.

6 Vær ikke bekymret for noget, men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse;

7 og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare eders hjerter og eders tanker i Kristus Jesus.

8 For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er - gi akt på det!

9 Det som I også har lært og mottatt og hørt og sett hos mig, gjør det; og fredens Gud skal være med eder.

10 Jeg blev såre glad i Herren over at I endelig engang er kommet således til velmakt igjen at I har kunnet tenke på mitt beste, som I nok også før tenkte på, men I hadde ikke leilighet.

11 Ikke at jeg sier dette av trang; for jeg har lært å nøies med det jeg har;

12 jeg vet å leve i ringe kår, jeg vet også å ha overflod; i alt og i alle ting er jeg innvidd, både å mettes og å sulte, både å ha overflod og å lide trang;

13 jeg formår alt i ham som gjør mig sterk.

14 Dog har I gjort vel i å ta del i min trengsel.

15 Men I vet og, I filippensere, at i evangeliets første tid, da jeg drog ut fra Makedonia, hadde ingen menighet regning med mig over gitt og mottatt uten I alene;

16 for også i Tessalonika sendte I mig både en og to ganger det jeg trengte.

17 Ikke at jeg attrår gaven, men jeg attrår den frukt av den som rikelig kommer eder til gode.

18 Men nu har jeg fått alt og har overflod; jeg har fullt op efterat jeg av Epafroditus har mottatt eders gave, en yndig duft, et offer til glede og velbehag for Gud.

19 Og min Gud skal efter sin rikdom fylle all eders trang i herlighet i Kristus Jesus.

20 Men vår Gud og Fader være æren i all evighet! Amen.

21 Hils hver hellig i Kristus Jesus!

22 Brødrene hos mig hilser eder; alle de hellige hilser eder, især de som hører til keiserens hus.

23 Den Herre Jesu Kristi nåde være med eders ånd!