1 Jeriko holdt sine porter stengt og var fast tillukket for Israels barns skyld; ingen gikk ut, og ingen kom inn.
2 Da sa Herren til Josva: Se, jeg har gitt Jeriko med kongen og de djerve stridsmenn i din hånd.
3 La nu alle krigsmennene gå omkring byen, rundt om den én gang! Således skal du gjøre i seks dager;
4 og syv prester skal bære syv larmbasuner foran arken; men den syvende dag skal I gå syv ganger omkring byen, og prestene skal støte i basunene.
5 Og når de blåser i larmhornet med lange toner, og I hører basunklangen, skal hele folket sette i et stort skrik; da skal byens mur falle ned der hvor den står, så folket kan stige inn over den, enhver rett frem for sig.
6 Da kalte Josva, Nuns sønn, prestene til sig og sa til dem: I skal bære paktens ark, og syv prester skal bære syv larmbasuner foran Herrens ark.
7 Og til folket sa han: Dra frem og gå omkring byen, og de væbnede menn skal dra frem foran Herrens ark.
8 Da Josva hadde sagt dette til folket, gikk de frem de syv prester som bar de syv larmbasuner for Herrens åsyn; de støtte i basunene, og Herrens pakts-ark fulgte efter dem.
9 Og de væbnede menn gikk foran prestene som støtte i basunene, og de som endte toget, gikk efter arken, mens der ustanselig støttes i basunene.
10 Og Josva bød folket og sa: I skal ikke opløfte hærrop og ikke la eders røst høre; det skal ikke gå et ord ut av eders munn før den dag jeg sier til eder: Rop nu! Da skal I rope.
11 Så gikk Herrens ark omkring byen, rundt om den, én gang; derefter drog de inn i leiren og blev der natten over.
12 Morgenen efter stod Josva tidlig op, og prestene bar Herrens ark.
13 Og de syv prester som bar de syv larmbasuner foran Herrens ark, gikk og støtte ustanselig i basunene, og de væbnede menn gikk foran dem, og de som endte toget, gikk efter Herrens ark, mens der ustanselig støttes i basunene.
14 Således gikk de den annen dag én gang omkring byen og vendte så tilbake til leiren; dette gjorde de i seks dager.
15 Den syvende dag stod de tidlig op, med det samme det tok til å dages, og gikk syv ganger omkring byen; de bar sig at på samme vis som før, bare at de denne dag gikk syv ganger omkring byen.
16 Og da prestene den syvende gang støtte i basunene, da sa Josva til folket: Rop nu! For Herren har gitt eder byen.
17 Og byen med alt det som i den er, skal være vidd til Herren og bannlyst, bare skjøgen Rahab skal få leve, med alle som er i huset hos henne, fordi hun skjulte de menn vi hadde utsendt.
18 Men ta eder vel i vare for det som er bannlyst, at I ikke først slår med bann og så tar av det som er bannlyst, og således legger Israels leir under bann og fører den i ulykke.
19 Men alt sølv og gull og alle ting som er av kobber og jern, skal være helliget til Herren og komme i Herrens skattkammer.
20 Så ropte folket, og de støtte i basunene; og det skjedde da folket hørte basunklangen, og de satte i et stort skrik, da falt muren helt sammen, og folket steg bent inn i byen og inntok den.
21 Og de slo alt det som var i byen, med bann; både menn og kvinner, både unge og gamle, storfe og småfe og asener slo de med sverdets egg.
22 Men til de to menn som hadde utspeidet landet, sa Josva: Gå inn i skjøgens hus og før kvinnen og alle dem som hører henne til, ut derfra, således som I har tilsvoret henne.
23 De unge menn som hadde vært speidere, gikk da inn og førte Rahab ut av huset og likeså hennes far og mor og brødre og alle som hørte henne til; hele hennes slekt førte de ut og lot dem få opholde sig et sted utenfor Israels leir.
24 Men byen med alt det som i den var, brente de op med ild; bare sølvet og gullet og alle ting som var av kobber og jern, la de ned i skattkammeret i Herrens hus.
25 Men skjøgen Rahab og hennes fars slekt og alle dem som hørte henne til, lot Josva leve; hun blev boende blandt Israels folk inntil denne dag, fordi hun skjulte de menn som Josva hadde sendt for å utspeide Jeriko.
26 Dengang lot Josva folket sverge denne ed: Forbannet for Herrens åsyn være den mann som tar sig fore å bygge op igjen denne by Jeriko! Når han legger dens grunnvoll, skal det koste ham hans førstefødte sønn, og når han setter op dens porter, skal det koste ham hans yngste.
27 Og Herren var med Josva, og ryktet om ham kom ut over hele landet.
1 Or Jérico était close et fermée avec soin, à cause des enfants d'Israël; personne ne sortait et personne n'entrait.
2 Et l'Éternel dit à Josué: Regarde, j'ai livré entre tes mains Jérico, et son roi, et ses vaillants guerriers.
3 Vous tous donc, les hommes de guerre, faites le tour de la ville, en tournant une fois autour d'elle. Tu feras ainsi pendant six jours;
4 Et sept sacrificateurs porteront sept cors de bélier devant l'arche. Mais le septième jour vous ferez le tour de la ville sept fois, et les sacrificateurs sonneront des cors.
5 Et quand ils sonneront avec force de la corne de bélier, dès que vous entendrez le son du cor, tout le peuple jettera de grands cris; alors la muraille de la ville tombera sous elle-même, et le peuple montera, chacun devant soi.
6 Josué, fils de Nun, appela donc les sacrificateurs, et leur dit: Portez l'arche de l'alliance, et que sept sacrificateurs portent sept cors de bélier devant l'arche de l'Éternel.
7 Il dit ensuite au peuple: Passez, et faites le tour de la ville, et que ceux qui sont armés passent devant l'arche de l'Éternel.
8 Et quand Josué eut parlé au peuple, les sept sacrificateurs qui portaient les sept cors de bélier devant l'Éternel, passèrent et sonnèrent des cors, et l'arche de l'alliance de l'Éternel les suivait.
9 Les hommes armés marchaient devant les sacrificateurs qui sonnaient de leurs cors; mais l'arrière-garde suivait l'arche; en marchant on sonnait des cors.
10 Or, Josué avait commandé au peuple, en disant: Vous ne pousserez point de cris, et vous ne ferez point entendre votre voix, et il ne sortira pas un mot de votre bouche, jusqu'au jour où je vous dirai: Poussez des cris! Alors vous pousserez des cris.
11 Il fit donc faire le tour de la ville à l'arche de l'Éternel, en tournant une fois autour; puis ils vinrent au camp, et y passèrent la nuit.
12 Et Josué se leva de bon matin, et les sacrificateurs portèrent l'arche de l'Éternel.
13 Or, les sept sacrificateurs qui portaient les sept cors de bélier devant l'arche de l'Éternel, marchaient et sonnaient des cors en marchant. Les hommes armés marchaient devant eux; et l'arrière-garde suivait l'arche de l'Éternel; en marchant on sonnait des cors.
14 Et ils firent une fois le tour de la ville, le second jour, puis ils retournèrent au camp. Ils firent ainsi pendant six jours.
15 Mais le septième jour, ils se levèrent de bon matin, au lever de l'aurore, et ils firent sept fois le tour de la ville, de la même manière; ce jour-là seulement ils firent le tour de la ville sept fois.
16 Et la septième fois, comme les sacrificateurs sonnèrent des cors, Josué dit au peuple: Poussez des cris, car l'Éternel vous a livré la ville.
17 La ville sera vouée à l'Éternel par interdit, elle et tout ce qu'elle contient; Rahab la courtisane vivra, elle seule et tous ceux qui seront avec elle dans la maison, parce qu'elle a caché les messagers que nous avions envoyés.
18 Seulement, gardez-vous de l'interdit, de peur que, après avoir dévoué la ville, vous ne preniez de l'interdit, que vous ne mettiez le camp d'Israël en interdit, et que vous n'y jetiez le trouble.
19 Tout l'argent et tout l'or, et tout objet d'airain et de fer, seront consacrés à l'Éternel; ils entreront au trésor de l'Éternel.
20 Le peuple poussa donc des cris, et l'on sonna des cors. Dès que le peuple entendit le son des cors, il jeta de grands cris, et la muraille s'écroula; et le peuple monta dans la ville, chacun devant soi, et ils prirent la ville.
21 Et ils dévouèrent par interdit, au fil de l'épée, tout ce qui était dans la ville, depuis l'homme jusqu'à la femme, depuis l'enfant jusqu'au vieillard, et jusqu'au boeuf, à la brebis et à l'âne.
22 Mais Josué dit aux deux hommes qui avaient exploré le pays: Entrez dans la maison de la courtisane, et faites-en sortir cette femme et tout ce qui lui appartient, comme vous le lui avez juré.
23 Les jeunes hommes qui avaient exploré le pays entrèrent donc et firent sortir Rahab, son père, sa mère, ses frères et tout ce qui était à elle; ils firent sortir aussi toutes les familles de sa parenté, et ils les mirent hors du camp d'Israël.
24 Puis ils brûlèrent la ville et tout ce qu'elle contenait; seulement ils mirent l'argent, l'or, et les objets d'airain et de fer, au trésor de la maison de l'Éternel.
25 Josué laissa donc la vie à Rahab la courtisane, et à la maison de son père, et à tous ceux qui lui appartenaient; et elle a habité au milieu d'Israël jusqu'à ce jour, parce qu'elle avait caché les messagers que Josué avait envoyés pour explorer Jérico.
26 En ce temps-là, Josué jura, en disant: Maudit soit devant l'Éternel, l'homme qui se lèvera et rebâtira cette ville de Jérico! Il la fondera au prix de son premier-né, et il en mettra les portes au prix de son plus jeune fils!
27 Et l'Éternel fut avec Josué, et sa réputation se répandit par tout le pays.