1 *I*, the prisoner in {the} Lord, exhort you therefore to walk worthy of the calling wherewith ye have been called,

2 with all lowliness and meekness, with long-suffering, bearing with one another in love;

3 using diligence to keep the unity of the Spirit in the uniting bond of peace.

4 {There is} one body and one Spirit, as ye have been also called in one hope of your calling;

5 one Lord, one faith, one baptism;

6 one God and Father of all, who is over all, and through all, and in us all.

7 But to each one of us has been given grace according to the measure of the gift of the Christ.

8 Wherefore he says, Having ascended up on high, he has led captivity captive, and has given gifts to men.

9 But that he ascended, what is it but that he also descended into the lower parts of the earth?

10 He that descended is the same who has also ascended up above all the heavens, that he might fill all things;

11 and *he* has given some apostles, and some prophets, and some evangelists, and some shepherds and teachers,

12 for the perfecting of the saints; with a view to {the} work of {the} ministry, with a view to the edifying of the body of Christ;

13 until we all arrive at the unity of the faith and of the knowledge of the Son of God, at {the} full-grown man, at {the} measure of the stature of the fulness of the Christ;

14 in order that we may be no longer babes, tossed and carried about by every wind of *that* teaching {which is} in the sleight of men, in unprincipled cunning with a view to systematized error;

15 but, holding the truth in love, we may grow up to him in all things, who is the head, the Christ:

16 from whom the whole body, fitted together, and connected by every joint of supply, according to {the} working in {its} measure of each one part, works for itself the increase of the body to its self-building up in love.

17 This I say therefore, and testify in {the} Lord, that ye should no longer walk as {the rest of} the nations walk in {the} vanity of their mind,

18 being darkened in understanding, estranged from the life of God by reason of the ignorance which is in them, by reason of the hardness of their hearts,

19 who having cast off all feeling, have given themselves up to lasciviousness, to work all uncleanness with greedy unsatisfied lust.

20 But *ye* have not thus learnt the Christ,

21 if ye have heard him and been instructed in him according as {the} truth is in Jesus;

22 {namely} your having put off according to the former conversation the old man which corrupts itself according to the deceitful lusts;

23 and being renewed in the spirit of your mind;

24 and {your} having put on the new man, which according to God is created in truthful righteousness and holiness.

25 Wherefore, having put off falsehood, speak truth every one with his neighbour, because we are members one of another.

26 Be angry, and do not sin; let not the sun set upon your wrath,

27 neither give room for the devil.

28 Let the stealer steal no more, but rather let him toil, working what is honest with {his} hands, that he may have to distribute to him that has need.

29 Let no corrupt word go out of your mouth, but if {there be} any good one for needful edification, that it may give grace to those that hear {it}.

30 And do not grieve the Holy Spirit of God, with which ye have been sealed for {the} day of redemption.

31 Let all bitterness, and heat of passion, and wrath, and clamour, and injurious language, be removed from you, with all malice;

32 and be to one another kind, compassionate, forgiving one another, so as God also in Christ has forgiven you.

1 Jeg formaner eder altså, jeg, den fangne i Herren, at I vandrer så som verdig er for det kall som I er kalt med,

2 med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet,

3 idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.

4 Ett legeme og én Ånd, likesom I og er kalt med ett håp i eders kall;

5 én Herre, én tro, én dåp,

6 én Gud og alles Fader, han som er over alle og gjennem alle og i alle.

7 Men hver og en av oss er nåden gitt efter det mål som Kristi gave tilmåles med.

8 Derfor sier Skriften: Han fór op i det høie og bortførte fanger, han gav menneskene gaver.

9 Men dette: Han fór op, hvad er det uten at han først fór ned til jordens lavere deler?

10 Han som fór ned, er den samme som fór op over alle himler for å fylle alt.

11 Og det er han som gav oss nogen til apostler, nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere,

12 forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse,

13 inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,

14 forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster,

15 men at vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse op til ham som er hovedet, Kristus,

16 av hvem hele legemet sammenføies og sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin opbyggelse i kjærlighet, alt efter den virksomhet som er tilmålt hver del især.

17 Dette sier jeg da og vidner i Herren at I ikke lenger skal vandre som hedningene vandrer i sitt sinns tomhet,

18 formørket i sin tanke, fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i dem på grunn av deres hjertes forherdelse,

19 de som følelsesløse har overgitt sig til skamløshet, så de driver all urenhet tillikemed havesyke.

20 Men I har ikke lært Kristus således å kjenne,

21 om I ellers har hørt om ham og er blitt oplært i ham, således som sannhet er i Jesus,

22 at I efter eders forrige ferd skal avlegge det gamle menneske, som forderves ved de dårende lyster,

23 men fornyes i eders sinns ånd

24 og iklæ eder det nye menneske, som er skapt efter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet.

25 Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin næste, fordi vi er hverandres lemmer!

26 Om I vredes, da synd ikke; la ikke solen gå ned over eders vrede,

27 og gi ikke djevelen rum!

28 Den som stjal, stjele ikke lenger, men arbeide heller, idet han gjør noget godt med sine hender, forat han kan ha noget å gi til den som trenger.

29 Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig opbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på;

30 og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som I har fått til innsegl til forløsningens dag!

31 Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, likesom all ondskap;

32 men vær gode mot hverandre, barmhjertige, så I tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt eder i Kristus!