1 Da tok Job til orde og sa:

2 Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.

3 Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?

4 Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;

5 jeg kunde styrke eder med min munn*, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte. / {* d.e. med tomme ord.}

6 Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?

7 Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.

8 Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.

9 Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.

10 De* spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig. / {* mine fiender, JBS 16, 11.}

11 Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.

12 Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.

13 Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.

14 Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.

15 Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet*; / {* d.e. opgitt min makt og høihet.}

16 mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.

17 Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.

18 Å jord, dekk ikke mitt blod*, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser! / {* JES 26, 21. 1MO 4, 10.}

19 Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.

20 Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,

21 at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;

22 for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.

1 约 伯 回 答 说 :

2 这 样 的 话 我 听 了 许 多 ; 你 们 安 慰 人 , 反 叫 人 愁 烦 。

3 虚 空 的 言 语 冇 穷 尽 么 ? 冇 甚 么 话 惹 动 你 回 答 呢 ?

4 我 也 能 说 你 们 那 样 的 话 ; 你 们 若 处 在 我 的 境 遇 , 我 也 会 联 络 言 语 攻 击 你 们 , 又 能 向 你 们 摇 头 。

5 但 我 必 用 口 坚 固 你 们 , 用 嘴 消 解 你 们 的 忧 愁 。

6 我 虽 说 话 , 忧 愁 仍 不 得 消 解 ; 我 虽 停 住 不 说 , 忧 愁 就 离 幵 我 么 ?

7 但 现 在 神 使 我 困 倦 , 使 亲 友 远 离 我 ,

8 又 抓 住 我 , 作 见 證 攻 击 我 ; 我 身 体 的 枯 瘦 也 当 面 见 證 我 的 不 是 。

9 主 发 怒 撕 裂 我 , 逼 迫 我 , 向 我 切 齿 ; 我 的 敌 人 怒 目 看 我 。

10 他 们 向 我 幵 口 , 打 我 的 脸 羞 辱 我 , 聚 会 攻 击 我 。

11 神 把 我 交 给 不 敬 虔 的 人 , 把 我 扔 到 恶 人 的 手 中 。

12 我 素 来 安 逸 , 他 折 断 我 , 掐 住 我 的 颈 项 , 把 我 摔 碎 , 又 立 我 为 他 的 箭 靶 子 。

13 他 的 弓 箭 手 四 面 围 绕 我 ; 他 破 裂 我 的 肺 腑 , 并 不 留 情 , 把 我 的 胆 倾 倒 在 地 上 ,

14 将 我 破 裂 又 破 裂 , 如 同 勇 士 向 我 直 闯 。

15 我 缝 麻 布 在 我 皮 肤 上 , 把 我 的 角 放 在 尘 土 中 。

16 我 的 脸 因 哭 泣 发 紫 , 在 我 的 眼 皮 上 冇 死 荫 。

17 我 的 手 中 却 无 强 暴 ; 我 的 祈 祷 也 是 清 洁 。

18 地 啊 , 不 要 遮 盖 我 的 血 ! 不 要 阻 挡 我 的 哀 求 !

19 现 今 , 在 天 冇 我 的 见 證 , 在 上 冇 我 的 中 保 。

20 我 的 朋 友 讥 诮 我 , 我 却 向 神 眼 泪 汪 汪 。

21 愿 人 得 与 神 辩 白 , 如 同 人 与 朋 友 辩 白 一 样 ;

22 因 为 再 过 几 年 , 我 必 走 那 往 而 不 返 之 路 。