João 6 - Bíblia Online

Derefter drog Jesus bort til hin side av den Galileiske Sjø, Tiberias-sjøen; 
og meget folk fulgte ham, fordi de så de tegn han gjorde på de syke. 
Men Jesus gikk op i fjellet, og han satte sig der med sine disipler. 
Og påsken, jødenes høitid, var nær. 
Da nu Jesus løftet sine øine og så at meget folk kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat? 
Men dette sa han for å prøve ham; for han visste selv hvad han vilde gjøre. 
Filip svarte ham: Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem så hver av dem kan få et lite stykke. 
En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham: 
Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker; men hvad er det til så mange? 
Jesus sa: La folket sette sig ned! Det var meget gress på stedet, og mennene satte sig da ned, omkring fem tusen i tallet. 
Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha. 
Men da de var blitt mette, sier han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, forat ikke noget skal spilles! 
Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrød, som var blitt tilovers efter dem som hadde ett. 
Da nu folket så det tegn han gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden. 
Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han fra dem og op i fjellet igjen, han selv alene. 
Men da det blev aften, gikk hans disipler ned til sjøen, 
og de gikk i en båt og fór over til hin side av sjøen, til Kapernaum. Og det var allerede blitt mørkt, og Jesus var enda ikke kommet til dem. 
Og sjøen gikk høit, for det blåste en sterk vind. 
Da de nu hadde rodd en fem og tyve eller tretti stadier, ser de Jesus gå på sjøen og komme nær til båten, og de blev redde. 
Men han sa til dem: Det er mig, frykt ikke! 
Nu vilde de ta ham op i båten, og straks kom båten til landet som de fór til. 
Den næste dag så folket som stod på hin side av sjøen, at det ikke var nogen annen båt der, og visste at det bare hadde vært én, og at Jesus ikke var gått i båten sammen med sine disipler, men at hans disipler hadde faret bort alene. 
Imens kom det andre båter fra Tiberias nær til det sted hvor de hadde fått mat efter Herrens takkebønn. 
Da nu folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene, og kom til Kapernaum og søkte efter Jesus. 
Og da de fant ham på hin side av sjøen, sa de til ham: Rabbi! når er du kommet hit? 
Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I søker mig, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og blev mette. 
Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl. 
De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger? 
Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt. 
De sa da til ham: Hvad tegn gjør da du, så vi kan se det og tro dig? hvad gjerning gjør du? 
Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete. 
Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen; 
for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv. 
De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød! 
Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste. 
Men jeg har sagt eder at I har sett mig og tror dog ikke. 
Alle de som Faderen gir mig, kommer til mig, og den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støte ut; 
for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt mig, 
og dette er hans vilje som har sendt mig, at jeg ikke skal miste noget av alt det han har gitt mig, men opreise det på den ytterste dag. 
For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal opreise ham på den ytterste dag. 
Da knurret jødene over ham fordi han sa: Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen, 
og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvorledes kan han nu si: Jeg er kommet ned fra himmelen? 
Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke eder imellem! 
Ingen kan komme til mig uten at Faderen, som har sendt mig, drager ham, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag. 
Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til mig. 
Ikke så at nogen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen. 
Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror, har evig liv. 
Jeg er livsens brød. 
Eders fedre åt manna i ørkenen og døde; 
dette er det brød som kommer ned fra himmelen, forat en skal ete av det og ikke dø. 
Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen eter av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv. 
Jødene trettet da med hverandre og sa: Hvorledes kan han gi oss sitt kjød å ete? 
Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder. 
Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag; 
for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke. 
Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham. 
Likesom den levende Fader har utsendt mig, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter mig, leve ved mig. 
Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; ikke således som fedrene åt og døde; den som eter dette brød, skal leve evindelig. 
Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum. 
Mange av hans disipler sa nu, da de hørte det: Dette er en hård tale; hvem kan høre den? 
Men da Jesus visste med sig selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Volder dette eder anstøt? 
Enn når I får se Menneskesønnen fare op dit hvor han var før? 
Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv. 
Men det er nogen av eder som ikke tror. For Jesus visste fra først av hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulde forråde ham. 
Og han sa: Det var derfor jeg sa eder at ingen kan komme til mig uten at det er gitt ham av Faderen. 
Derfor drog mange av hans disipler sig tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham. 
Jesus sa da til de tolv: Vil også I gå bort? 
Simon Peter svarte ham: Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, 
og vi tror og vet at du er Guds hellige. 
Jesus svarte dem: Har ikke jeg utvalgt eder tolv? Og én av eder er en djevel. 
Men han talte om Judas, Simon Iskariots sønn; for det var han som skulde forråde ham, enda han var en av de tolv. 

Depois disto partiu Jesus para o outro lado do mar da Galiléia, também chamado de Tiberíades. 
E seguia-o uma grande multidão, porque via os sinais que operava sobre os enfermos. 
Subiu, pois, Jesus ao monte e sentou-se ali com seus discípulos. 
Ora, a páscoa, a festa dos judeus, estava próxima. 
Então Jesus, levantando os olhos, e vendo que uma grande multidão vinha ter com ele, disse a Felipe: Onde compraremos pão, para estes comerem? 
Mas dizia isto para o experimentar; pois ele bem sabia o que ia fazer. 
Respondeu-lhe Felipe: Duzentos denários de pão não lhes bastam, para que cada um receba um pouco. 
Ao que lhe disse um dos seus discípulos, André, irmão de Simão Pedro: 
Está aqui um rapaz que tem cinco pães de cevada e dois peixinhos; mas que é isto para tantos? 
Disse Jesus: Fazei reclinar-se o povo. Ora, naquele lugar havia muita relva. Reclinaram-se aí, pois, os homens em número de quase cinco mil. 
Jesus, então, tomou os pães e, havendo dado graças, repartiu-os pelos que estavam reclinados; e de igual modo os peixes, quanto eles queriam. 
E quando estavam saciados, disse aos seus discípulos: Recolhei os pedaços que sobejaram, para que nada se perca. 
Recolheram-nos, pois e encheram doze cestos de pedaços dos cinco pães de cevada, que sobejaram aos que haviam comido. 
Vendo, pois, aqueles homens o sinal que Jesus operara, diziam: este é verdadeiramente o profeta que havia de vir ao mundo. 
Percebendo, pois, Jesus que estavam prestes a vir e levá-lo à força para o fazerem rei, tornou a retirar-se para o monte, ele sozinho. 
Ao cair da tarde, desceram os seus discípulos ao mar; 
e, entrando num barco, atravessavam o mar em direção a Cafarnaum; enquanto isso, escurecera e Jesus ainda não tinha vindo ter com eles; 
ademais, o mar se empolava, porque soprava forte vento. 
Tendo, pois, remado uns vinte e cinco ou trinta estádios, viram a Jesus andando sobre o mar e aproximando-se do barco; e ficaram atemorizados. 
Mas ele lhes disse: Sou eu; não temais. 
Então eles de boa mente o receberam no barco; e logo o barco chegou à terra para onde iam. 
No dia seguinte, a multidão que ficara no outro lado do mar, sabendo que não houvera ali senão um barquinho, e que Jesus não embarcara nele com seus discípulos, mas que estes tinham ido sós 
{contudo, outros barquinhos haviam chegado a Tiberíades para perto do lugar onde comeram o pão, havendo o Senhor dado graças}; 
quando, pois, viram que Jesus não estava ali nem os seus discípulos, entraram eles também nos barcos, e foram a Cafarnaum, em busca de Jesus. 
E, achando-o no outro lado do mar, perguntaram-lhe: Rabi, quando chegaste aqui? 
Respondeu-lhes Jesus: Em verdade, em verdade vos digo que me buscais, não porque vistes sinais, mas porque comestes do pão e vos saciastes. 
Trabalhai, não pela comida que perece, mas pela comida que permanece para a vida eterna, a qual o Filho do homem vos dará; pois neste, Deus, o Pai, imprimiu o seu selo. 
Pergutaram-lhe, pois: Que havemos de fazer para praticarmos as obras de Deus? 
Jesus lhes respondeu: A obra de Deus é esta: Que creiais naquele que ele enviou. 
Perguntaram-lhe, então: Que sinal, pois, fazes tu, para que o vejamos e te creiamos? Que operas tu? 
Nossos pais comeram o maná no deserto, como está escrito: Do céu deu-lhes pão a comer. 
Respondeu-lhes Jesus: Em verdade, em verdade vos digo: Não foi Moisés que vos deu o pão do céu; mas meu Pai vos dá o verdadeiro pão do céu. 
Porque o pão de Deus é aquele que desce do céu e dá vida ao mundo. 
Disseram-lhe, pois: Senhor, dá-nos sempre desse pão. 
Declarou-lhes Jesus. Eu sou o pão da vida; aquele que vem a mim, de modo algum terá fome, e quem crê em mim jamais terá sede. 
Mas como já vos disse, vós me tendes visto, e contudo não credes. 
Todo o que o Pai me dá virá a mim; e o que vem a mim de maneira nenhuma o lançarei fora. 
Porque eu desci do céu, não para fazer a minha vontade, mas a vontade daquele que me enviou. 
E a vontade do que me enviou é esta: Que eu não perca nenhum de todos aqueles que me deu, mas que eu o ressuscite no último dia. 
Porquanto esta é a vontade de meu Pai: Que todo aquele que vê o Filho e crê nele, tenha a vida eterna; e eu o ressuscitarei no último dia. 
Murmuravam, pois, dele os judeus, porque dissera: Eu sou o pão que desceu do céu; 
e perguntavam: Não é Jesus, o filho de José, cujo pai e mãe nós conhecemos? Como, pois, diz agora: Desci do céu? 
Respondeu-lhes Jesus: Não murmureis entre vós. 
Ninguém pode vir a mim, se o Pai que me enviou não o trouxer; e eu o ressuscitarei no último dia. 
Está escrito nos profetas: E serão todos ensinados por Deus. Portanto todo aquele que do Pai ouviu e aprendeu vem a mim. 
Não que alguém tenha visto o Pai, senão aquele que é vindo de Deus; só ele tem visto o Pai. 
Em verdade, em verdade vos digo: Aquele que crê tem a vida eterna. 
Eu sou o pão da vida. 
Vossos pais comeram o maná no deserto e morreram. 
Este é o pão que desce do céu, para que o que dele comer não morra. 
Eu sou o pão vivo que desceu do céu; se alguém comer deste pão, viverá para sempre; e o pão que eu darei pela vida do mundo é a minha carne. 
Disputavam, pois, os judeus entre si, dizendo: Como pode este dar-nos a sua carne a comer? 
Disse-lhes Jesus: Em verdade, em verdade vos digo: Se não comerdes a carne do Filho do homem, e não beberdes o seu sangue, não tereis vida em vós mesmos. 
Quem come a minha carne e bebe o meu sangue tem a vida eterna; e eu o ressuscitarei no último dia. 
Porque a minha carne verdadeiramente é comida, e o meu sangue verdadeiramente é bebida. 
Quem come a minha carne e bebe o meu sangue permanece em mim e eu nele. 
Assim como o Pai, que vive, me enviou, e eu vivo pelo Pai, assim, quem de mim se alimenta, também viverá por mim. 
Este é o pão que desceu do céu; não é como o caso de vossos pais, que comeram o maná e morreram; quem comer este pão viverá para sempre. 
Estas coisas falou Jesus quando ensinava na sinagoga em Cafarnaum. 
Muitos, pois, dos seus discípulos, ouvindo isto, disseram: Duro é este discurso; quem o pode ouvir? 
Mas, sabendo Jesus em si mesmo que murmuravam disto os seus discípulos, disse-lhes: Isto vos escandaliza? 
Que seria, pois, se vísseis subir o Filho do homem para onde primeiro estava? 
O espírito é o que vivifica, a carne para nada aproveita; as palavras que eu vos tenho dito são espírito e são vida. 
Mas há alguns de vós que não crêem. Pois Jesus sabia, desde o princípio, quem eram os que não criam, e quem era o que o havia de entregar. 
E continuou: Por isso vos disse que ninguém pode vir a mim, se pelo Pai lhe não for concedido. 
Por causa disso muitos dos seus discípulos voltaram para trás e não andaram mais com ele. 
Perguntou então Jesus aos doze: Quereis vós também retirar-vos? 
Respondeu-lhe Simão Pedro: Senhor, para quem iremos nós? Tu tens as palavras da vida eterna. 
E nós já temos crido e bem sabemos que tu és o Santo de Deus. 
Respondeu-lhes Jesus: Não vos escolhi a vós os doze? Contudo um de vós é o diabo. 
Referia-se a Judas, filho de Simão Iscariotes; porque era ele o que o havia de entregar, sendo um dos doze. 

João 7

Veja também

Como fortalecer sua fé no início do ano: dicas práticas para um 2025 mais próximo de Deus

Como superar a ansiedade por meio da oração?