Mateus 27 - Bíblia Online

Da det nu var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd imot Jesus, at de kunde drepe ham, 
og de bandt ham og førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pilatus. 
Da nu Judas, som forrådte ham, så at han var blitt domfelt, angret han det, og han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpenninger og sa: 
Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod. Men de sa: Hvad kommer det oss ved? Se du dertil! 
Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte sig. 
Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten; for det er blodpenger. 
Og de holdt råd med hverandre, og kjøpte for pengene pottemakerens aker til gravsted for fremmede. 
Derfor heter denne aker Blodakeren den dag idag. 
Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier: Og de tok de tretti sølvpenninger, den verdsattes verdi, han som Israels barn lot verdsette, 
og de gav dem for pottemakerens aker, således som Herren bød mig. 
Men Jesus blev stilt frem for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det. 
Og på alle yppersteprestenes og de eldstes klagemål svarte han intet. 
Da sa Pilatus til ham: Hører du ikke hvor meget de vidner imot dig? 
Og han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret sig storlig. 
Men på høitiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, hvem de vilde. 
Nu hadde de dengang en vel kjent fange, som hette Barabbas. 
Da de nu var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil I jeg skal gi eder fri, Barabbas eller Jesus, som de kaller Messias? 
For han visste at det var av avind de hadde overgitt ham til ham. 
Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: Ha ikke noget med denne rettferdige å gjøre! for jeg har lidt meget i drømme idag for hans skyld. 
Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas fri, og Jesus avlivet. 
Landshøvdingen tok nu til orde og sa til dem: Hvem av de to vil I jeg skal gi eder fri? De sa: Barabbas! 
Pilatus sier til dem: Hvad skal jeg da gjøre med Jesus, som de kaller Messias? De sier alle: La ham korsfeste! 
Han sa da: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: La ham korsfeste! 
Da Pilatus så at han intet utrettet, men at det bare blev større opstyr, tok han vann og vasket sine hender for folkets øine og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod; se I dertil! 
Og alt folket svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn! 
Da gav han dem Barabbas fri; men Jesus lot han hudstryke og overgav ham til å korsfestes. 
Da tok landshøvdingens stridsmenn Jesus med sig inn i borgen og samlet hele vakten omkring ham. 
Og de klædde ham av og hengte en skarlagens kappe om ham, 
og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham et rør i hans høire hånd, og de falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge! 
Og de spyttet på ham og tok røret og slo ham i hodet. 
Og da de hadde hånet ham, tok de kappen av ham og klædde ham i hans egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham. 
Men mens de var på veien, traff de en mann fra Kyrene ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors. 
Og da de kom til et sted som kalles Golgata, det er Hodeskallestedet, 
gav de ham vin å drikke, blandet med galle; men da han smakte det, vilde han ikke drikke. 
De korsfestet ham da, og delte hans klær imellem sig ved loddkasting; 
og de satt der og holdt vakt over ham. 
Og over hans hode satte de klagemålet imot ham, således skrevet: Dette er Jesus, jødenes konge. 
Da blev to røvere korsfestet sammen med ham, en på den høire og en på den venstre side. 
Og de som gikk forbi, spottet ham og rystet på hodet og sa: 
Du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager, frels dig selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset! 
Likeså spottet også yppersteprestene tillikemed de skriftlærde og de eldste ham og sa: 
Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! Han er jo Israels konge; la ham nu stige ned av korset, så skal vi tro på ham! 
Han har satt sin lit til Gud; han fri ham nu om han har behag i ham! Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn. 
På samme måte hånte også røverne ham, de som var korsfestet med ham. 
Men fra den sjette time blev det mørke over hele landet like til den niende time. 
Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst og sa: Eli! Eli! lama sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig? 
Men da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias! 
Og straks løp en av dem frem og tok en svamp og fylte den med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke. 
Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham! 
Men Jesus ropte atter med høi røst og opgav ånden. 
Og se, forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst, og jorden skalv, og klippene revnet, 
og gravene åpnedes, og mange av de hensovede helliges legemer stod op, 
og de gikk ut av gravene efter hans opstandelse, og kom inn i den hellige stad og viste sig for mange. 
Men da høvedsmannen og de som holdt vakt med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, blev de såre forferdet og sa: Sannelig, denne var Guds Sønn! 
Men mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, stod der og så på i frastand; 
blandt dem var Maria Magdalena, og Maria, Jakobs og Joses' mor, og Sebedeus-sønnenes mor. 
Men da det var blitt aften, kom en rik mann fra Arimatea ved navn Josef, som også var blitt en Jesu disippel; 
han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme. Da bød Pilatus at det skulde gis ham. 
Og Josef tok legemet og svøpte det i et rent, fint linklæde 
og la det i sin nye grav, som han hadde latt hugge i klippen, og han veltet en stor sten for døren til graven, og gikk bort. 
Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt like imot graven. 
Men den næste dag, som var dagen efter beredelses-dagen, kom yppersteprestene og fariseerne sammen hos Pilatus 
og sa: Herre! vi kommer i hu at mens denne forfører ennu var i live, sa han: Tre dager efter står jeg op. 
Byd derfor at de vokter graven vel til den tredje dag, forat ikke hans disipler skal komme og stjele ham og så si til folket: Han er opstanden fra de døde, og den siste forførelse bli verre enn den første. 
Pilatus sa til dem: Der har I vakt; gå bort og vokt graven som best I kan! 
De gikk bort og voktet graven sammen med vakten, efterat de hadde satt segl på stenen. 

Ora, chegada a manhã, todos os principais sacerdotes e os anciãos do povo entraram em conselho contra Jesus, para o matarem; 
e, maniatando-o, levaram-no e o entregaram a Pilatos, o governador. 
Então Judas, aquele que o traíra, vendo que Jesus fora condenado, devolveu, compungido, as trinta moedas de prata aos anciãos, dizendo: 
Pequei, traindo o sangue inocente. Responderam eles: Que nos importa? Seja isto lá contigo. 
E tendo ele atirado para dentro do santuário as moedas de prata, retirou-se, e foi enforcar-se. 
Os principais sacerdotes, pois, tomaram as moedas de prata, e disseram: Não é lícito metê-las no cofre das ofertas, porque é preço de sangue. 
E, tendo deliberado em conselho, compraram com elas o campo do oleiro, para servir de cemitério para os estrangeiros. 
Por isso tem sido chamado aquele campo, até o dia de hoje, Campo de Sangue. 
Cumpriu-se, então, o que foi dito pelo profeta Jeremias: Tomaram as trinta moedas de prata, preço do que foi avaliado, a quem certos filhos de Israel avaliaram, 
e deram-nas pelo campo do oleiro, assim como me ordenou o Senhor. 
Jesus, pois, ficou em pé diante do governador; e este lhe perguntou: És tu o rei dos judeus? Respondeu-lhe Jesus: É como dizes. 
Mas ao ser acusado pelos principais sacerdotes e pelos anciãos, nada respondeu. 
Perguntou-lhe então Pilatos: Não ouves quantas coisas testificam contra ti? 
E Jesus não lhe respondeu a uma pergunta sequer; de modo que o governador muito se admirava. 
Ora, por ocasião da festa costumava o governador soltar um preso, escolhendo o povo aquele que quisesse. 
Nesse tempo tinham um preso notório, chamado Barrabás. 
Portanto, estando o povo reunido, perguntou-lhe Pilatos: Qual quereis que vos solte? Barrabás, ou Jesus, chamado o Cristo? 
Pois sabia que por inveja o haviam entregado. 
E estando ele assentado no tribunal, sua mulher mandou dizer-lhe: Não te envolvas na questão desse justo, porque muito sofri hoje em sonho por causa dele. 
Mas os principais sacerdotes e os anciãos persuadiram as multidões a que pedissem Barrabás e fizessem morrer Jesus. 
O governador, pois, perguntou-lhes: Qual dos dois quereis que eu vos solte? E disseram: Barrabás. 
Tornou-lhes Pilatos: Que farei então de Jesus, que se chama Cristo? Disseram todos: Seja crucificado. 
Pilatos, porém, disse: Pois que mal fez ele? Mas eles clamavam ainda mais: Seja crucificado. 
Ao ver Pilatos que nada conseguia, mas pelo contrário que o tumulto aumentava, mandando trazer água, lavou as mãos diante da multidão, dizendo: Sou inocente do sangue deste homem; seja isso lá convosco. 
E todo o povo respondeu: O seu sangue caia sobre nós e sobre nossos filhos. 
Nisso os soldados do governador levaram Jesus ao pretório, e reuniram em torno dele toda a corte. 
E, despindo-o, vestiram-lhe um manto escarlate; 
e tecendo uma coroa de espinhos, puseram-lha na cabeça, e na mão direita uma cana, e ajoelhando-se diante dele, o escarneciam, dizendo: Salve, rei dos judeus! 
E, cuspindo nele, tiraram-lhe a cana, e davam-lhe com ela na cabeça. 
Depois de o terem escarnecido, despiram-lhe o manto, puseram-lhe as suas vestes, e levaram-no para ser crucificado. 
Ao saírem, encontraram um homem cireneu, chamado Simão, a quem obrigaram a levar a cruz de Jesus. 
Quando chegaram ao lugar chamado Gólgota, que quer dizer, lugar da Caveira, 
deram-lhe a beber vinho misturado com fel; mas ele, provando-o, não quis beber. 
Então, depois de o crucificarem, repartiram as vestes dele, lançando sortes, {para que se cumprisse o que foi dito pelo profeta: Repartiram entre si as minhas vestes, e sobre a minha túnica deitaram sortes.} 
E, sentados, ali o guardavam. 
Puseram-lhe por cima da cabeça a sua acusação escrita: ESTE É JESUS, O REI DOS JUDEUS. 
Então foram crucificados com ele dois salteadores, um à direita, e outro à esquerda. 
E os que iam passando blasfemavam dele, meneando a cabeça 
e dizendo: Tu, que destróis o santuário e em três dias o reedificas, salva-te a ti mesmo; se és Filho de Deus, desce da cruz. 
De igual modo também os principais sacerdotes, com os escribas e anciãos, escarnecendo, diziam: 
A outros salvou; a si mesmo não pode salvar. Rei de Israel é ele; desça agora da cruz, e creremos nele; 
confiou em Deus, livre-o ele agora, se lhe quer bem; porque disse: Sou Filho de Deus. 
O mesmo lhe lançaram em rosto também os salteadores que com ele foram crucificados. 
E, desde a hora sexta, houve trevas sobre toda a terra, até a hora nona. 
Cerca da hora nona, bradou Jesus em alta voz, dizendo: Eli, Eli, lamá sabactani; isto é, Deus meu, Deus meu, por que me desamparaste? 
Alguns dos que ali estavam, ouvindo isso, diziam: Ele chama por Elias. 
E logo correu um deles, tomou uma esponja, ensopou-a em vinagre e, pondo-a numa cana, dava-lhe de beber. 
Os outros, porém, disseram: Deixa, vejamos se Elias vem salvá-lo. 
De novo bradou Jesus com grande voz, e entregou o espírito. 
E eis que o véu do santuário se rasgou em dois, de alto a baixo; a terra tremeu, as pedras se fenderam, 
os sepulcros se abriram, e muitos corpos de santos que tinham dormido foram ressuscitados; 
e, saindo dos sepulcros, depois da ressurreição dele, entraram na cidade santa, e apareceram a muitos. 
ora, o centurião e os que com ele guardavam Jesus, vendo o terremoto e as coisas que aconteciam, tiveram grande temor, e disseram: Verdadeiramente este era filho de Deus. 
Também estavam ali, olhando de longe, muitas mulheres que tinham seguido Jesus desde a Galiléia para o ouvir; 
entre as quais se achavam Maria Madalena, Maria, mãe de Tiago e de José, e a mãe dos filhos de Zebedeu. 
Ao cair da tarde, veio um homem rico de Arimatéia, chamado José, que também era discípulo de Jesus. 
Esse foi a Pilatos e pediu o corpo de Jesus. Então Pilatos mandou que lhe fosse entregue. 
E José, tomando o corpo, envolveu-o num pano limpo, de linho, 
e depositou-o no seu sepulcro novo, que havia aberto em rocha; e, rodando uma grande pedra para a porta do sepulcro, retirou-se. 
Mas achavam-se ali Maria Madalena e a outra Maria, sentadas defronte do sepulcro. 
No dia seguinte, isto é, o dia depois da preparação, reuniram-se os principais sacerdotes e os fariseus perante Pilatos, 
e disseram: Senhor, lembramo-nos de que aquele embusteiro, quando ainda vivo, afirmou: Depois de três dias ressurgirei. 
Manda, pois, que o sepulcro seja guardado com segurança até o terceiro dia; para não suceder que, vindo os discípulos, o furtem e digam ao povo: Ressurgiu dos mortos; e assim o último embuste será pior do que o primeiro. 
Disse-lhes Pilatos: Tendes uma guarda; ide, tornai-o seguro, como entendeis. 
Foram, pois, e tornaram seguro o sepulcro, selando a pedra, e deixando ali a guarda. 

Mateus 28

Veja também

A restauração do relacionamento entre Pedro e Jesus após a ressurreição

A oração de Jesus no Getsêmani