1 De eldste blandt eder formaner jeg som medeldste og vidne om Kristi lidelser, som den som og har del i den herlighet som skal åpenbares:
2 Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte,
3 heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden;
4 og når overhyrden åpenbares, skal I få ærens uvisnelige krans.
5 Likeså skal I yngre underordne eder under de eldre, og I alle skal iklæ eder ydmykhet mot hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
6 Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd, forat han kan ophøie eder i sin tid,
7 og kast all eders sorg på ham! for han har omsorg for eder.
8 Vær edrue, våk! Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan opsluke;
9 stå ham imot, faste i troen, for I vet at de samme lidelser er lagt på eders brødre i verden.
10 Men all nådes Gud, som kalte eder til sin evige herlighet i Kristus Jesus, efter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke, grunnfeste eder;
11 ham tilhører makten i all evighet. Amen.
12 Med Silvanus, den trofaste bror - det holder jeg ham for - skriver jeg kortelig til eder for å formane og vidne at dette er Guds sanne nåde som I står i.
13 Den medutvalgte menighet i Babylon hilser eder, likeså Markus, min sønn.
14 Hils hverandre med kjærlighets kyss! Fred være med alle eder som er i Kristus!
1 La presbiterojn do inter vi mi admonas, estante kunpresbitero kaj atestanto de la suferoj de Kristo kaj partoprenanto en la malkaŝota gloro:
2 Paŝtu la gregon de Dio ĉe vi, direktante ĝin, ne devige, sed volonte, laŭ Dio; ne pro avideco, sed bonvole;
3 ne kvazaŭ sinjorante super la heredo, sed fariĝante ekzemploj al la grego.
4 Kaj kiam elmontriĝos la Ĉefpaŝtisto, vi ricevos la nevelkontan kronon de gloro.
5 Tiel same, vi plijunuloj, submetu vin al la pliaĝuloj. Tial ankaŭ vi ĉiuj submetu vin unu al la alia, kaj zonu vin per humileco; ĉar Dio kontraŭstaras al la fieruloj, sed al la humiluloj donas gracon.
6 Humiligu vin do sub la potencan manon de Dio, por ke Li altigu vin ĝustatempe;
7 surĵetante sur Lin ĉian vian zorgon, ĉar Li zorgas pri vi.
8 Estu sobraj, vigladu; via kontraŭulo, la diablo, kiel leono blekeganta ĉirkaŭiras, serĉante, kiun li povos forgluti;
9 lin rezistu, konstantaj en la fido, sciante, ke la samaj suferoj plenumiĝas en via frataro en la mondo.
10 Kaj la Dio de ĉia graco, kiu vin alvokis al Sia eterna gloro en Kristo, mem perfektigos, firmigos, plifortigos vin ne longe suferintajn.
11 Al Li estu la potenco por ĉiam kaj eterne. Amen.
12 Per Silvano, la fidela frato, kiel mi opinias, al vi mi skribis mallonge, konsilante kaj atestante, ke ĉi tio estas la vera graco de Dio; en ĝi firme staru.
13 Vin salutas la en Babel kunelektitino, kaj Marko, mia filo.
14 Salutu unu la alian per ama kiso. Paco al vi ĉiuj, kiuj estas en Kristo.