1 Într'o zi de Sabat, Isus a intrat în casa unuia din fruntaşii Fariseilor, ca să prînzească. Fariseii Îl pîndeau de aproape.

2 Şi înaintea Lui era un om bolnav de dropică.

3 Isus a luat cuvîntul, şi a zis învăţătorilor Legii şi Fariseilor: ,,Oare este îngăduit a vindeca în ziua Sabatului sau nu?``

4 Ei tăceau. Atunci Isus a luat de mînă pe omul acela, l -a vindecat, şi i -a dat drumul.

5 Pe urmă, le -a zis: ,,Cine dintre voi, dacă -i cade copilul sau boul în fîntînă, nu -l va scoate îndată afară, în ziua Sabatului?``

6 Şi n'au putut să -I răspundă nimic la aceste vorbe.

7 Apoi, cînd a văzut că cei poftiţi la masă alegeau locurile dintîi, le -a spus o pildă. Şi le -a zis:

8 ,,Cînd eşti poftit de cineva la nuntă, să nu te aşezi la masă în locul dintîi; ca nu cumva, printre cei poftiţi de el, să fie altul mai cu vază decît tine,

9 şi cel ce te -a poftit şi pe tine şi pe el, să vină să-ţi zică: ,Dă locul tău omului acestuia.` Atunci, cu ruşine, va trebui să iei locul de pe urmă.

10 Ci, cînd eşti poftit, du-te şi aşează-te în locul cel mai depe urmă; pentruca, atunci cînd va veni cel ce te -a poftit, să-ţi zică: ,Prietene, mută-te mai sus.` Lucrul acesta îţi va face cinste înaintea tuturor celor ce vor fi la masă împreună cu tine.

11 Căci oricine se înalţă, va fi smerit; şi cine se smereşte, va fi înălţat.``

12 A zis şi celui ce -L poftise: ,,Cînd dai un prînz sau o cină, să nu chemi pe prietenii tăi, nici pe fraţii tăi, nici pe neamurile tale, nici pe vecinii bogaţi, ca nu cumva să te cheme şi ei la rîndul lor pe tine, şi să iei astfel o răsplată pentru ce ai făcut.

13 Ci, cînd dai o masă, cheamă pe săraci, pe schilozi, pe şchiopi, pe orbi.

14 Şi va fi ferice de tine, pentrucă ei n'au cu ce să-ţi răsplătească; dar ţi se va răsplăti la învierea celor neprihăniţi.``

15 Unul din ceice şedeau la masă cu El, cînd a auzit aceste vorbe, I -a zis; ,,Ferice de acela care va prînzi în Împărăţia lui Dumnezeu!``

16 Şi Isus i -a răspuns: ,,Un om a dat o cină mare, şi a poftit pe mulţi.

17 La ceasul cinei, a trimes pe robul său să spună celor poftiţi: ,Veniţi, căci iată că toate sînt gata.`

18 Dar toţi, parcă fuseseră vorbiţi, au început să se desvinovăţească. Cel dintîi i -a zis: ,Am cumpărat un ogor, şi trebuie să mă duc să -l văd; rogu-te să mă ierţi.`

19 Un altul a zis: ,Am cumpărat cinci părechi de boi şi mă duc să -i încerc: iartă-mă, te rog.`

20 Un altul a zis: ,Tocmai acum m'am însurat, şi de aceea nu pot veni.`

21 Cînd s'a întors robul, a spus stăpînului său aceste lucruri. Atunci stăpînul casei s'a mîniat, şi a zis robului său: ,Du-te degrab în pieţele şi uliţele cetăţii, şi adu aici pe cei săraci, ciungi, orbi şi şchiopi.`

22 La urmă, robul a zis: ,Stăpîne, s'a făcut cum ai poruncit, şi tot mai este loc.`

23 Şi stăpînul a zis robului: ,Ieşi la drumuri şi la garduri, şi pe cei ce -i vei găsi, sileşte -i să intre, ca să mi se umple casa.

24 Căci vă spun că niciunul din cei poftiţi, nu va gusta din cina mea.``

25 Împreună cu Isus mergeau multe noroade. El S'a întors, şi le -a zis:

26 ,,Dacă vine cineva la Mine, şi nu urăşte pe tatăl său, pe mamă-sa, pe nevastă-sa, pe copiii săi, pe fraţii săi, pe surorile sale, ba chiar însăş viaţa sa, nu poate fi ucenicul Meu.

27 Şi oricine nu-şi poartă crucea, şi nu vine după Mine, nu poate fi ucenicul Meu.

28 Căci, cine dintre voi, dacă vrea să zidească un turn, nu stă mai întîi să-şi facă socoteala cheltuielilor, ca să vadă dacă are cu ce să -l sfîrşească?

29 Pentruca nu cumva, dupăce i -a pus temelia, să nu -l poată sfîrşi, şi toţi ceice -l vor vedea, să înceapă să rîdă de el,

30 şi să zică: ,Omul acesta a început să zidească, şi n'a putut isprăvi.`

31 Sau care împărat, cînd merge să se bată în război cu un alt împărat, nu stă mai întîi să se sfătuiască dacă va putea merge cu zece mii de oameni înaintea celuice vine împotriva lui cu douăzeci de mii?

32 Altfel, pe cînd celalt împărat este încă departe, îi trimete o solie să ceară pace.

33 Tot aşa, oricine dintre voi, care nu se leapădă de tot ce are, nu poate fi ucenicul Meu.

34 Sarea este bună; dar dacă sarea îşi pierde gustul ei de sare, prin ce i se va da înapoi gustul acesta?

35 Atunci nu mai este bună nici pentru pămînt, nici pentru gunoi, ci este aruncată afară. Cine are urechi de auzit, să audă.``

1 Og det skjedde da han kom inn i en av de øverste fariseeres hus på en sabbat for å holde måltid, og de lurte på ham,

2 se, da var der en vattersottig mann like for ham.

3 Og Jesus tok til orde og talte til de lovkyndige og fariseerne og sa: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller ikke?

4 Men de tidde. Og han tok på ham og helbredet ham, og lot ham gå.

5 Og han tok atter til orde og sa til dem: Hvem av eder har en sønn eller en okse som faller i en brønn, og drar dem ikke straks op igjen på sabbatsdagen?

6 Men de var ikke i stand til å svare ham på dette.

7 Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvorledes de valgte sig ut de øverste seter:

8 Når du blir buden av nogen til bryllups, da sett dig ikke øverst ved bordet, forat ikke en gjævere enn du skal være buden,

9 og den som innbød dig og ham, skal komme og si til dig: Gi denne mann rum! og du så med skam skal komme til å sitte nederst.

10 Men når du er buden, da gå og sett dig nederst, forat han som innbød dig, kan si til dig når han kommer: Venn, kom hit, sett dig høiere op! Da får du ære i alle deres øine som sitter til bords med dig;

11 for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

12 Han sa også til den som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud middag eller aften, da innbyd ikke dine venner eller dine brødre eller dine frender eller rike granner, forat ikke de skal be dig igjen, så du får gjengjeld!

13 Men når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde!

14 så er du salig; for de har ikke noget å gi dig igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges opstandelse.

15 Da en av dem som satt med til bords, hørte dette, sa han til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.

16 Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange;

17 og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulde holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nu er det ferdig.

18 Men de begynte alle som én å undskylde sig. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber dig, ha mig undskyldt!

19 Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber dig, ha mig undskyldt!

20 Og atter en annen sa: Jeg har tatt mig en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.

21 Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da blev husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder, og før herinn de fattige og vanføre og blinde og halte!

22 Og tjeneren sa: Herre! det er gjort som du bød, og der er ennu rum.

23 Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, forat mitt hus kan bli fullt!

24 For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd.

25 Og meget folk vandret sammen med ham. Og han vendte sig og sa til dem:

26 Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.

27 Og den som ikke bærer sitt kors og følger efter mig, han kan ikke være min disippel.

28 For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter sig ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med,

29 forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si:

30 Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det?

31 Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter sig ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tyve tusen?

32 Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til ham, mens han ennu er langt borte, og tinger om fred.

33 Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han opgir alt det han eier.

34 Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hvad skal det da saltes med?

35 Det duer hverken i jord eller i gjødsel; det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!