1 Og han gikk atter inn i en synagoge, og der var en mann som hadde en vissen hånd.

2 Og de lurte på ham, om han vilde helbrede ham på sabbaten, forat de kunde føre klagemål imot ham.

3 Og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem!

4 Og han sa til dem: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå ihjel? Men de tidde.

5 Og han så omkring på dem med harme, full av sorg over deres hjertes forherdelse, og sa til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og hans hånd blev frisk igjen.

6 Og fariseerne gikk ut og holdt straks råd imot ham sammen med herodianerne, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.

7 Og Jesus drog bort med sine disipler til sjøen, og en stor mengde fra Galilea og fra Judea fulgte ham,

8 og fra Jerusalem og fra Idumea og fra landet på hin side Jordan og omkring Tyrus og Sidon kom de til ham, en stor mengde, da de hørte hvor store gjerninger han gjorde.

9 Og han bød sine disipler at en båt skulde ligge ferdig til ham for folkets skyld, forat de ikke skulde trenge ham;

10 for han helbredet mange, så at alle de som hadde plager, trengte sig inn på ham for å få røre ved ham.

11 Og når de urene ånder så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn!

12 Og han bød dem med mange strenge ord at de ikke skulde gjøre ham kjent.

13 Og han gikk op i fjellet og kalte til sig dem han selv vilde, og de gikk til ham.

14 Og han utvalgte tolv, som skulde være med ham, og som han kunde sende ut for å forkynne ordet

15 og ha makt til å drive ut de onde ånder,

16 og han gav Simon navnet Peter,

17 og Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, Jakobs bror, og han gav dem navnet Boanerges, det er tordensønner,

18 og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Taddeus og Simon Kananeus

19 og Judas Iskariot, han som forrådte ham.

20 Og de kom hjem, og folket kom atter sammen, så de ikke engang kunde få sig mat.

21 Og da hans nærmeste fikk høre om det, gikk de hjemmefra for å få fatt på ham; for de sa: Han er fra sig selv.

22 Og de skriftlærde, som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han er besatt av Be'elsebul, og: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.

23 Og han kalte dem til sig og sa til dem i lignelser: Hvorledes kan Satan drive Satan ut?

24 Om et rike kommer i strid med sig selv, kan dette rike ikke bli stående,

25 og om et hus kommer i strid med sig selv, kan dette hus ikke bli stående.

26 Og dersom Satan setter sig op mot sig selv og kommer i strid med sig selv, kan han ikke bli stående, men det er ute med ham.

27 Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve hans gods uten at han først har bundet den sterke; da kan han plyndre hans hus.

28 Sannelig sier jeg eder: Alle synder skal bli menneskenes barn forlatt, og alle bespottelser som de taler;

29 men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, han får i all evighet ikke forlatelse, men er skyldig i en evig synd -

30 det var fordi de sa: Han er besatt av en uren ånd.

31 Så kom hans mor og hans brødre, og de stod utenfor og sendte bud til ham og bad ham komme ut.

32 Og folket satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør efter dig.

33 Og han svarte dem og sa: Hvem er min mor og mine brødre?

34 Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: Se, det er min mor og mine brødre!

35 Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.

1 Kaj denove li eniris en la sinagogon, kaj tie estis viro, havanta manon velkintan.

2 Kaj oni observis lin, ĉu en la sabato li lin sanigos, por ke ili povu lin akuzi.

3 Kaj li diris al la viro, kiu havis la velkintan manon:Stariĝu en la mezo.

4 Kaj li diris al ili:Ĉu estas permesate bonfari en sabato, aŭ malbonfari? savi vivon, aŭ mortigi? Sed ili silentis.

5 Kaj kiam kun kolero li ĉirkaŭrigardis ilin, ĉagrenite pro la obstiniĝo de ilia koro, li diris al la viro:Etendu vian manon. Kaj li etendis ĝin, kaj lia mano resaniĝis.

6 Kaj la Fariseoj eliris, kaj tuj konsiliĝis kun la Herodanoj kontraŭ li, kiamaniere lin pereigi.

7 Kaj Jesuo kun siaj disĉiploj foriris ĝis la maro; kaj granda homamaso el Galileo sekvis lin. Kaj el Judujo

8 kaj el Jerusalem kaj el Edom kaj el Transjordano kaj el ĉirkaŭ Tiro kaj Cidon, grandnombra homamaso, aŭdinte ĉion, kion li faris, venis al li.

9 Kaj li diris al siaj disĉiploj, ke malgranda ŝipeto estu je lia dispono, pro la homamaso, por ke oni ne premu lin;

10 ĉar multajn li jam sanigis, tiel ke ĉiuj, kiuj havis malsanojn, premadis sur lin, por tuŝi lin.

11 Kaj malpuraj spiritoj, tuj kiam ili vidis lin, falis antaŭ li, kaj kriis, dirante:Vi estas la Filo de Dio.

12 Kaj li severe admonis ilin, ke ili ne konatigu lin.

13 Kaj li supreniris sur la monton, kaj alvokis tiujn, kiujn li mem volis; kaj ili venis al li.

14 Kaj li elektis dek du, kiujn ankaŭ li nomis apostoloj, por ke ili estu kun li, kaj por ke li dissendu ilin por prediki,

15 kaj por havi aŭtoritaton elpeli demonojn:

16 kaj Simonon li alnomis Petro;

17 kaj Jakobon, filon de Zebedeo, kaj Johanon, fraton de Jakobo, kaj tiujn li alnomis Boanerges, tio estas, Filoj de tondro;

18 kaj Andreon kaj Filipon kaj Bartolomeon kaj Mateon kaj Tomason, kaj Jakobon, filon de Alfeo, kaj Tadeon, kaj Simonon, la Fervorulon,

19 kaj Judason Iskariotan, kiu ankaŭ perfidis lin. Kaj li venis en domon.

20 Kaj denove la homamaso kunvenis tiel, ke ili ne povis eĉ manĝi panon.

21 Kaj liaj amikoj, aŭdinte tion, eliris, por kapti lin, ĉar ili diris:Li frenezas.

22 Kaj la skribistoj, kiuj alvenis el Jerusalem, diris:Li havas Baal- Zebubon; per la estro de la demonoj li elpelas la demonojn.

23 Kaj li alvokis ilin, kaj parolis al ili parabole:Kiel povas Satano elpeli Satanon?

24 Kaj se regno estas dividita kontraŭ si, tiu regno ne povas stari.

25 Kaj se domo estas dividita kontraŭ si, tiu domo ne povas stari.

26 Kaj se Satano ribelis kontraŭ si kaj estas dividita, li ne povas stari, sed havas finon.

27 Sed neniu povas eniri en la domon de la fortulo kaj trarabi liajn posedaĵojn, se unue li ne ligos la fortulon, kaj poste li trarabos lian domon.

28 Vere mi diras al vi:Ĉiuj iliaj pekoj estos pardonitaj al la filoj de homoj, kaj iliaj blasfemoj, per kiuj ajn ili blasfemos;

29 sed iu, kiu blasfemos kontraŭ la Sankta Spirito, eterne ne havos pardonon, sed estas kulpa pri eterna peko;

30 ĉar oni diris:Li havas malpuran spiriton.

31 Kaj jen alvenis lia patrino kaj liaj fratoj, kaj starante ekstere, ili sendis al li, vokante lin.

32 Kaj homamaso sidis ĉirkaŭ li; kaj oni diris al li:Jen via patrino kaj viaj fratoj ekstere vin serĉas.

33 Kaj li respondis al ili, dirante:Kiuj estas mia patrino kaj miaj fratoj?

34 Kaj ĉirkaŭrigardante tiujn, kiuj ronde ĉirkaŭ li sidis, li diris:Jen mia patrino kaj miaj fratoj!

35 Ĉar kiu ajn faros la volon de Dio, tiu estas mia frato kaj mia fratino kaj mia patrino.