1 Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
3 Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
4 Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
5 Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
6 Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
7 Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
8 Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
9 Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
10 Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
12 Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
13 Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
14 De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
15 Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
16 Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
18 for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
19 Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
20 Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
21 Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
22 For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
1 Souviens-toi, ô Éternel, de ce qui nous est arrivé! Regarde et vois notre opprobre!
2 Notre héritage a passé à des étrangers, nos maisons à des inconnus.
3 Nous sommes devenus des orphelins sans père, et nos mères sont comme des veuves.
4 Nous buvons notre eau à prix d'argent; c'est contre paiement que nous vient notre bois.
5 Le joug sur le cou, nous souffrons la persécution; nous sommes épuisés, nous n'avons point de repos.
6 Nous avons tendu la main vers l'Égypte et vers l'Assyrie, pour nous rassasier de pain.
7 Nos pères ont péché, ils ne sont plus; et nous, nous portons la peine de leur iniquité.
8 Des esclaves dominent sur nous, et personne ne nous délivre de leurs mains.
9 Nous cherchons notre pain au péril de notre vie, à cause de l'épée du désert.
10 Notre peau est brûlée comme un four, par l'ardeur véhémente de la faim.
11 Ils ont déshonoré les femmes dans Sion, et les vierges dans les villes de Juda.
12 Des chefs ont été pendus par leur main; la personne des anciens n'a point été respectée.
13 Les jeunes gens ont porté la meule, et les enfants ont chancelé sous le bois.
14 Les vieillards ne se trouvent plus aux portes; les jeunes gens ont abandonné leurs lyres.
15 La joie de notre coeur a cessé; nos danses sont changées en deuil.
16 La couronne de notre tête est tombée. Malheur à nous! parce que nous avons péché!
17 C'est pour cela que notre coeur est malade; c'est pour ces choses que nos yeux sont obscurcis;
18 C'est à cause de la montagne de Sion, qui est désolée, tellement que les renards s'y promènent.
19 Mais toi, Éternel! tu demeures éternellement, et ton trône subsiste d'âge en âge!
20 Pourquoi nous oublierais-tu à jamais, pourquoi nous abandonnerais-tu si longtemps?
21 Convertis-nous à toi, Éternel, et nous serons convertis! Renouvelle nos jours comme ils étaient autrefois!
22 Nous aurais-tu entièrement rejetés? Serais-tu en colère contre nous à l'excès?