1 Thus saith Jehovah to his anointed, to Cyrus, whose right hand I have holden, to subdue nations before him-and I will loose the loins of kings; to open before him the two-leaved doors, and the gates shall not be shut:

2 I will go before thee, and make the elevated places plain; I will break in pieces the brazen doors, and cut asunder the bars of iron;

3 and I will give thee the treasures of darkness, and hidden riches of secret places; that thou mayest know that I, Jehovah, who call thee by name, {am} the God of Israel.

4 For Jacob my servant's sake, and Israel mine elect, I have called thee by thy name; I surnamed thee, though thou didst not know me;

5 I {am} Jehovah, and there is none else; there is no God beside me: I girded thee, and thou hast not known me;

6 -that they may know from the rising of the sun, and from the going down, that there is none beside me. I {am} Jehovah, and there is none else;

7 forming the light and creating darkness, making peace and creating evil: I, Jehovah, do all these things.

8 Drop down, {ye} heavens, from above, and let the skies pour down righteousness; let the earth open, and let them bring forth salvation, and with it let righteousness spring up. I, Jehovah, have created it.

9 Woe unto him that striveth with his Maker! Let a potsherd {strive} with the potsherds of the earth. Shall the clay say to him that formeth it, What makest thou? Or thy work, He hath no hands?

10 Woe unto him that saith unto {his} father, What begettest thou? Or to {his} mother, What hast thou brought forth?

11 Thus saith Jehovah, the Holy One of Israel, and his Maker: Ask me of the things to come; concerning my sons, and concerning the work of my hands, command ye me.

12 It is I that have made the earth, and created man upon it; it is I, my hands, that have stretched out the heavens, and all their host have I commanded.

13 It is I that have raised him up in righteousness, and I will make all his ways straight: he shall build my city, and he shall let go my captives, not for price nor reward, saith Jehovah of hosts.

14 Thus saith Jehovah: The wealth of Egypt, and the merchandise of Ethiopia and the Sabeans, men of stature, shall come over unto thee, and they shall be thine: they shall walk after thee; in chains they shall come over, and they shall bow down unto thee, they shall make supplication unto thee, {saying,} Surely *God is in thee; and there is none else, no other God. ...

15 Verily thou art a *God that hidest thyself, O God of Israel, the Saviour. ...

16 They shall be ashamed, and also confounded, all of them; they shall go away in confusion together, the makers of idols.

17 Israel shall be saved by Jehovah with an everlasting salvation: ye shall not be ashamed nor confounded, unto the ages of ages.

18 For thus saith Jehovah who created the heavens, God himself who formed the earth and made it, he who established it, -not as waste did he create it: he formed it to be inhabited: -I {am} Jehovah, and there is none else.

19 I have not spoken in secret, in a dark place of the earth; I said not unto the seed of Jacob, Seek me in vain: I {am} Jehovah, speaking righteousness, declaring things which are right.

20 Gather yourselves and come; draw near together, ye that are escaped of the nations. They have no knowledge that carry the wood of their graven image, and pray unto a *god that cannot save.

21 Declare and bring {them} near; yea, let them take counsel together: who hath caused this to be heard from ancient time? {who} hath declared it long ago? Is it not I, Jehovah? And there is no God else beside me; a just *God and a Saviour, there is none besides me.

22 Look unto me, and be ye saved, all the ends of the earth: for I {am} *God, and there is none else.

23 I have sworn by myself, the word is gone out of my mouth {in} righteousness and shall not return, that unto me every knee shall bow, every tongue shall swear.

24 Only in Jehovah, shall one say, have I righteousness and strength. To him shall {men} come; and all that are incensed against him shall be ashamed.

25 In Jehovah shall all the seed of Israel be justified, and shall glory.

1 Så sier Herren til sin salvede, til Kyros, som jeg holder i hans høire hånd for å kaste hedningefolk ned for ham og løse beltet fra kongers lender, for å åpne dører for ham, og forat ingen porter skal holdes stengt:

2 Jeg vil gå frem foran dig, og bakker vil jeg jevne; dører av kobber vil jeg sprenge, og bommer av jern vil jeg sønderhugge.

3 Og jeg vil gi dig skatter som er skjult i mørket, og rikdommer som er gjemt på lønnlige steder, så du kan vite at jeg er Herren, som kalte dig ved navn, Israels Gud.

4 For Jakobs, min tjeners, og for Israels, min utvalgtes skyld kalte jeg dig ved navn, gav jeg dig hedersnavn, enda du ikke kjente mig.

5 Jeg er Herren, og det er ingen annen; foruten mig er det ingen Gud. Jeg omgjordet dig, enda du ikke kjente mig,

6 forat de både i øst og i vest skal vite at det er ingen foruten mig; jeg er Herren, og det er ingen annen,

7 jeg som er lysets ophav og mørkets skaper, som gir lykken og skaper ulykken; jeg, Herren, gjør alt dette.

8 Drypp, I himler, fra oven, og fra skyene strømme rettferdighet ned! Jorden skal åpne sig og bære frelse som frukt, og rettferdighet skal den tillike la spire frem. Jeg, Herren, skaper det.

9 Ve den som tretter med sin skaper, et skår blandt andre skår av jord! Kan leret si til ham som former det: Hvad gjør du? Og kan ditt verk si om dig: Han har ingen hender?

10 Ve den som sier til sin far: Hvorfor avler du? og til kvinnen: Hvorfor føder du?

11 Så sier Herren, Israels Hellige, han som skapte det: Spør mig om de kommende ting! La mig dra omsorg for mine barn og for mine henders verk!

12 Jeg har gjort jorden, og menneskene på den har jeg skapt; mine hender er det som har utspent himmelen, og all dens hær har jeg latt fremstå.

13 Jeg har opvakt ham* i rettferd, og alle hans veier vil jeg jevne; han skal bygge op min by og løslate mitt bortførte folk, ikke for betaling og ikke for gave, sier Herren, hærskarenes Gud. / {* Kyros; JES 45, 1.}

14 Så sier Herren: Egyptens gods og Etiopias vinning og sabeerne, de høivoksne menn, skal komme til dig, og dig skal de tilhøre, dig skal de følge, i lenker skal de gå, og for dig skal de kaste sig ned, dig skal de bønnfalle: Bare hos dig er Gud, og det er ingen annen, ingen annen Gud.

15 Sannelig, du er en Gud som skjuler sig, du Israels Gud, du frelser!

16 De blir alle sammen til spott og skam; de går alle sammen bort med vanære, avgudsbilledenes mestre.

17 Israel blir frelst ved Herren med en evig frelse; I skal i all evighet ikke bli til spott og skam.

18 For så sier Herren, som skapte himmelen, han som er Gud, han som dannet jorden og gjorde den, han som grunnfestet den, han som ikke skapte den til å være øde, men dannet den til bolig for folk: Jeg er Herren, og det er ingen annen.

19 Ikke i lønndom har jeg talt, ikke på et sted i et mørkt land; jeg har ikke sagt til Jakobs ætt: Søk mig uten nytte! Jeg, Herren, taler rettferdighet, forkynner det som rett er.

20 Samle eder og kom, tred frem alle sammen, I som er sloppet unda hedningefolkene! De vet intet de som bærer sine trebilleder og ber til en gud som ikke kan frelse.

21 Meld og si fra! Ja, la dem rådslå alle sammen! Hvem har kunngjort dette fra fordums tid, forkynt det for lenge siden? Mon ikke jeg, Herren? Og det er ingen annen Gud foruten mig; en rettferdig og frelsende Gud er det ikke foruten mig.

22 Vend eder til mig og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og ingen annen.

23 Ved mig selv har jeg svoret, et sannhetsord er utgått av min munn, et ord som ikke skal vende tilbake: For mig skal hvert kne bøie sig, mig skal hver tunge sverge troskap.

24 Bare i Herren, skal de si om mig, er rettferdighet og styrke; til ham skal de komme, og til skamme skal de bli alle de som brenner av harme mot ham.

25 Ved Herren skal de få sin rett, og av ham skal de rose sig, hele Israels folk.