1 Paulus, Kristi Jesu fange, og broderen Timoteus - til Filemon, vår kjære venn og medarbeider,

2 og til Appia, vår søster, og til Arkippus, vår medstrider, og til menigheten i ditt hus:

3 Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!

4 Jeg takker alltid min Gud når jeg kommer dig i hu i mine bønner,

5 da jeg hører om din kjærlighet og den tro som du har til den Herre Jesus og til alle de hellige,

6 forat deres samfund med dig i troen må bli virksomt for Kristus i kjennskapet til alt det gode som er i eder.

7 For stor glede og trøst fikk jeg ved din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt vederkveget ved dig, bror!

8 Derfor, om jeg enn har megen frimodighet i Kristus til å påbyde dig det som tilbørlig er,

9 så ber jeg dog heller, for kjærlighetens skyld. Slik som jeg er, den gamle Paulus, men nu også Kristi Jesu fange,

10 ber jeg dig for min sønn, som jeg har avlet i mine lenker, Onesimus,

11 som fordum var unyttig for dig, men nu er nyttig for dig og for mig, han som jeg sender tilbake til dig.

12 Ta du imot ham, det er mitt eget hjerte!

13 Jeg hadde lyst til å la ham bli her hos mig, forat han i ditt sted kunde tjene mig i mine lenker for evangeliet,

14 men uten ditt samtykke vilde jeg intet gjøre, forat din godhet ikke skulde være som av tvang, men av fri vilje.

15 For kan hende han just derfor blev skilt fra dig en stund forat du kunde få ham til evig eie,

16 ikke lenger som træl, men mere enn en træl, som en elsket bror, især for mig, men hvor meget mere for dig, både i kjødet og i Herren!

17 Så sant du derfor akter mig for din medbroder, så ta imot ham som mig selv;

18 og har han gjort dig nogen urett, eller er han dig noget skyldig, da skriv det på min regning.

19 Jeg, Paulus, skriver med egen hånd: jeg skal betale det - forat jeg ikke skal si dig at du skylder mig endog dig selv.

20 Ja, bror, la mig ha nytte av dig i Herren! vederkveg mitt hjerte i Kristus!

21 I tillit til din lydighet skriver jeg til dig, viss på at du vil gjøre endog mere enn jeg sier.

22 Og gjør dessuten herberge i stand for mig; for jeg håper at jeg ved eders bønner skal bli gitt eder.

23 Epafras, min medfange i Kristus Jesus, hilser dig;

24 likeledes Markus, Aristarkus, Demas, Lukas, mine medarbeidere.

25 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eders ånd!

1 Pavel, vězeň Krista Ježíše, a Timoteus bratr, Filemonovi milému, a pomocníku našemu,

2 A Apfie sestře milé, a Archippovi spolurytíři našemu, i vší církvi, kteráž jest v domě tvém:

3 Milost vám a pokoj od Boha Otce našeho a Pána Jezukrista.

4 Díky činím Bohu svému, vždycky zmínku o tobě čině na svých modlitbách,

5 Slyše o lásce tvé a víře, kterouž máš ku Pánu Ježíšovi, i ke všechněm svatým,

6 Aby společnost víry tvé mocná byla a tudy poznáno býti mohlo, cožkoli dobrého jest v vás skrze Krista Ježíše.

7 Radost zajisté máme velikou, a potěšení z lásky tvé, že srdce svatých občerstvena jsou skrze tebe, bratře.

8 Protož ačkoli mnohou smělost mám v Kristu rozkázati tobě, což by náleželo,

9 Však pro lásku raději tebe prosím, jsa již takový, totiž Pavel starý, a nyní i vězeň Ježíše Krista.

10 Prosímť pak tebe za syna svého, kteréhož jsem zplodil v vězení svém, Onezima,

11 Kterýž byl někdy tobě neužitečný, ale nyní tobě i mně velmi užitečný, jehožť jsem odeslal.

12 Protož ty jej, (totiž srdce mé,) přijmi.

13 Kteréhožto já chtěl jsem byl při sobě zanechati, aby mi posluhoval místo tebe v vězení, kteréž trpím pro evangelium;

14 Ale bez vědomí tvého nechtěl jsem nic učiniti, aby dobrý skutek tvůj nebyl jako bezděky, ale z dobré vůle.

15 Ano snad proto byl odšel na chvíli, abys jej potom věčného měl,

16 Již ne jako služebníka, ale více než služebníka, totiž bratra milého, zvláště mně, a čím víc tobě, i podle těla, i v Pánu.

17 Protož máš-li mne za tovaryše, přijmiž jej, jako mne.

18 Jestližeť pak v čem ublížil, anebo jest-liť co dlužen, to mně přičti.

19 Já Pavel psal jsem svou rukou, jáť zaplatím; ať nedím tobě, že ty i sám sebe jsi mi dlužen.

20 Tak, bratře, ať já uživu tebe v Pánu; očerstviž srdce mé v Pánu.

21 Jist jsa tvým poslušenstvím, tak jsem tobě napsal, věda, že i více, nežli pravím, učiníš.

22 A mezi tím připraviž mi také hospodu; neboť naději mám, že k modlitbám vašim budu vám navrácen.

23 Pozdravují tě Epafras, (spoluvězeň můj pro Krista Ježíše,)

24 Marek, Aristarchus, Démas a Lukáš, pomocníci moji.

25 Milost Pána našeho Jezukrista budiž s duchem vaším. Amen. List tento k Filemonovi psán byl z Říma po Onezimovi služebníku.