1 Isus S'a suit într'o corabie, a trecut marea, şi a venit în cetatea Sa.

2 Şi iată că I-au adus un slăbănog, care zăcea într'un pat. Isus le -a văzut credinţa, şi a zis slăbănogului: ,,Îndrăzneşte, fiule! Păcatele îţi sînt iertate!``

3 Şi iată că, unii din cărturari au zis în ei înşişi: ,,Omul acesta huleşte!``

4 Isus, care le cunoştea gîndurile, a zis: ,,Pentruce aveţi gînduri rele în inimile voastre?``

5 Căci ce este mai lesne? A zice: ,,Iertate îţi sînt păcatele``, sau a zice: ,,Scoală-te şi umblă?``

6 Dar, ca să ştiţi că Fiul omului are putere pe pămînt să ierte păcatele, -,,Scoală-te``, a zis El slăbănogului, ,,ridică-ţi patul, şi du-te acasă.``

7 Slăbănogul s'a sculat, şi s'a dus acasă.

8 Cînd au văzut noroadele lucrul acesta, s'au spăimîntat, şi au slăvit pe Dumnezeu, care a dat oamenilor o astfel de putere.

9 De acolo, Isus a mers mai departe, şi a văzut pe un om, numit Matei, şezînd la vamă. Şi i -a zis: ,,Vino după Mine``. Omul acela s'a sculat, şi a mers după El.

10 Pe cînd şedea Isus la masă, în casă, iată că au venit o mulţime de vameşi şi păcătoşi, şi au şezut la masă cu El şi cu ucenicii Lui.

11 Fariseii au văzut lucrul acesta, şi au zis ucenicilor Lui: ,,Pentruce mănîncă Învăţătorul vostru cu vameşii şi cu păcătoşii?``

12 Isus i -a auzit, şi le -a zis: ,,Nu cei sănătoşi au trebuinţă de doftor, ci cei bolnavi.

13 Duceţi-vă de învăţaţi ce înseamnă: ,Milă voiesc, iar nu jertfă!` Căci n'am venit să chem la pocăinţă pe cei neprihăniţi, ci pe cei păcătoşi.``

14 Atunci ucenicii lui Ioan au venit la Isus, şi I-au zis: ,,De ce noi şi Fariseii postim des, iar ucenicii Tăi nu postesc de loc?``

15 Isus le -a răspuns: ,,Se pot jăli nuntaşii cîtă vreme este mirele cu ei? Vor veni zile, cînd mirele va fi luat dela ei, şi atunci vor posti.

16 Nimeni nu pune un petec de postav nou la o haină veche; pentrucă şi-ar lua umplutura din haină, şi ruptura ar fi mai rea.

17 Nici nu pun oamenii vin nou în burdufuri vechi; altfel, burdufurile plesnesc, vinul se varsă, şi burdufurile se prăpădesc; ci vinul nou îl pun în burdufuri noi, şi se păstrează amîndouă.``

18 Pe cînd le spunea Isus aceste vorbe, iată că a venit unul din fruntaşii sinagogii, I s'a închinat, şi I -a zis: ,,Fiica mea adineaori a murit; dar vino de pune-Ţi mînile peste ea, şi va învia.``

19 Isus S'a sculat, şi a plecat după el împreună cu ucenicii Lui.

20 Şi iată o femeie, care de doisprezece ani avea o scurgere de sînge, a venit pe dinapoi, şi s'a atins de poala hainei Lui.

21 Căci îşi zicea ea: ,,Numai să mă pot atinge de haina Lui, şi mă voi tămădui.``

22 Isus S'a întors, a văzut -o, şi i -a zis: ,,Îndrăzneşte, fiică! Credinţa ta te -a tămăduit.`` Şi s'a tămăduit femeia chiar în ceasul acela.

23 Cînd a ajuns Isus în casa fruntaşului sinagogii, şi cînd a văzut pe ceice cîntau din fluier, şi gloata bocind,

24 le -a zis: ,,Daţi-vă la o parte; căci fetiţa n'a murit, ci doarme!`` Ei îşi băteau joc de El.

25 Dar, dupăce a fost scoasă gloata afară, Isus a intrat înlăuntru, a luat pe fetiţă de mînă, şi fetiţa s -a sculat.

26 Şi s'a dus vestea despre această minune în tot ţinutul acela.

27 Cînd a plecat de acolo, s'au luat după Isus doi orbi, cari strigau şi ziceau: ,,Ai milă de noi, Fiul lui David!``

28 După ce a intrat în casă, orbii au venit la El. Şi Isus le -a zis: ,,Credeţi că pot face lucrul acesta?`` ,,Da, Doamne``, I-au răspuns ei.

29 Atunci S'a atins de ochii lor, şi a zis: ,,Facă-vi-se după credinţa voastră!``

30 Şi li s'au deschis ochii. Isus le -a poruncit cu tot dinadinsul şi le -a zis: ,,Vedeţi, să nu ştie nimeni.``

31 Dar ei, cum au ieşit afară, au răspîndit vestea despre El în tot ţinutul acela.

32 Pe cînd plecau orbii aceştia, iată că au adus la Isus un mut îndrăcit.

33 După ce a fost scos dracul din el, mutul a vorbit. Şi noroadele, mirate, ziceau: ,,Niciodată nu s'a văzut aşa ceva în Israel!``

34 Dar Fariseii ziceau: ,,Cu ajutorul domnului dracilor scoate El dracii!``

35 Isus străbătea toate cetăţile şi satele, învăţînd pe norod în sinagogi, propovăduind Evanghelia Împărăţiei, şi vindecînd orice fel de boală şi orice fel de neputinţă, care era în norod.

36 Cînd a văzut gloatele, I s'a făcut milă de ele, pentru că erau necăjite şi risipite, ca nişte oi cari n'au păstor.

37 Atunci a zis ucenicilor Săi: ,,Mare este secerişul, dar puţini sînt lucrătorii!

38 Rugaţi dar pe Domnul secerişului să scoată lucrători la secerişul Lui.``

1 Og han gikk i båten og fór over og kom til sin egen by.

2 Og se, de førte til ham en mann som var verkbrudden, og som lå på en seng; og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Vær frimodig, sønn! dine synder er dig forlatt.

3 Og se, nogen av de skriftlærde sa ved sig selv: Denne spotter Gud.

4 Da Jesus så deres tanker, sa han: Hvorfor tenker I så ondt i eders hjerter?

5 For hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå?

6 Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - da sier han til den verkbrudne: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!

7 Og han stod op og gikk hjem til sitt hus.

8 Men da folket så det, blev de forferdet og priste Gud, som hadde gitt mennesker en sådan makt.

9 Og da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham.

10 Og det skjedde da han satt til bords i hans hus, se, da kom mange toldere og syndere og satt til bords med Jesus og hans disipler.

11 Og da fariseerne så det, sa de til hans disipler: Hvorfor eter eders mester med toldere og syndere?

12 Men da Jesus hørte det, sa han: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt.

13 Men gå bort og lær hvad det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer. For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.

14 Da kom Johannes' disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne så meget, men dine disipler faster ikke?

15 Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.

16 Ingen setter en lapp av ukrympet tøi på et gammelt klædebon; for lappen river med sig et stykke av klædebonet, og riften blir verre.

17 Heller ikke fyller de ny vin i gamle skinnsekker; ellers revner sekkene, og vinen spilles, og sekkene ødelegges; men de fyller ny vin i nye skinnsekker, så blir begge deler berget.

18 Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagoge-forstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettop død; men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve.

19 Og Jesus stod op og fulgte ham, og hans disipler gikk med.

20 Og se, en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år, trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon;

21 for hun sa ved sig selv: Kan jeg bare få røre ved hans klædebon, så blir jeg helbredet.

22 Men han vendte sig om, og da han så henne, sa han: Vær frimodig, datter! din tro har frelst dig. Og kvinnen blev helbredet fra samme stund.

23 Og da Jesus kom inn i synagoge-forstanderens hus og så fløitespillerne og hopen som larmet, sa han til dem:

24 Gå bort! Piken er ikke død; hun sover. Og de lo ham ut.

25 Men da han hadde drevet hopen ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og piken stod op.

26 Og ryktet om dette kom ut i hele landet deromkring.

27 Og da Jesus gikk derfra, fulgte der ham to blinde, som ropte: Miskunn dig over oss, du Davids sønn!

28 Og da han var kommet inn i huset, gikk de blinde til ham og Jesus sa til dem: Tror I at jeg kan gjøre dette? De sa til ham: Ja, Herre!

29 Da rørte han ved deres øine og sa: Det skje eder efter eders tro!

30 Og deres øine blev oplatt. Og Jesus talte strengt til dem og sa: Se til at ingen får vite det!

31 Men de gikk ut og utbredte ryktet om ham i hele landet deromkring.

32 Da nu disse gikk bort, se, da førte de til ham et stumt menneske, som var besatt.

33 Og da den onde ånd var drevet ut, talte den stumme. Og folket undret sig og sa: Aldri har slikt vært sett i Israel.

34 Men fariseerne sa: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.

35 Og Jesus gikk omkring i alle byene og landsbyene og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet.

36 Og da han så folket, ynkedes han inderlig over dem; for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde.

37 Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få;

38 bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!