1 Proorocie asupra văii vedeniilor. ,,Ce este de vă suiţi cu toţii pe acoperişuri,

2 cetate gălăgioasă, plină de zarvă, cetate veselă! Morţii tăi nu vor pieri ucişi de sabie, nici nu vor muri luptînd.

3 Ci toate căpeteniile tale fug împreună, sînt luaţi prinşi de arcaşi; toţi locuitorii tăi ajung deodată robi, în timp ce o iau la fugă în depărtare.

4 De aceea zic: ,Întoarceţi-vă privirile dela mine, lăsaţi-mă să plîng cu amar; nu stăruiţi să mă mîngîiaţi pentru nenorocirea fiicei poporului meu!

5 Căci este o zi de necaz, de zdrobire şi de învălmăşală, trimeasă de Domnul, Dumnezeul oştirilor, în valea vedeniilor. Se dărîmă zidurile, şi răsună ţipete de durere spre munte.

6 Elamul poartă tolba cu săgeţi; cară de luptători, de călăreţi înaintează; Chirul desveleşte scutul.

7 Cele mai frumoase văi ale tale sînt pline de cară, şi călăreţii se înşiruie de bătaie la porţile tale.

8 Cele din urmă şanţuri de întărire ale lui Iuda sînt silite, şi în ziua aceasta cercetezi tu armăturile din casa pădurii.

9 Vă uitaţi la spărturile cele multe făcute cetăţii lui David, şi opriţi apele iazului de jos.

10 Număraţi casele Ierusalimului, şi le stricaţi, ca să întăriţi zidul.

11 Faceţi o cămară între cele două ziduri, pentru apele iazului celui vechi; -dar nu vă uitaţi spre Cel ce a vrut aceste lucruri, nu vedeţi pe Cel ce de mult le -a pregătit.

12 Şi totuş Domnul, Dumnezeul oştirilor, vă cheamă în ziua aceea să plîngeţi şi să vă bateţi în piept, să vă radeţi capul şi să vă încingeţi cu sac.

13 Dar iată, în schimb, veselie şi bucurie! Se junghie boi şi se taie oi, se mănîncă la carne şi se bea la vin: ,Să mîncăm şi să bem, căci mîne vom muri!` -

14 Domnul oştirilor mi -a descoperit, şi mi -a zis: ,Nu, nelegiuirea aceasta nu vi se va ierta pînă nu veţi muri, zice Domnul, Dumnezeul oştirilor.``

15 Aşa vorbeşte Domnul, Dumnezeul oştirilor: ,,Du-te la curteanul acela, la Şebna, dregătorul casei împărăteşti, şi zi -i:

16 ,Ce ai tu aici la tine, şi pe cine ai aici, de-ţi săpi aici un mormînt?` El îşi sapă un mormînt sus pe înălţime, îşi scobeşte o locuinţă în stîncă!

17 Iată, Domnul te va asvîrli cu o aruncătură puternică, te va învîrti ca pe un ghem.

18 Te va asvîrli, te va asvîrli ca pe o minge, pe un pămînt întins, şi acolo vei muri, acolo vor veni carele tale cele strălucite, tu, ocara casei stăpînului tău!

19 Vei fi izgonit din dregătoria ta, şi te va smulge Domnul din locul tău.

20 ,În ziua aceea, zice Domnul, voi chema pe robul Meu Eliachim, fiul lui Hilchia,

21 îl voi îmbrăca în tunica ta, îl voi încinge cu brîul tău, şi voi da puterea ta în mînile lui. El va fi un tată pentru locuitorii Ierusalimului şi pentru casa lui Iuda.

22 Voi pune pe umărul lui cheia casei lui David: cînd va deschide el, nimeni nu va închide, şi cînd va închide el, nimeni nu va deschide.

23 Îl voi împlînta ca pe un drug într'un loc tare, şi va fi un scaun de slavă pentru casa tatălui său.

24 Pe el se va sprijini toată slava casei tatălui său, odraslele alese şi de ocară, toate sculele cele mici, atît lighenele cît şi vasele.``

25 ,,În ziua aceea, zice Domnul oştirilor, drugul acela împlîntat într'un loc tare va fi scos, va fi tăiat şi va cădea, şi povara care era pe el va fi nimicită, căci Domnul a vorbit.``

1 Utsagn om Syne-dalen*. Hvad fattes dig siden alt ditt folk er steget op på takene? / {* d.e. Jerusalem, hvor profetene skuet syner fra Herren; JES 22, 5.}

2 Du larmfulle, du brusende stad, du jublende by! Dine drepte er ikke drept med sverd og ikke død i krig.

3 Dine høvdinger har alle sammen flyktet bort, uten bue er de fanget; alle som fantes i dig, er fanget, enda de hadde flyktet langt bort.

4 Derfor sier jeg: Se bort fra mig! Jeg må gråte bittert. Treng ikke inn på mig for å trøste mig over mitt folks undergang!

5 For en dag med forferdelse og nedtramping og forvirring holder Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, i Syne-dalen*; murer brytes ned, og skrik lyder op imot fjellet. / {* JES 22, 1.}

6 Elam* bærer kogger, drar frem med stridsmenn på vogner og med ryttere, og Kir** har tatt dekket av sitt skjold. / {* JES 21, 2.} / {** 2KG 16, 9.}

7 Dine herligste daler fylles med vogner, og rytterne stiller sig op imot portene.

8 Så tar Herren dekket bort fra Juda, og du ser dig på den dag om efter rustningene i skoghuset*, / {* 1KG 7, 2 fg.}

9 og I ser at Davids stad har mange revner, og I samler vannet i den nedre dam,

10 og I teller Jerusalems hus, og I river husene ned for å styrke muren,

11 og I gjør en grav mellem begge murene for vannet fra den gamle dam; men I ser ikke op til ham som gjorde dette*, og ham som uttenkte det for lang tid siden, ser I ikke. / {* det som rammer Jerusalem. 2KG 19, 25. JES 37, 26.}

12 Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, kaller eder den dag til gråt og veklage og til å rake hodet og binde sekk om eder.

13 Men se, der er fryd og glede; de slakter okser, de slakter får, de eter kjøtt og drikker vin; [de sier:] La oss ete og drikke, for imorgen dør vi!

14 Men i mine ører lyder Herrens, hærskarenes Guds åpenbaring: Sannelig, denne misgjerning skal I ikke få utsonet så lenge I lever, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.

15 Så sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud: Gå inn til denne overhovmester Sebna, han som står for huset, og si:

16 Hvad har du her, og hvem har du her, siden du her har hugget dig ut en grav, du som hugger dig ut en grav i høiden, huler dig ut en bolig i berget?

17 Se, Herren skal slynge dig, ja slynge dig bort, mann! Han skal rulle dig sammen,

18 han skal nøste dig til et nøste og kaste dig som en ball bort til et vidtstrakt land; dit skal du, og der skal du dø, og dit skal dine herlige vogner, du skamflekk for din herres hus!

19 Jeg vil støte dig bort fra din post, og fra din plass skal du bli kastet ned.

20 Og på den dag vil jeg kalle min tjener Eljakim, Hilkias' sønn,

21 og jeg vil klæ ham i din kjortel og binde ditt belte om ham og gi din makt i hans hånd, og han skal være en far for Jerusalems innbyggere og for Judas hus.

22 Og jeg vil legge nøklen til Davids hus på hans skulder, og han skal lukke op, og ingen lukke til, og lukke til, og ingen lukke op.

23 Og jeg vil feste ham som en nagle på et sikkert sted, og han skal bli et æressete for sin fars hus.

24 Og de skal henge på ham hele tyngden av hans fars hus, de edle og de ville skudd, alle småkarene, både fatene og alle krukkene*. / {* d.e. hele hans ætt.}

25 På den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, skal den nagle som var festet på et sikkert sted, løsne; den skal hugges av og falle ned, og den byrde som hang på den, skal ødelegges; for Herren har talt.