1 Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!

2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.

3 Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.

4 Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.

5 Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.

6 Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.

7 Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.

8 Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.

9 Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.

10 Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.

11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.

12 Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.

13 Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.

14 De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.

15 Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.

16 Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.

17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,

18 for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.

19 Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.

20 Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?

21 Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!

22 For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?

1 Lembra-te, Senhor, do que nos tem sucedido; considera, e olha para o nosso opróbrio.

2 A nossa herdade passou a estranhos, e as nossas casas a forasteiros.

3 órfãos somos sem pai, nossas mães são como viuvas.

4 A nossa água por dinheiro a bebemos, por preço vem a nossa lenha.

5 Os nossos perseguidores estão sobre os nossos pescoços; estamos cansados, e não temos descanso.

6 Aos egípcios e aos assírios estendemos as mãos, para nos fartarmos de pão.

7 Nossos pais pecaram, e já não existem; e nós levamos as suas iniqüidades.

8 Escravos dominam sobre nós; ninguém há que nos arranque da sua mão.

9 Com perigo de nossas vidas obtemos o nosso pão, por causa da espada do deserto.

10 Nossa pele está abraseada como um forno, por causa do ardor da fome.

11 Forçaram as mulheres em Sião, as virgens nas cidades de Judá.

12 Príncipes foram enforcados pelas mãos deles; as faces dos anciãos não foram respeitadas.

13 Mancebos levaram a mó; meninos tropeçaram sob fardos de lenha.

14 Os velhos já não se assentam nas portas, os mancebos já não cantam.

15 Cessou o gozo de nosso coração; converteu-se em lamentação a nossa dança.

16 Caiu a coroa da nossa cabeça; ai de nós. porque pecamos.

17 Portanto desmaiou o nosso coração; por isso se escureceram os nossos olhos.

18 Pelo monte de Sião, que está assolado, andam os chacais.

19 Tu, Senhor, permaneces eternamente; e o teu trono subsiste de geração em geração.

20 Por que te esquecerias de nós para sempre, por que nos desampararias por tanto tempo?

21 Converte-nos a ti, Senhor, e seremos convertidos; renova os nossos dias como dantes;

22 se é que não nos tens de todo rejeitado, se é que não estás sobremaneira irado contra nos.