1 Bli derfor Guds efterfølgere som hans elskede barn,

2 og vandre i kjærlighet, likesom Kristus elsket eder og gav sig selv for oss som en gave og et offer, Gud til en velbehagelig duft.

3 Men utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblandt eder, således som det sømmer sig for hellige,

4 heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig, men heller takksigelse.

5 For dette vet og skjønner I at ingen horkarl eller uren eller havesyk, som er en avgudsdyrker, har arv i Kristi og Guds rike.

6 La ingen dåre eder med tomme ord! for på grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn;

7 ha derfor ikke noget med dem å gjøre!

8 For I var fordum mørke, men nu er I lys i Herren; vandre som lysets barn -

9 for lysets frukt viser sig i all godhet og rettferdighet og sannhet -

10 idet I prøver hvad som er velbehagelig for Herren,

11 og ha intet å gjøre med mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller!

12 For det som lønnlig drives av dem, er skammelig endog å si;

13 men når det refses, blir det alt åpenbaret av lyset; for alt som blir åpenbaret, er lys.

14 Derfor sier Skriften: Våkn op, du som sover, og stå op fra de døde, og Kristus skal lyse for dig.

15 Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise,

16 så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde.

17 Derfor, vær ikke dårer, men forstå hvad Herrens vilje er!

18 Og drikk eder ikke drukne av vin, for i det er der ryggesløshet, men bli fylt av Ånden,

19 så I taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige viser, og synger og leker for Herren i eders hjerter,

20 og alltid sier Gud og Faderen takk for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn,

21 og underordner eder under hverandre i Kristi frykt.

22 I hustruer! underordne eder under eders egne menn som under Herren!

23 for mannen er hustruens hoved, likesom Kristus er menighetens hoved, han som er sitt legemes frelser.

24 Men likesom menigheten underordner sig under Kristus, således skal også hustruene underordne sig under sine menn i alle ting.

25 I menn! elsk eders hustruer, likesom Kristus elsket menigheten og gav sig selv for den,

26 for å hellige den, idet han renset den ved vannbadet i ordet,

27 forat han selv kunde fremstille menigheten for sig i herlighet, uten plett eller rynke eller noget sådant, men at den kunde være hellig og ulastelig.

28 Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker sig selv;

29 ingen har jo nogensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det, likesom Kristus gjør med menigheten;

30 for vi er hans legemes lemmer.

31 Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød.

32 Denne hemmelighet er stor; men jeg tenker hermed på Kristus og på menigheten.

33 Dog, også I skal elske, enhver sin hustru som sig selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann.

1 Estu do imitantoj de Dio, kiel infanoj amataj;

2 kaj iradu en amo, kiel Kristo nin amis kaj sin donis pro ni, donaĵon kaj oferaĵon al Dio por agrabla odoraĵo.

3 Sed malĉasteco kaj ĉia malpureco kaj avideco ne eĉ estu nomataj inter vi, kiel decas por sanktuloj;

4 nek ia hontindaĵo, nek sensenca parolado, nek tro libera babilado, kiuj ne konvenas; sed prefere dankesprimo.

5 Ĉar vi ja scias, ke ĉiu malĉastulo kaj malpurulo kaj avidulo, kiu estas idolano, havas nenian heredon en la regno de Kristo kaj Dio.

6 Neniu vin trompu per vantaj vortoj; ĉar pro tiuj aferoj venas sur la infanojn de malobeo la kolero de Dio.

7 Ne estu do partoprenantoj kun ili;

8 ĉar iam vi estis mallumo, sed jam vi estas lumo en la Sinjoro; iru kiel infanoj de lumo

9 (ĉar la frukto de la lumo estas en ĉia boneco kaj justeco kaj vero),

10 provante, kio bone plaĉas al la Sinjoro;

11 kaj ne partoprenu kun la senfruktaj faroj de mallumo, sed prefere refutu ilin;

12 ĉar estas hontinde eĉ paroli pri tio, kion ili faras sekrete.

13 Sed ĉio, kio estas refutata, estas elmontrata per la lumo, ĉar ĉio elmontrata estas lumo.

14 Tial estas dirite:Vekiĝu, dormanto, kaj releviĝu el la mortintoj, kaj Kristo al vi lumos.

15 Zorgu do, ke vi atente iradu, ne kiel malsaĝaj, sed kiel saĝaj;

16 elaĉetante la tempon, ĉar malbonaj estas la tagoj.

17 Ne estu do senprudentaj, sed komprenu, kio estas la volo de la Sinjoro.

18 Kaj ne ebriiĝu per vino, en kio estas diboĉo, sed pleniĝu per la Spirito;

19 parolante unu al alia per psalmoj kaj himnoj kaj kantoj spiritaj, kantante kaj psalmante en viaj koroj al la Sinjoro,

20 dankante Dion, la Patron, ĉiam pro ĉio en la nomo de nia Sinjoro Jesuo Kristo;

21 submetiĝante unu al alia en la timo al Kristo.

22 Edzinoj, submetiĝu al viaj edzoj tiel same, kiel al la Sinjoro.

23 Ĉar edzo estas kapo de edzino, kiel ankaŭ Kristo estas kapo de la eklezio; kaj li estas la savanto de la korpo.

24 Sed kiel la eklezio sin submetas al Kristo, tiel ankaŭ edzinoj al edzoj en ĉio.

25 Edzoj, amu viajn edzinojn, kiel Kristo amis la eklezion kaj pro ĝi sin donis,

26 por ke li sanktigu ĝin per akvolavo, kun la vorto,

27 por ke li starigu ĝin antaŭ si glora eklezio, ne havanta makulon, nek malglataĵon, nek ion tian, sed por ke ĝi estu sankta kaj sendifekta.

28 Tiel same devas edzoj ami siajn edzinojn kiel siajn proprajn korpojn. Kiu amas sian edzinon, tiu amas sin mem;

29 ĉar oni neniam malamas sian propran karnon, sed nutras kaj prizorgas ĝin, kiel ankaŭ la Sinjoro la eklezion;

30 ĉar ni estas membroj de lia korpo.

31 Tial viro forlasos sian patron kaj sian patrinon, kaj aliĝos al sia edzino, kaj ili du estos unu karno.

32 Ĉi tiu mistero estas granda, sed mi parolas pri Kristo kaj la eklezio.

33 Tamen ankaŭ ĉiu el vi individue amu sian edzinon, kiel sin mem; kaj la edzino timu sian edzon.