1 And they brought in the ark of God, and set it in the midst of the tent that David had spread for it; and they presented burnt-offerings and peace-offerings before God.
2 And when David had ended offering up the burnt-offerings and the peace-offerings, he blessed the people in the name of Jehovah.
3 And he dealt to every one of Israel, both man and woman, to every one a loaf of bread and a measure {of wine} and a raisin-cake.
4 And he appointed certain of the Levites to do the service before the ark of Jehovah, and to celebrate, and to thank and praise Jehovah the God of Israel:
5 Asaph the chief, and second to him Zechariah, Jeiel, and Shemiramoth, and Jehiel, and Mattithiah, and Eliab, and Benaiah and Obed-Edom, and Jeiel, with instruments of lutes and with harps; and Asaph sounding with cymbals;
6 and Benaiah and Jahaziel the priests with trumpets continually, before the ark of the covenant of God.
7 Then on that day David delivered first {this psalm} to give thanks to Jehovah through Asaph and his brethren.
8 Give thanks unto Jehovah, call upon his name; Make known his acts among the peoples.
9 Sing unto him, sing psalms unto him; Meditate upon all his wondrous works.
10 Glory in his holy name: Let the heart of them rejoice that seek Jehovah.
11 Seek Jehovah and his strength, Seek his face continually;
12 Remember his wondrous works which he hath done; His miracles, and the judgments of his mouth:
13 Ye seed of Israel his servant, Ye sons of Jacob, his chosen ones.
14 He, Jehovah, is our God; His judgments are in all the earth.
15 Be ye ever mindful of his covenant, The word which he commanded to a thousand generations, -
16 Which he made with Abraham, And of his oath unto Isaac;
17 And he confirmed it unto Jacob for a statute, Unto Israel for an everlasting covenant,
18 Saying, Unto thee will I give the land of Canaan, The lot of your inheritance;
19 When ye were a few men in number, Of small account, and strangers in it.
20 And they went from nation to nation, And from one kingdom to another people.
21 He suffered no man to oppress them, And reproved kings for their sakes,
22 {Saying,} Touch not mine anointed ones, And do my prophets no harm.
23 Sing unto Jehovah, all the earth; Publish his salvation from day to day.
24 Declare his glory among the nations, His wondrous works among all peoples.
25 For Jehovah is great, and exceedingly to be praised; And he is terrible above all gods.
26 For all the gods of the peoples are idols; But Jehovah made the heavens.
27 Majesty and splendour are before him; Strength and gladness in his place.
28 Give unto Jehovah, ye families of peoples, Give unto Jehovah glory and strength!
29 Give unto Jehovah the glory of his name! Bring an oblation, and come before him: Worship Jehovah in holy splendour.
30 Tremble before him, all the earth: The world also is established, it shall not be moved.
31 Let the heavens rejoice, and let the earth be glad; And let them say among the nations, Jehovah reigneth!
32 Let the sea roar, and the fulness thereof; Let the field exult, and all that is therein.
33 Then shall the trees of the forest sing out at the presence of Jehovah, For he cometh to judge the earth.
34 Give thanks unto Jehovah, for he is good; For his loving-kindness {endureth} for ever.
35 And say, Save us, O God of our salvation, And gather us, and deliver us from the nations, To give thanks unto thy holy name, To triumph in thy praise.
36 Blessed be Jehovah the God of Israel, from eternity and to eternity! And all the people said, Amen! and praised Jehovah.
37 And he left there, before the ark of the covenant of Jehovah, Asaph and his brethren, to do the service before the ark continually, as every day's duty required;
38 and Obed-Edom, and their brethren, sixty-eight; Obed-Edom also, the son of Jeduthun, and Hosah as doorkeepers.
39 And Zadok the priest, and his brethren the priests, before the tabernacle of Jehovah in the high place that was at Gibeon,
40 to offer up burnt-offerings to Jehovah on the altar of burnt-offering continually, morning and evening, and according to all that is written in the law of Jehovah, which he commanded Israel;
41 and with them Heman and Jeduthun, and the rest that were chosen, who were expressed by name, to give thanks to Jehovah, because his loving-kindness {endureth} for ever;
42 and with them, {with} Heman and Jeduthun, trumpets and cymbals for those that should sound aloud; and the musical instruments of God. And the sons of Jeduthun were at the gate.
43 And all the people departed every one to his house; and David returned to bless his household.
1 Så førte de Guds ark inn og satte den midt i det telt som David hadde reist for den, og de bar frem brennoffer og takkoffer for Guds åsyn.
2 Og da David var ferdig med å ofre brennofferet og takkofferne, velsignet han folket i Herrens navn.
3 Og han utdelte til hver enkelt i Israel, både mann og kvinne, et brød og et stykke kjøtt og en rosinkake.
4 Og han satte nogen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark og til å prise og takke og love Herren, Israels Gud:
5 Asaf var den øverste, næst efter ham kom Sakarja og så Je'iel og Semiramot og Jehiel og Mattitja og Eliab og Benaja og Obed-Edom og Je'iel med harper og citarer; Asaf skulde slå på cymblene
6 og prestene Benaja og Jahasiel stadig blåse i trompetene foran Guds pakts-ark.
7 Den dag satte David første gang Asaf og hans brødre til å synge Herrens pris:
8 Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
9 Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
10 Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
11 Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
12 Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans under og hans munns dommer,
13 I, hans tjener Israels avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
14 Han er Herren vår Gud; hans dommer er over all jorden.
15 Kom evindelig hans pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
16 den pakt han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak!
17 Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
18 idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd,
19 da I var en liten flokk, få og fremmede der.
20 Og de vandret fra folk til folk og fra et rike til et annet folk.
21 Han tillot ikke nogen å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
22 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
23 Syng for Herren, all jorden! Forkynn fra dag til dag hans frelse!
24 Fortell blandt hedningene hans ære, blandt alle folkene hans undergjerninger!
25 For stor er Herren og høilovet, og forferdelig er han over alle guder.
26 For alle folkenes guder er intet; men Herren har gjort himmelen.
27 Høihet og herlighet er for hans åsyn, styrke og glede er på hans sted.
28 Gi Herren, I folkeslekter, gi Herren ære og makt!
29 Gi Herren hans navns ære, bær frem gaver og kom for hans åsyn, tilbed Herren i hellig prydelse!
30 Bev for hans åsyn, all jorden! Jorderike står fast, det rokkes ikke.
31 Himmelen glede sig, og jorden fryde Sig, og de skal si iblandt hedningene: Herren er blitt konge.
32 Havet bruse og alt som fyller det! Marken fryde sig og alt som er på den!
33 Da jubler trærne i skogen for Herrens åsyn; for han kommer for å dømme jorden.
34 Lov Herren! For han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
35 Og si: Frels oss, du vår frelses Gud, og samle oss og utfri oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
36 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sa amen og lovet Herren.
37 Så lot han Asaf og hans brødre bli der foran Herrens pakts-ark for stadig å gjøre tjeneste foran arken, hver dag det som skulde gjøres på den dag,
38 og Obed-Edom og deres brødre, åtte og seksti, Obed-Edom, sønn av Jeditun, og Hosa som dørvoktere.
39 Men presten Sadok og hans brødre prestene lot han bli foran Herrens tabernakel på haugen i Gibeon.
40 forat de stadig skulde ofre Herren brennoffer på brennofferalteret morgen og aften og gjøre alt det som skrevet står i den lov som Herren hadde gitt Israel,
41 og sammen med dem Heman og Jedutun og de andre utvalgte, som var nevnt ved navn, forat de skulde love Herren, fordi hans miskunnhet varer evindelig,
42 og hos dem - Heman og Jedutun - var der trompeter og cymbler til bruk for dem som skulde spille, og likeledes andre instrumenter til sangen ved gudstjenesten. Og Jedutuns sønner var dørvoktere.
43 Derefter drog alt folket hver til sitt, og David vendte hjem for å velsigne sitt hus.