1 Dengang sang Debora og Barak Abinoams sønn, denne sang:
2 Lov Herren, fordi fyrstene i Israel gikk først i striden fordi folket møtte villig frem!
3 Hør, I konger! Lytt til, I høvdinger! Jeg - jeg vil synge om Herren; jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud.
4 Herre, da du gikk ut fra Se'ir, da du skred frem fra Edoms mark, da bevet jorden, himlene dryppet, skyene dryppet av vann.
5 Fjellene skalv for Herrens åsyn, Sinai der borte skalv for Herrens, Israels Guds åsyn.
6 I Samgars, Anats sønns dager, i Jaels dager var stiene øde, de veifarende gikk på krokete stier.
7 Det fantes ingen fører i Israel, nei, ingen før jeg, Debora, stod frem, før jeg stod frem, en mor i Israel.
8 De valgte nye guder, da var der kamp ved portene; ei såes skjold, ei heller spyd blandt firti tusen i Israel.
9 Mitt hjerte slår for Israels høvdinger og for dem som villig møtte frem blandt folket. Pris Herren!
10 Syng, I som rider på lyse aseninner, I som sitter på eders tepper, og I som vandrer på veien!
11 Bueskytternes røst lyder ved brønnene; der priser de Herrens rettferdige verk, hans styrelses rettferdige verk i Israel. Dengang steg de ned til portene, Herrens folk.
12 Våkn op, våkn op, Debora, våkn op, våkn op, stem i en sang! Stå op, Barak, og før dine fanger i fangenskap, du Abinoams sønn!
13 Dengang lød det: Stig ned, du lille flokk, stig ned til heltene, du folk! Herre, stig ned og strid for mig blandt kjempene!
14 Av Efra'im steg de ned, de som har sin rot på Amaleks fjell; efter dig kom Benjamin blandt dine folk; av Makir steg høvdinger ned, og av Sebulon de som drar frem med hærførerstav,
15 og fyrster i Issakar med Debora, og som Issakar, så Barak; i dalen styrter de avsted i hans følge. Ved Rubens bekker holdtes store rådslagninger.
16 Hvorfor blev du sittende mellem fehegnene og hørte på hyrdefløitene? Ved Rubens bekker holdtes store rådslagninger.
17 Gilead - hinsides Jordan blev han i ro, og Dan - hvorfor dvelte han ved skibene? Aser blev sittende ved havets bredd, og ved sine bukter blev han i ro.
18 Sebulon er et folk som ringeakter sitt liv inntil døden, likeså Naftali på sine fjell.
19 Konger kom, de stred, dengang stred Kana'ans konger ved Ta'anak, ved Megiddos vann; hærfang av sølv fikk de ikke.
20 Fra himmelen stred de, stjernene fra sine baner, de stred mot Sisera.
21 Kisons bekk rev dem bort, den eldgamle bekk, Kisons bekk. Skrid frem, min sjel, med kraft!
22 Da trampet hestenes hover under kjempenes jagende, jagende fart.
23 Forbann Meros, sa Herrens engel, forbann, forbann dets folk, fordi de ikke kom Herren til hjelp, Herren til hjelp blandt kjempene.
24 Priset fremfor kvinner være Jael, kenitten Hebers hustru! Fremfor kvinner i telt være hun priset!
25 Vann bad han om, melk gav hun ham; i prektig skål bar hun frem fløte.
26 Sin hånd rekker hun ut efter teltpluggen og sin høire hånd efter arbeidshammeren; hun slår Sisera med hammeren, knuser hans hode, sønderslår og gjennemborer hans tinning.
27 For hennes føtter seg han ned, falt han, lå han; for hennes føtter seg han ned, falt han; der han seg ned, der lå han fellet.
28 Gjennem vinduet skuer hun og roper, Siseras mor, ut gjennem gitteret: Hvorfor venter hans vogn med å komme? Hvorfor dveler hans traveres skritt?
29 De klokeste av hennes fruer svarer henne, og selv gir hun sig svar på sine ord:
30 Til visse finner de hærfang og skifter: En kvinne, to kvinner til manns, hærfang av farvede klær for Sisera, hærfang av farvede klær, utsydde klær, én farvet klædning, to utsydde halsduker for hver av de hærtatte kvinner!
31 Måtte alle dine fiender omkomme således, Herre, og de som elsker ham, være som solen når den går frem i sin kraft! - Og landet hadde ro i firti år.
1 Then sang Deborah and Barak the son of Abinoam on that day, saying,
2 For that the leaders took the lead in Israel,
For that the people offered themselves willingly,
Bless ye Jehovah.
3 Hear, O ye kings; give ear, O ye princes;
I, even I, will sing unto Jehovah;
I will sing praise to Jehovah, the God of Israel.
4 Jehovah, when thou wentest forth out of Seir,
When thou marchedst out of the field of Edom,
The earth trembled, the heavens also dropped,
Yea, the clouds dropped water.
5 The mountains quaked at the presence of Jehovah,
Even yon Sinai at the presence of Jehovah, the God of Israel.
6 In the days of Shamgar the son of Anath,
In the days of Jael, the highways were unoccupied,
And the travellers walked through byways.
7 The rulers ceased in Israel, they ceased,
Until that I Deborah arose,
That I arose a mother in Israel.
8 They chose new gods;
Then was war in the gates:
Was there a shield or spear seen
Among forty thousand in Israel?
9 My heart is toward the governors of Israel,
That offered themselves willingly among the people:
Bless ye Jehovah.
10 Tell of it, ye that ride on white asses,
Ye that sit on rich carpets,
And ye that walk by the way.
11 Far from the noise of archers, in the places of drawing water,
There shall they rehearse the righteous acts of Jehovah,
Even the righteous acts of his rule in Israel.
Then the people of Jehovah went down to the gates.
12 Awake, awake, Deborah;
Awake, awake, utter a song:
Arise, Barak, and lead away thy captives, thou son of Abinoam.
13 Then came down a remnant of the nobles and the people;
Jehovah came down for me against the mighty.
14 Out of Ephraim came down they whose root is in Amalek;
After thee, Benjamin, among thy peoples;
Out of Machir came down governors,
And out of Zebulun they that handle the marshal’s staff.
15 And the princes of Issachar were with Deborah;
As was Issachar, so was Barak;
Into the valley they rushed forth at his feet.
By the watercourses of Reuben
There were great resolves of heart.
16 Why sattest thou among the sheepfolds,
To hear the pipings for the flocks?
At the watercourses of Reuben
There were great searchings of heart.
17 Gilead abode beyond the Jordan:
And Dan, why did he remain in ships?
Asher sat still at the haven of the sea,
And abode by his creeks.
18 Zebulun was a people that jeoparded their lives unto the death,
And Naphtali, upon the high places of the field.
19 The kings came and fought;
Then fought the kings of Canaan,
In Taanach by the waters of Megiddo:
They took no gain of money.
20 From heaven fought the stars,
From their courses they fought against Sisera.
21 The river Kishon swept them away,
That ancient river, the river Kishon.
O my soul, march on with strength.
22 Then did the horsehoofs stamp
By reason of the prancings, the prancings of their strong ones.
23 Curse ye Meroz, said the angel of Jehovah.
Curse ye bitterly the inhabitants thereof,
Because they came not to the help of Jehovah,
To the help of Jehovah against the mighty.
24 Blessed above women shall Jael be,
The wife of Heber the Kenite;
Blessed shall she be above women in the tent.
25 He asked water, and she gave him milk;
She brought him butter in a lordly dish.
26 She put her hand to the tent-pin,
And her right hand to the workmen’s hammer;
And with the hammer she smote Sisera, she smote through his head;
Yea, she pierced and struck through his temples.
27 At her feet he bowed, he fell, he lay;
At her feet he bowed, he fell:
Where he bowed, there he fell down dead.
28 Through the window she looked forth, and cried,
The mother of Sisera cried through the lattice,
Why is his chariot so long in coming?
Why tarry the wheels of his chariots?
29 Her wise ladies answered her,
Yea, she returned answer to herself,
30 Have they not found, have they not divided the spoil?
A damsel, two damsels to every man;
To Sisera a spoil of dyed garments,
A spoil of dyed garments embroidered,
Of dyed garments embroidered on both sides, on the necks of the spoil?
31 So let all thine enemies perish, O Jehovah:
But let them that love him be as the sun when he goeth forth in his might.
And the land had rest forty years.