1 Avraam a mai luat o nevastă, numită Chetura.

2 Ea i -a născut pe Zimran, pe Iocşan, pe Medan, pe Madian, pe Işbac şi Şuah.

3 Iocşan a născut pe Seba şi pe Dedan. Fiii lui Dedan au fost Aşurimii, Letuşimii şi Leumimii. -

4 Fiii lui Madian au fost: Efa, Efer, Enoh, Abida şi Eldaa. Toţi aceştia sînt fiii Cheturei.

5 Avraam a dat lui Isaac toate averile sale.

6 Dar a dat daruri fiilor ţiitoarelor sale; şi, pe cînd era încă în viaţă, i -a îndepărtat de lîngă fiul său Isaac înspre răsărit, în ţara Răsăritului.

7 Iată zilele anilor vieţii lui Avraam: el a trăit o sută şaptezeci şi cinci de ani.

8 Avraam şi -a dat duhul, şi a murit, după o bătrîneţă fericită, înaintat în vîrstă şi sătul de zile; şi a fost adăugat la poporul său.

9 Isaac şi Ismael, fiii săi, l-au îngropat în peştera Macpela, în ogorul lui Efron, fiul lui Ţohar, Hetitul, care este faţă în faţă cu Mamre.

10 Acesta este ogorul, pe care -l cumpărase Avraam dela fiii lui Het. Acolo au fost îngropaţi Avraam şi nevastă-sa Sara.

11 După moartea lui Avraam, Dumnezeu a binecuvîntat pe fiul său Isaac. El locuia lîngă fîntîna ,,Lahai-Roi.``

12 Iată spiţa neamului lui Ismael, fiul lui Avraam, pe care -l născuse lui Avraam Egipteanca Agar, roaba Sarei.

13 Iată numele fiilor lui Ismael, după numele lor, după neamurile lor: Nebaiot, întîiul născut al lui Ismael; Chedar, Adbeel, Mibsam,

14 Mişma, Duma, Masa;

15 Hadad, Tema, Ietur, Nafiş şi Chedma.

16 Aceştia sînt fiii lui Ismael; acestea sînt numele lor, după satele şi taberele lor. Ei au fost cei doisprezece voievozi, după neamurile lor.

17 Şi iată anii vieţii lui Ismael: o sută treizeci şi şapte de ani. El şi -a dat duhul, şi a murit, şi a fost adăugat la poporul său.

18 Fiii lui au locuit dela Havila pînă la Şur, care este în faţa Egiptului, cum mergi spre Asiria. El s'a aşezat în faţa tuturor fraţilor lui.

19 Iată spiţa neamului lui Isaac, fiul lui Avraam. Avraam a născut pe Isaac.

20 Isaac era în vîrstă de patruzeci de ani, cînd a luat de nevastă pe Rebeca, fata lui Betuel, Arameul din Padan-Aram, şi sora lui Laban, Arameul.

21 Isaac s'a rugat Domnului pentru nevastă-sa, căci era stearpă; şi Domnul l -a ascultat: nevastă-sa Rebeca a rămas însărcinată.

22 Copiii se băteau în pîntecele ei; şi ea a zis: ,,Dacă -i aşa, pentru ce mai sînt însărcinată?`` S'a dus să întrebe pe Domnul.

23 Şi Domnul i -a zis: ,,Două neamuri sînt în pîntecele tău, Şi două noroade se vor despărţi la ieşirea din pîntecele tău. Unul din noroadele acestea va fi mai tare decît celalt. Şi cel mai mare va sluji celui mai mic.``

24 S'au împlinit zilele cînd avea să nască; şi iată că în pîntecele ei erau doi gemeni.

25 Cel dintîi a ieşit roş de tot: ca o manta de păr, şi de aceea i-au pus numele Esau.

26 Apoi a ieşit fratele său, care ţinea cu mîna de călcîi pe Esau; şi deaceea i-au pus numele Iacov. Isaac era în vîrstă de şasezeci de ani, cînd s'au născut ei.

27 Băieţii aceştia s'au făcut mari. Esau a ajuns un vînător îndemînatic, un om care îşi petrecea vremea mai mult pe cîmp; dar Iacov era un om liniştit, care stătea acasă în corturi.

28 Isaac iubea pe Esau, pentrucă mînca din vînatul lui; Rebeca însă iubea mai mult pe Iacov.

29 Odată, pe cînd ferbea Iacov o ciorbă, Esau s'a întors dela cîmp, rupt de oboseală.

30 Şi Esau a zis lui Iacov: ,,Dă-mi, te rog, să mănînc din ciorba aceasta roşiatică, fiindcă sînt rupt de oboseală.`` Pentru aceea s'a dat lui Esau numele Edom.

31 Iacov a zis: ,,Vinde-mi azi dreptul tău de întîi născut!``

32 Esau a răspuns: ,,Iată-mă, sînt pe moarte; la ce-mi slujeşte dreptul acesta de întîi născut?``

33 Şi Iacov a zis: ,,Jură-mi întîi.`` Esau i -a jurat, şi astfel şi -a vîndut dreptul de întîi născut lui Iacov.

34 Atunci Iacov a dat lui Esau pîne şi ciorbă de linte. El a mîncat şi a băut; apoi s'a sculat şi a plecat. Astfel şi -a nesocotit Esau dreptul de întîi născut.

1 Og Abraham tok sig atter en hustru; hun hette Ketura.

2 Med henne fikk han Simran og Joksan og Medan og Midian og Jisbak og Suah.

3 Og Joksan fikk sønnene Sjeba og Dedan; og Dedans barn var assurerne og letuserne og le'ummerne

4 Og Midians barn var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda'a; alle disse var Keturas barn.

5 Og Abraham gav Isak alt det han eide.

6 Men sønnene til de medhustruer som Abraham hadde, gav han gaver og lot dem, mens han enn levde, flytte bort fra Isak, sin sønn, østover, til Østerland.

7 Abrahams levetid og den alder han nådde, var hundre og fem og sytti år.

8 Så opgav Abraham ånden og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han blev samlet til sine fedre.

9 Og Isak og Ismael, hans sønner, begravde ham i Makpela-hulen på den mark som hadde tilhørt hetitten Efron, Sohars sønn, østenfor Mamre,

10 den mark Abraham hadde kjøpt av Hets barn; der blev Abraham begravet likesom Sara, hans hustru.

11 Og efter Abrahams død velsignet Gud Isak, hans sønn. Og Isak bodde ved brønnen Lakai Ro'i.

12 Dette er Ismaels, Abrahams sønns ættetavle, han som Abraham fikk med egypterkvinnen Hagar, Saras trælkvinne.

13 Dette er navnene på Ismaels sønner - de navn som de har i sin ættetavle: Nebajot, Ismaels førstefødte, og Kedar og Adbe'el og Mibsam.

14 og Misma og Duma og Massa,

15 Hadar og Tema, Jetur, Nafis og Kedma.

16 Dette var Ismaels sønner, og dette var deres navn, i deres byer og leire, tolv ættehøvdinger.

17 Ismaels leveår var hundre og syv og tretti år; så opgav han ånden og døde og blev samlet til sine fedre.

18 Og de bodde fra Havila til Sur, som ligger midt for Egypten, og bortimot Assyria; han nedsatte sig østenfor alle sine brødre.

19 Dette er historien om Abrahams sønn Isaks ætt: Abraham fikk sønnen Isak.

20 Og Isak var firti år gammel da han ektet Rebekka, som var datter til arameeren Betuel fra Mesopotamia og søster til arameeren Laban.

21 Og Isak bad til Herren for sin hustru, for hun var barnløs; og Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans hustru, blev fruktsommelig.

22 Men fosterne støtte til hverandre i hennes liv; da sa hun: Er det således, hvorfor skal jeg da være til? Og hun gikk for å spørre Herren.

23 Og Herren sa til henne: I ditt liv er det to folk, og fra ditt skjød skal to folkeslag skille sig at; det ene folk skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.

24 Da nu hennes tid var kommet at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.

25 Og den som kom først frem, var rød og over hele kroppen som en lodden kappe; og de kalte ham Esau*. / {* d.e. den lodne.}

26 Derefter kom hans bror frem, og hans hånd holdt i Esaus hæl, og ham kalte de Jakob*. Isak var seksti år gammel da de blev født. / {* d.e. han holder i hælen.}

27 Da nu guttene vokste til, blev Esau en dyktig jeger, en mann som holdt til i skog og mark; men Jakob var en stillferdig mann, som holdt sig ved teltene.

28 Og Isak holdt mest av Esau, for han var glad i vilt; men Rebekka holdt mest av Jakob.

29 Engang da Jakob holdt på å koke en velling, kom Esau hjem fra marken og var rent opgitt.

30 Og Esau sa til Jakob: La mig få til livs noget av det røde, det røde du har der, for jeg er rent opgitt! Derfor kalte de ham Edom*. / {* d.e. den røde.}

31 Men Jakob sa: Selg mig først din førstefødselsrett!

32 Esau svarte: Jeg holder på å dø; hvad skal jeg da med førstefødselsretten?

33 Da sa Jakob: Gjør først din ed på det! Og han gjorde sin ed på det og solgte så sin førstefødselsrett til Jakob.

34 Og Jakob gav Esau brød og linsevelling, og han åt og drakk og stod op og gikk sin vei. Således ringeaktet Esau førstefødselsretten.