1 Bli derfor Guds efterfølgere som hans elskede barn,
2 og vandre i kjærlighet, likesom Kristus elsket eder og gav sig selv for oss som en gave og et offer, Gud til en velbehagelig duft.
3 Men utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblandt eder, således som det sømmer sig for hellige,
4 heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig, men heller takksigelse.
5 For dette vet og skjønner I at ingen horkarl eller uren eller havesyk, som er en avgudsdyrker, har arv i Kristi og Guds rike.
6 La ingen dåre eder med tomme ord! for på grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn;
7 ha derfor ikke noget med dem å gjøre!
8 For I var fordum mørke, men nu er I lys i Herren; vandre som lysets barn -
9 for lysets frukt viser sig i all godhet og rettferdighet og sannhet -
10 idet I prøver hvad som er velbehagelig for Herren,
11 og ha intet å gjøre med mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller!
12 For det som lønnlig drives av dem, er skammelig endog å si;
13 men når det refses, blir det alt åpenbaret av lyset; for alt som blir åpenbaret, er lys.
14 Derfor sier Skriften: Våkn op, du som sover, og stå op fra de døde, og Kristus skal lyse for dig.
15 Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise,
16 så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde.
17 Derfor, vær ikke dårer, men forstå hvad Herrens vilje er!
18 Og drikk eder ikke drukne av vin, for i det er der ryggesløshet, men bli fylt av Ånden,
19 så I taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige viser, og synger og leker for Herren i eders hjerter,
20 og alltid sier Gud og Faderen takk for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn,
21 og underordner eder under hverandre i Kristi frykt.
22 I hustruer! underordne eder under eders egne menn som under Herren!
23 for mannen er hustruens hoved, likesom Kristus er menighetens hoved, han som er sitt legemes frelser.
24 Men likesom menigheten underordner sig under Kristus, således skal også hustruene underordne sig under sine menn i alle ting.
25 I menn! elsk eders hustruer, likesom Kristus elsket menigheten og gav sig selv for den,
26 for å hellige den, idet han renset den ved vannbadet i ordet,
27 forat han selv kunde fremstille menigheten for sig i herlighet, uten plett eller rynke eller noget sådant, men at den kunde være hellig og ulastelig.
28 Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker sig selv;
29 ingen har jo nogensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det, likesom Kristus gjør med menigheten;
30 for vi er hans legemes lemmer.
31 Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød.
32 Denne hemmelighet er stor; men jeg tenker hermed på Kristus og på menigheten.
33 Dog, også I skal elske, enhver sin hustru som sig selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann.
1 Sede pois imitadores de Deus, como filhos amados;
2 e andai em amor, como Cristo também vos amou, e se entregou a si mesmo por nós, como oferta e sacrifício a Deus, em cheiro suave.
3 Mas a prostituição, e toda sorte de impureza ou cobiça, nem sequer se nomeie entre vós, como convém a santos,
4 nem baixeza, nem conversa tola, nem gracejos indecentes, coisas essas que não convêm; mas antes ações de graças.
5 Porque bem sabeis isto: que nenhum devasso, ou impuro, ou avarento, o qual é idólatra, tem herança no reino de Cristo e de Deus.
6 Ninguém vos engane com palavras vãs; porque por estas coisas vem a ira de Deus sobre os filhos da desobediência.
7 Portanto não sejais participantes com eles;
8 pois outrora éreis trevas, mas agora sois luz no Senhor; andai como filhos da luz
9 {pois o fruto da luz está em toda a bondade, e justiça e verdade},
10 provando o que é agradável ao Senhor;
11 e não vos associeis às obras infrutuosas das trevas, antes, porém, condenai-as;
12 porque as coisas feitas por eles em oculto, até o dizê-las é vergonhoso.
13 Mas todas estas coisas, sendo condenadas, se manifestam pela luz, pois tudo o que se manifesta é luz.
14 Pelo que diz: Desperta, tu que dormes, e levanta-te dentre os mortos, e Cristo te iluminará.
15 Portanto, vede diligentemente como andais, não como néscios, mas como sábios,
16 usando bem cada oportunidade, porquanto os dias são maus.
17 Por isso, não sejais insensatos, mas entendei qual seja a vontade do Senhor.
18 E não vos embriagueis com vinho, no qual há devassidão, mas enchei-vos do Espírito,
19 falando entre vós em salmos, hinos, e cânticos espirituais, cantando e salmodiando ao Senhor no vosso coração,
20 sempre dando graças por tudo a Deus, o Pai, em nome de nosso Senhor Jesus Cristo,
21 sujeitando-vos uns aos outros no temor de Cristo.
22 Vós, mulheres, submetei-vos a vossos maridos, como ao Senhor;
23 porque o marido é a cabeça da mulher, como também Cristo é a cabeça da igreja, sendo ele próprio o Salvador do corpo.
24 Mas, assim como a igreja está sujeita a Cristo, assim também as mulheres o sejam em tudo a seus maridos.
25 Vós, maridos, amai a vossas mulheres, como também Cristo amou a igreja, e a si mesmo se entregou por ela,
26 a fim de a santificar, tendo-a purificado com a lavagem da água, pela palavra,
27 para apresentá-la a si mesmo igreja gloriosa, sem mácula, nem ruga, nem qualquer coisa semelhante, mas santa e irrepreensível.
28 Assim devem os maridos amar a suas próprias mulheres, como a seus próprios corpos. Quem ama a sua mulher, ama-se a si mesmo.
29 Pois nunca ninguém aborreceu a sua própria carne, antes a nutre e preza, como também Cristo à igreja;
30 porque somos membros do seu corpo.
31 Por isso deixará o homem a seu pai e a sua mãe, e se unirá à sua mulher, e serão os dois uma só carne.
32 Grande é este mistério, mas eu falo em referência a Cristo e à igreja.
33 Todavia também vós, cada um de per si, assim ame a sua própria mulher como a si mesmo, e a mulher reverencie a seu marido.