1 De eldste blandt eder formaner jeg som medeldste og vidne om Kristi lidelser, som den som og har del i den herlighet som skal åpenbares:2 Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte,3 heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden;4 og når overhyrden åpenbares, skal I få ærens uvisnelige krans.5 Likeså skal I yngre underordne eder under de eldre, og I alle skal iklæ eder ydmykhet mot hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.6 Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd, forat han kan ophøie eder i sin tid,7 og kast all eders sorg på ham! for han har omsorg for eder.8 Vær edrue, våk! Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan opsluke;9 stå ham imot, faste i troen, for I vet at de samme lidelser er lagt på eders brødre i verden.10 Men all nådes Gud, som kalte eder til sin evige herlighet i Kristus Jesus, efter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke, grunnfeste eder;11 ham tilhører makten i all evighet. Amen.12 Med Silvanus, den trofaste bror - det holder jeg ham for - skriver jeg kortelig til eder for å formane og vidne at dette er Guds sanne nåde som I står i.13 Den medutvalgte menighet i Babylon hilser eder, likeså Markus, min sønn.14 Hils hverandre med kjærlighets kyss! Fred være med alle eder som er i Kristus!

1 Aos anciãos, pois, que há entre vós, rogo eu, que sou ancião com eles e testemunha dos sofrimentos de Cristo, e participante da glória que se há de revelar:2 Apascentai o rebanho de Deus, que está entre vós, não por força, mas espontaneamente segundo a vontade de Deus; nem por torpe ganância, mas de boa vontade;3 nem como dominadores sobre os que vos foram confiados, mas servindo de exemplo ao rebanho.4 E, quando se manifestar o sumo Pastor, recebereis a imarcescível coroa da glória.5 Semelhantemente vós, os mais moços, sede sujeitos aos mais velhos. E cingi-vos todos de humildade uns para com os outros, porque Deus resiste aos soberbos, mas dá graça aos humildes.6 Humilhai-vos, pois, debaixo da potente mão de Deus, para que a seu tempo vos exalte;7 lançando sobre ele toda a vossa ansiedade, porque ele tem cuidado de vós.8 Sede sóbrios, vigiai. O vosso adversário, o Diabo, anda em derredor, rugindo como leão, e procurando a quem possa tragar;9 ao qual resisti firmes na fé, sabendo que os mesmos sofrimentos estão-se cumprindo entre os vossos irmãos no mundo.10 E o Deus de toda a graça, que em Cristo vos chamou à sua eterna glória, depois de haverdes sofrido por um pouco, ele mesmo vos há de aperfeiçoar, confirmar e fortalecer.11 A ele seja o domínio para todo o sempre. Amém.12 Por Silvano, nosso fiel irmão, como o considero, escravo abreviadamente, exortando e testificando que esta é a verdadeira graça de Deus; nela permanecei firmes.13 A vossa co-eleita em Babilônia vos saúda, como também meu filho Marcos.14 Saudai-vos uns aos outros com ósculo de amor. Paz seja com todos vós que estais em Cristo.