1 Efra'im har omringet mig med løgn, og Israels hus med svik; og Juda er ennu gjenstridig mot Gud, mot den trofaste Hellige.

2 Efra'im higer efter vind, han jager efter østenvær; hele dagen dynger han op løgn og ødeleggelse; de inngår pakt med Assur, de fører olje til Egypten.

3 Herren har trette med Juda, og han skal hjemsøke Jakob for hans ferds skyld, betale ham efter hans gjerninger.

4 I mors liv holdt han sin bror i hælen, og i sin manndomskraft kjempet han med Gud.

5 Han kjempet med engelen og vant; han gråt og bad ham om nåde; i Betel møtte han ham, og der talte han med oss.

6 Og Herren, hærskarenes Gud - Herren er det navn han skal kalles med.

7 Og du - til din Gud skal du vende om; hold fast ved miskunnhet og rett, og bi stadig på din Gud!

8 I Kana'ans* hånd er det falsk vekt; å gjøre urett er hans lyst. / {* Israel lignes med det kana'anittiske handelsfolk.}

9 Og Efra'im sier: Ja, jeg er blitt rik, har vunnet mig gods; men i alt mitt strev skal ingen kunne finne nogen urett - nogen synd.

10 Men jeg er Herren din Gud fra Egyptens land; jeg vil ennu la dig bo i telt likesom i høitidsdagene.

11 Jeg har talt til profetene, og jeg har latt dem se syner i mengde, og gjennem profetene har jeg talt i lignelser.

12 Er Gilead fullt av misgjerninger, så skal de også bli rent til intet; har de ofret okser i Gilgal, så skal og deres altere bli som stenrøser langsmed markens furer.

13 Jakob flyktet til Arams land*, Israel tjente for å vinne en hustru - for å vinne en hustru voktet han får. / {* d.e. Mesopotamia.}

14 Men ved en profet førte Herren Israel op fra Egypten, og ved en profet voktet han det.

15 Efra'im har vakt bitter harme; derfor skal hans Herre la hans blodskyld komme over ham, og hans hån skal han gjengjelde ham.

1 Efrayim rüzgarı güdüyor, 2 Doğu rüzgarının ardına düşüyor bütün gün; 2 Yalanı, zorbalığı artıyor. 2 Asurla antlaşma yapıyor, 2 Mısıra zeytinyağı gönderiyor.

2 RABbin davası var Yahudayla, 2 Yakup soyunu izlediği yola göre cezalandıracak, 2 Yaptıklarının karşılığını verecek.

3 Yakup ana rahminde kardeşinin topuğunu tuttu, 2 Büyüyünce Tanrıyla güreşti.

4 Melekle güreşip yendi, 2 Ağladı, kutsanmak istedi. 2 Tanrıyı Beytelde buldu, 2 RAB, Her Şeye Egemen Tanrı bizimle orada konuştu, 2 O RAB diye anılır.

6 Bu yüzden Tanrına dön sen, 2 Sevgiye, adalete sarıl, 2 Sürekli Tanrını bekle.

7 Efrayim tüccardır, 2 Hileli terazi kullanır, 2 Aldatmayı sever.

8 ‹‹Çok zengin oldum›› diye böbürlenir, 2 ‹‹Varlığa kavuştum, 2 Çok emek çektim, 2 Günah denecek bir suç bulamayacaklar bende.››

9 ‹‹Ama seni Mısırdan çıkaran 2 Tanrın RAB benim. 2 Bayram günlerindeki gibi, 2 Seni yine çadırlarda oturtacağım.

10 Peygamberlere de söyledim, 2 Çok görümler sağladım, 2 Onlar aracılığıyla örnekler verdim.››

11 Kötülük mü var Gilatta? 2 Gerçekten değersiz bir halk! 2 Gilgalda sığır üstüne sığır kurban ediyorlar, 2 Sunakları sürülmüş tarladaki taş yığınlarını andırıyor.

12 Yakup Arama kaçtı, 2 İsrail bir karı için kul oldu, 2 Koyun güttü.

13 RAB İsraili bir peygamber aracılığıyla Mısırdan çıkardı, 2 Yine bir peygamber korudu onları.

14 Ama Efrayim Tanrı'yı aşırı öfkelendirdi. 2 Rab döktükleri kanın hesabını soracak, 2 Aşağılamalarının karşılığını verecek.