1 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

2 Han var i begynnelsen hos Gud.

3 Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noget blitt til av alt som er blitt til.

4 I ham var liv, og livet var menneskenes lys.

5 Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.

6 Det fremstod en mann, utsendt fra Gud; hans navn var Johannes;

7 han kom til vidnesbyrd, for å vidne om lyset, forat alle skulde komme til troen ved ham.

8 Han var ikke lyset, men han skulde vidne om lyset.

9 Det sanne lys, som oplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.

10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke.

11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.

12 Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn;

13 og de er født ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.

14 Og Ordet blev kjød og tok bolig iblandt oss, og vi så hans herlighet - en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far - full av nåde og sannhet.

15 Johannes vidner om ham og roper: Det var denne om hvem jeg sa: Han som kommer efter mig, er kommet foran mig, fordi han var før mig.

16 For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde;

17 for loven blev gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

18 Ingen har nogensinne sett Gud; den enbårne Sønn, som er i Faderens skjød, han har forklaret ham.

19 Og dette er Johannes' vidnesbyrd, da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: Hvem er du?

20 Da bekjente han og nektet ikke; han bekjente: Jeg er ikke Messias.

21 Og de spurte ham: Hvad da? Er du Elias? Han sa: Det er jeg ikke. Er du profeten? Og han svarte: Nei.

22 De sa da til ham: Hvem er du? så vi kan gi dem svar som har sendt oss; hvad sier du om dig selv?

23 Han sa: Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, som profeten Esaias har sagt.

24 Og de som var utsendt, var fariseere,

25 og de spurte ham: Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias, og heller ikke Elias, og heller ikke profeten?

26 Johannes svarte dem: Jeg døper med vann; midt iblandt eder står den I ikke kjenner,

27 han som kommer efter mig, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å løse.

28 Dette skjedde i Betania på hin side Jordan, hvor Johannes døpte.

29 Dagen efter ser han Jesus komme til sig og sier: Se der Guds lam, som bærer verdens synd!

30 Det er ham om hvem jeg sa: Efter mig kommer en mann som er kommet foran mig, fordi han var før mig.

31 Og jeg kjente ham ikke; men forat han skulde åpenbares for Israel, derfor er jeg kommet og døper med vann.

32 Og Johannes vidnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og han blev over ham.

33 Og jeg kjente ham ikke; men han som sendte mig for å døpe med vann, han sa til mig: Den du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med den Hellige Ånd;

34 og jeg har sett det, og jeg har vidnet at han er Guds Sønn.

35 Dagen efter stod atter Johannes og to av hans disipler der,

36 og han så Jesus som kom gående, og sa: Se der Guds lam!

37 Og de to disipler hørte hans ord, og de fulgte efter Jesus.

38 Da vendte Jesus sig om, og da han så de fulgte efter ham, sa han til dem: Hvad søker I? De sa til ham: Rabbi! det er utlagt: mester! hvor har du ditt herberge?

39 Han sa til dem: Kom og se! Da kom de og så hvor han hadde sitt herberge, og de blev hos ham den dag; det var omkring den tiende time.

40 En av de to som hørte hint ord av Johannes og fulgte efter ham, var Andreas, Simon Peters bror;

41 han finner først sin bror Simon, og sier til ham: Vi har funnet Messias, det er utlagt: Kristus.

42 Og han førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes' sønn; du skal hete Kefas, det er utlagt: Peter.

43 Dagen efter vilde han dra derfra til Galilea, og han traff Filip. Og Jesus sa til ham: Følg mig!

44 Men Filip var fra Betsaida, Andreas' og Peters by.

45 Filip traff Natanael, og sa til ham: Ham som Moses har skrevet om i loven, og likeså profetene, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn, fra Nasaret!

46 Og Natanael sa til ham: Kan det komme noget godt fra Nasaret? Filip sa til ham: Kom og se!

47 Jesus så Natanael komme bortimot sig, og sa om ham: Se, det er en ekte israelitt, som det ikke er svik i.

48 Natanael sa til ham: Hvor kjenner du mig fra? Jesus svarte og sa til ham: Før Filip kalte på dig, mens du var under fikentreet, så jeg dig.

49 Natanael svarte ham: Rabbi! du er Guds Sønn, du er Israels konge!

50 Jesus svarte og sa til ham: Fordi jeg sa dig at jeg så dig under fikentreet, derfor tror du? Du skal få se det som er større enn dette.

51 Og han sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I skal se himmelen åpnet og Guds engler stige op og stige ned over Menneskesønnen.

1 Başlangıçta Söz vardı. Söz Tanrıyla birlikteydi ve Söz Tanrıydı.

2 Başlangıçta O, Tanrıyla birlikteydi.

3 Her şey Onun aracılığıyla var oldu, var olan hiçbir şey Onsuz olmadı.

4 Yaşam Ondaydı ve yaşam insanların ışığıydı.

5 Işık karanlıkta parlar. Karanlık onu alt edemedi.

6 Tanrının gönderdiği Yahya adlı bir adam ortaya çıktı.

7 Tanıklık amacıyla, ışığa tanıklık etsin ve herkes onun aracılığıyla iman etsin diye geldi.

8 Kendisi ışık değildi, ama ışığa tanıklık etmeye geldi.

9 Dünyaya gelen, her insanı aydınlatan gerçek ışık vardı.

10 O, dünyadaydı, dünya Onun aracılığıyla var oldu, ama dünya Onu tanımadı.

11 Kendi yurduna geldi, ama kendi halkı Onu kabul etmedi.

12 Kendisini kabul edip adına iman edenlerin hepsine Tanrının çocukları olma hakkını verdi.

13 Onlar ne kandan, ne beden ne de insan isteğinden doğdular; tersine, Tanrıdan doğdular.

14 Söz, insan olup aramızda yaşadı. Onun yüceliğini -Babadan gelen, lütuf ve gerçekle dolu biricik Oğulun yüceliğini- gördük.

15 Yahya Ona tanıklık etti. Yüksek sesle şöyle dedi: ‹‹ ‹Benden sonra gelen benden üstündür. Çünkü O benden önce vardı› diye sözünü ettiğim kişi budur.››

16 Nitekim hepimiz Onun doluluğundan lütuf üzerine lütuf aldık.

17 Kutsal Yasa Musa aracılığıyla verildi, ama lütuf ve gerçek İsa Mesih aracılığıyla geldi.

18 Tanrıyı hiçbir zaman hiç kimse görmedi. Babanın bağrında bulunan ve Tanrı olan biricik Oğul Onu tanıttı.

19 Yahudi yetkililer Yahyaya, ‹‹Sen kimsin?›› diye sormak üzere Yeruşalimden kâhinlerle Levilileri gönderdikleri zaman Yahyanın tanıklığı şöyle oldu -açıkça konuştu, inkâr etmedi- ‹‹Ben Mesih değilim›› diye açıkça konuştu.

21 Onlar da kendisine, ‹‹Öyleyse sen kimsin? İlyas mısın?›› diye sordular. O da, ‹‹Değilim›› dedi. ‹‹Sen beklediğimiz peygamber misin?›› sorusuna, ‹‹Hayır›› yanıtını verdi.

22 Bu kez, ‹‹Kim olduğunu söyle de bizi gönderenlere bir yanıt verelim›› dediler. ‹‹Kendin için ne diyorsun?››

23 Yahya, ‹‹Peygamber Yeşayanın dediği gibi, ‹Rabbin yolunu düzleyin› diye çölde haykıranın sesiyim ben›› dedi.

24 Yahyaya gönderilen bazı Ferisiler ona, ‹‹Sen Mesih, İlyas ya da beklediğimiz peygamber değilsen, niye vaftiz ediyorsun?›› diye sordular.

26 Yahya onlara şöyle yanıt verdi: ‹‹Ben suyla vaftiz ediyorum, ama aranızda tanımadığınız biri duruyor.

27 Benden sonra gelen Odur. Ben Onun çarığının bağını çözmeye bile layık değilim.››

28 Bütün bunlar Şeria Irmağının ötesinde bulunan Beytanyada, Yahyanın vaftiz ettiği yerde oldu.

29 Yahya ertesi gün İsanın kendisine doğru geldiğini görünce şöyle dedi: ‹‹İşte, dünyanın günahını ortadan kaldıran Tanrı Kuzusu!

30 Kendisi için, ‹Benden sonra biri geliyor, O benden üstündür. Çünkü O benden önce vardı› dediğim kişi işte budur.

31 Ben Onu tanımıyordum, ama İsrailin Onu tanıması için ben suyla vaftiz ederek geldim.››

32 Yahya tanıklığını şöyle sürdürdü: ‹‹Ruhun güvercin gibi gökten indiğini, Onun üzerinde durduğunu gördüm.

33 Ben Onu tanımıyordum. Ama suyla vaftiz etmek için beni gönderen, ‹Ruhun kimin üzerine inip durduğunu görürsen, Kutsal Ruhla vaftiz eden Odur› dedi.

34 Ben de gördüm ve ‹Tanrının Oğlu budur› diye tanıklık ettim.››

35 Ertesi gün Yahya yine öğrencilerinden ikisiyle birlikteydi.

36 Oradan geçen İsaya bakarak, ‹‹İşte Tanrı Kuzusu!›› dedi.

37 Onun söylediklerini duyan iki öğrenci İsanın ardından gitti.

38 İsa arkasına dönüp ardından geldiklerini görünce, ‹‹Ne arıyorsunuz?›› diye sordu. Onlar da, ‹‹Rabbî, nerede oturuyorsun?›› dediler. Rabbî, öğretmenim anlamına gelir.

39 İsa, ‹‹Gelin, görün›› dedi. Gidip Onun nerede oturduğunu gördüler ve o gün Onunla kaldılar. Saat dört sularıydı.

40 Yahyayı işitip İsanın ardından giden iki kişiden biri Simun Petrusun kardeşi Andreastı.

41 Andreas önce kendi kardeşi Simunu bularak ona, ‹‹Biz Mesihi bulduk›› dedi. Mesih, meshedilmiş anlamına gelir.

42 Andreas kardeşini İsaya götürdü. İsa ona baktı, ‹‹Sen Yuhannanın oğlu Simunsun. Kefas diye çağrılacaksın›› dedi. Kefas, kaya anlamına gelir.

43 Ertesi gün İsa, Celileye gitmeye karar verdi. Filipusu bulup ona, ‹‹Ardımdan gel›› dedi.

44 Filipus da Andreas ile Petrusun kenti olan Beytsaydadandı.

45 Filipus, Nataneli bularak ona, ‹‹Musanın Kutsal Yasada hakkında yazdığı, peygamberlerin de sözünü ettiği kişiyi, Yusuf oğlu Nasıralı İsayı bulduk›› dedi.

46 Natanel Filipusa, ‹‹Nasıradan iyi bir şey çıkabilir mi?›› diye sordu. Filipus, ‹‹Gel de gör›› dedi.

47 İsa, Natanelin kendisine doğru geldiğini görünce onun için, ‹‹İşte, içinde hile olmayan gerçek bir İsrailli!›› dedi.

48 Natanel, ‹‹Beni nereden tanıyorsun?›› diye sordu. İsa, ‹‹Filipus çağırmadan önce seni incir ağacının altında gördüm›› yanıtını verdi.

49 Natanel, ‹‹Rabbî, sen Tanrının Oğlusun, sen İsrailin Kralısın!›› dedi.

50 İsa ona dedi ki, ‹‹Seni incir ağacının altında gördüğümü söylediğim için mi inanıyorsun? Bunlardan daha büyük şeyler göreceksin.››

51 Sonra da, ‹‹Size doğrusunu söyleyeyim, göğün açıldığını, Tanrı meleklerinin İnsanoğlu üzerinde yükselip indiklerini göreceksiniz›› dedi.