1 Så holdt Josias påske for Herren i Jerusalem, og de slaktet påskelammet på den fjortende dag i den første måned.

2 Han satte prestene til det de skulde vareta, og styrket dem til tjenesten i Herrens hus.

3 Og han sa til levittene, som lærte hele Israel, og som var helliget til Herren: Sett den hellige ark i det hus som Israels konge Salomo, Davids sønn, har bygget! I har ikke mere noget å bære på skuldrene; tjen nu Herren eders Gud og hans folk Israel!

4 Gjør eder rede efter eders familier, i eders skifter, således som det er foreskrevet av Israels konge David og av hans sønn Salomo,

5 og still eder op i helligdommen efter eders brødres, det menige folks familie-avdelinger, således at det på hver av dem kommer en avdeling av en levitt-familie!

6 Slakt så påskelammet og hellige eder og lag det til for eders brødre, så I gjør efter Herrens ord ved Moses!

7 Josias gav det menige folk tretti tusen stykker småfe, lam og kje, alt sammen til påskeoffer for alle som var der, og likeledes tre tusen stykker storfe; dette gav kongen av sin egen eiendom.

8 Og hans høvdinger gav frivillige gaver til folket, til prestene og levittene; Hilkias og Sakarja og Jehiel, forstanderne for Guds hus, gav prestene to tusen og seks hundre stykker småfe til påskeoffer og tre hundre stykker storfe.

9 Og Konanja og hans brødre Semaja og Netanel, og Hasabja og Je'iel og Josabad, de øverste blandt levittene, gav levittene fem tusen stykker småfe til påskeoffer og fem hundre stykker storfe.

10 Således kom tjenesten i sin rette skikk, og prestene stod på sin plass og likeså levittene efter sine skifter, således som kongen hadde befalt.

11 De* slaktet påskelammene, og prestene sprengte blodet, som de rakte dem, og levittene flådde dem. / {* levittene; 2KR 30, 16.}

12 Så skilte de fra brennofferet* og gav det til det menige folk efter deres familie-avdelinger, så de kunde ofre det til Herren, som foreskrevet er i Mose bok. På samme måte gjorde de også med storfeet. / {* de stykker som skulde ofres som brennoffer.}

13 Påskelammet stekte de over ilden, som foreskrevet var, og offerkjøttet* kokte de i gryter, kjeler og panner og skyndte sig å bære det ut til hele det menige folk. / {* 2KR 35, 7-9.}

14 Så laget de det til for sig selv og for prestene; for prestene, Arons sønner, holdt helt til om natten på med å ofre fettstykkene av brennofferet; derfor laget levittene det til for sig selv og for prestene, Arons sønner.

15 Sangerne, Asafs sønner, stod på sin plass, således som David og Asaf og Heman og kongens seer Jedutun hadde foreskrevet, og dørvokterne ved hver sin port; de hadde ikke nødig å gå fra sin tjeneste, for deres brødre, de andre levitter, laget til for dem.

16 Således kom hele Herrens tjeneste den dag i sin rette skikk, og de holdt påske og ofret brennoffere på Herrens alter, således som kong Josias hadde befalt.

17 De av Israels barn som var til stede, holdt dengang påske og de usyrede brøds høitid i syv dager.

18 En påske som denne var ikke blitt holdt i Israel siden profeten Samuels dager, heller ikke hadde nogen av Israels konger holdt en påske som den Josias og prestene og levittene og hele Juda og de av Israel som var til stede, og Jerusalems innbyggere nu holdt.

19 Det var først i det attende år av Josias' regjering at en sådan påske blev holdt.

20 En tid efterat alt dette hadde gått for sig, og da Josias hadde fått huset i stand, drog kongen i Egypten Neko op for å stride ved Karkemis ved Frat; og Josias drog ut mot ham.

21 Da sendte Neko bud til ham og lot si: Hvad har jeg med dig å gjøre, Judas konge? Det er ikke mot dig jeg kommer idag, men mot det kongehus som jeg stadig ligger i krig med*, og Gud har sagt at jeg skulde være snar. La være å stride mot Gud! Han er med mig. Ta dig i vare så han ikke ødelegger dig! / {* d.e. mot Assyrias konge, 2KG 23, 29.}

22 Men Josias vendte ikke om fra ham; han forklædde sig og vilde stride med ham og hørte ikke på Nekos ord, som kom fra Guds munn, men drog ut for å stride med ham i Megiddo-dalen.

23 Men bueskytterne rammet kong Josias; da sa kongen til sine tjenere: Før mig bort! Jeg er hårdt såret.

24 Hans tjenere bar ham da bort fra vognen og kjørte ham på en annen av hans vogner til Jerusalem; der døde han og blev begravet i sine fedres graver; og hele Juda og Jerusalem sørget over Josias.

25 Og Jeremias kvad en klagesang over Josias, og alle sangerne og sangerinnene talte i sine klagesanger om Josias, og det har de gjort like til denne dag; det blev til en fast skikk i Israel å synge disse sanger, og de finnes opskrevet blandt klagesangene.

26 Hvad som ellers er å fortelle om Josias og om de fromme gjerninger han gjorde i lydighet mot det som skrevet er i Herrens lov,

27 hvad som er å fortelle om ham, både i hans første og i hans senere dager, det er opskrevet i boken om Israels og Judas konger.

1 Or Josias célébra la pâque à l'Éternel, à Jérusalem, et on immola la pâque, le quatorzième jour du premier mois.

2 Et il établit les sacrificateurs dans leurs charges, et les encouragea au service de la maison de l'Éternel.

3 Il dit aussi aux Lévites qui enseignaient tout Israël, et qui étaient consacrés à l'Éternel: Mettez l'arche sainte dans la maison que Salomon, fils de David, roi d'Israël, a bâtie. Vous n'avez plus à la porter sur l'épaule; maintenant, servez l'Éternel, votre Dieu, et son peuple d'Israël.

4 Tenez-vous prêts, selon les maisons de vos pères, selon vos divisions, suivant l'écrit de David, roi d'Israël, et suivant l'écrit de Salomon, son fils;

5 Tenez-vous dans le sanctuaire, selon les classes des maisons des pères, pour vos frères, les enfants du peuple, et selon le partage de la maison des pères des Lévites.

6 Immolez la pâque, sanctifiez-vous, et préparez-la pour vos frères, en faisant selon la Parole de l’Éternel prononcée par Moïse.

7 Et Josias fit aux gens du peuple, à tous ceux qui se trouvaient là, un présent de menu bétail, en agneaux et en chevreaux, au nombre de trente mille, le tout pour faire la pâque, et de trois mille bœufs; cela fut pris sur les biens du roi.

8 Et ses chefs firent un présent volontaire au peuple, aux sacrificateurs et aux Lévites. Hilkija, Zacharie et Jéhiel, princes de la maison de Dieu, donnèrent aux sacrificateurs, pour faire la pâque, deux mille six cents agneaux, et trois cents bœufs.

9 Conania, Shémaja et Nathanaël, ses frères, et Hashabia, Jéïel et Jozabad, chefs des Lévites, en présentèrent cinq mille aux Lévites pour faire la pâque, et cinq cents bœufs.

10 Le service étant préparé, les sacrificateurs se tinrent à leurs places, ainsi que les Lévites suivant leurs divisions, selon le commandement du roi.

11 Puis on immola la pâque; et les sacrificateurs répandaient le sang reçu des mains des Lévites, et les Lévites dépouillaient les victimes.

12 Ils mirent à part les holocaustes, pour les donner aux gens du peuple, suivant les divisions des maisons de leurs pères, afin de les offrir à l'Éternel, selon qu'il est écrit au livre de Moïse; ils firent de même pour les bœufs.

13 Et ils firent cuire la pâque au feu, selon l'ordonnance; et ils firent cuire les choses consacrées, dans des chaudières, des chaudrons et des poêles; et ils s'empressaient de les distribuer à tous les gens du peuple.

14 Ensuite ils apprêtèrent ce qui était pour eux et pour les sacrificateurs; car les sacrificateurs, enfants d'Aaron, furent occupés jusqu'à la nuit à offrir les holocaustes et les graisses; c'est pourquoi, les Lévites apprêtèrent ce qu'il fallait pour eux et pour les sacrificateurs, enfants d'Aaron.

15 Or les chantres, enfants d'Asaph, étaient à leur place, selon le commandement de David, d'Asaph, d'Héman et de Jéduthun, le Voyant du roi; et les portiers étaient à chaque porte. Ils n'eurent pas à interrompre leur service, car les Lévites, leurs frères, apprêtaient ce qui était pour eux.

16 Ainsi, tout le service de l'Éternel fut organisé en ce jour-là, pour faire la pâque, et pour offrir les holocaustes sur l'autel de l'Éternel, selon le commandement du roi Josias.

17 Les enfants d'Israël qui s'y trouvèrent, célébrèrent donc la pâque, en ce temps-là, et la fête des pains sans levain, pendant sept jours.

18 On n'avait point célébré de pâque semblable en Israël, depuis les jours de Samuel, le prophète; et aucun des rois d'Israël n'avait célébré une pâque pareille à celle que célébrèrent Josias, les sacrificateurs et les Lévites, tout Juda et Israël, qui s'y trouvèrent avec les habitants de Jérusalem.

19 Cette pâque fut célébrée la dix-huitième année du règne de Josias.

20 Après tout cela, quand Josias eut réparé le temple, Néco, roi d'Égypte, monta pour faire la guerre à Carkémish, sur l'Euphrate; et Josias sortit à sa rencontre.

21 Mais Néco lui envoya des messagers, pour lui dire: Qu'y a-t-il entre moi et toi, roi de Juda? Ce n'est pas à toi que j'en veux aujourd'hui, mais à une maison avec laquelle je suis en guerre; et Dieu m'a dit de me hâter. Cesse de t'opposer à Dieu, qui est avec moi, de peur qu'il ne te détruise.

22 Cependant Josias ne voulut point se détourner de lui; il se déguisa pour combattre contre lui; et il n'écouta pas les paroles de Néco, qui procédaient de la bouche de Dieu. Il vint donc pour combattre, dans la plaine de Méguiddo.

23 Et les archers tirèrent sur le roi Josias; et le roi dit à ses serviteurs: Emportez-moi, car je suis fort blessé.

24 Et ses serviteurs l'emportèrent du char, le mirent sur un second char qu'il avait, et le menèrent à Jérusalem, et il mourut. Puis il fut enseveli dans les tombeaux de ses pères, et tous ceux de Juda et de Jérusalem pleurèrent Josias.

25 Jérémie fit aussi une complainte sur Josias; et tous les chantres et toutes les chanteuses ont parlé de Josias dans leurs complaintes, jusqu'à ce jour, et on en a fait une coutume en Israël. Voici, ces choses sont écrites dans les complaintes.

26 Le reste des actions de Josias, et ses oeuvres de piété, conformes à ce qui est écrit dans la loi de l'Éternel,

27 Ses premières et ses dernières actions, sont écrites dans le livre des rois d'Israël et de Juda.