1 Mine brødre! la ikke eders tro på vår Herre Jesus Kristus, den herliggjorte, være forenet med at I gjør forskjell på folk!

2 For om det kommer en mann inn i eders forsamling med gullring på fingeren, i skinnende klædning, og det også kommer en fattigmann inn i skitten klædning,

3 og I ser på ham som bærer den skinnende klædning, og sier: Sett du dig her på en god plass! og sier til den fattige: Stå du der, eller sett dig her nede ved min fotskammel! -

4 gjør I da ikke forskjell hos eder selv og er blitt dommere med onde tanker?

5 Hør dog, mine elskede brødre: Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige på verdens gods, til å være rike i troen og arvinger til det rike han har lovt dem som elsker ham?

6 Men I har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som underkuer eder, og som drar eder for domstolene?

7 Er det ikke de som spotter det gode navn I er nevnt med?

8 Visselig, dersom I opfyller den kongelige lov efter Skriften: Du skal elske din næste som dig selv, da gjør I vel;

9 men gjør I forskjell på folk, da gjør I synd, og loven refser eder som lovbrytere.

10 For enhver som holder hele loven, men snubler i én ting, han er blitt skyldig i alle.

11 For han som sa: Du skal ikke drive hor, han sa også: Du skal ikke slå ihjel. Om du da ikke driver hor, men slår ihjel, da er du blitt lovbryter.

12 Tal så og gjør så som de som skal dømmes efter frihetens lov!

13 For dommen skal være ubarmhjertlg mot den som ikke har gjort barmhjertighet; men barmhjertighet roser sig mot dommen.

14 Hvad nytter det, mine brødre, om en sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?

15 Om en bror eller søster er naken og fattes føde for dagen,

16 og nogen av eder sier til dem: Gå bort i fred, varm eder og mett eder! men I ikke gir dem det som legemet trenger, hvad nytter det?

17 Således og med troen: har den ikke gjerninger, er den død i sig selv.

18 Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis mig din tro uten gjerninger, og jeg vil vise dig min tro av mine gjerninger!

19 Du tror at Gud er én; du gjør vel; djevlene tror det også og skjelver.

20 Og vil du vite det, du dårlige menneske, at troen uten gjerninger er unyttig?

21 Abraham, vår far, blev ikke han rettferdiggjort ved gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret?

22 Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen blev fullkommen ved gjerningene,

23 og Skriften blev opfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet, og han blev kalt Guds venn.

24 I ser at mennesket blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke ved tro alene.

25 I like måte Rahab, skjøgen; blev hun ikke rettferdiggjort ved gjerninger, da hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei?

26 For likesom legemet er dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger.

1 Miaj fratoj, ne kun personfavorado tenu la fidon de nia Sinjoro Jesuo Kristo, la glora Sinjoro.

2 Ĉar se en vian sinagogon envenas viro kun oraj ringoj, en bela vestaro, kaj envenas ankaŭ malriĉulo en malpura vestaro;

3 kaj vi respektas la bele vestitan homon, kaj diras:Sidiĝu ĉi tie en bona loko; kaj diras al la malriĉulo:Staru tie, aŭ sidiĝu sube apud mia piedbenketo;

4 ĉu vi ne diferencigas en vi mem, kaj fariĝas juĝistoj malbone pensantaj?

5 Aŭskultu, miaj amataj fratoj; ĉu Dio ne elektis la malriĉulojn laŭ la mondo, por esti riĉaj rilate al fido, kaj heredantoj de la regno, kiun Li promesis al tiuj, kiuj Lin amas?

6 Sed vi malhonoradis la malriĉulon. Ĉu ne subpremas vin la riĉuloj, kaj mem trenas vin antaŭ la tribunalojn?

7 Ĉu ili ne blasfemas la honorindan nomon, sur vin metitan?

8 Tamen, se vi plenumas la reĝan leĝon laŭ la Skribo:Amu vian proksimulon kiel vin mem-vi faras bone;

9 sed se vi favoras personojn, vi faras pekon, kulpigitaj de la leĝo, kiel malobeintoj.

10 Ĉar ĉiu, kiu observas la tutan leĝaron, sed falpuŝiĝas pri unu punkto, fariĝis kulpa pri ĉio.

11 Ĉar Tiu, kiu diris:Ne adultu-diris ankaŭ:Ne mortigu. Se do vi ne adultas, sed mortigas, vi fariĝis malobeinto kontraŭ la leĝo.

12 Tiel parolu, kaj tiel agu, kiel juĝotoj laŭ leĝo de libereco.

13 Ĉar al tiu, kiu ne kompatis, la juĝo estos senkompata; la kompato sin altigas super la juĝo.

14 Kia estas la profito, miaj fratoj, se iu diras, ke li havas fidon, sed ne havas farojn? ĉu tiu fido povas lin savi?

15 Se frato aŭ fratino estas nuda kaj sen ĉiutaga manĝo,

16 kaj iu el vi diras al ili:Iru en paco, estu varmaj kaj sataj; tamen vi ne donas al ili tion, kion la korpo bezonas, kia estas la profito?

17 Tiel same fido, ne havante farojn, estas en si mem malviva.

18 Kaj cetere iu diros:Vi havas fidon, kaj mi havas farojn; montru al mi vian fidon aparte de faroj, kaj mi per miaj faroj montros al vi la fidon.

19 Vi ja kredas, ke Dio estas unu; vi faras bone; la demonoj ankaŭ kredas kaj tremas.

20 Se ĉu vi volas scii, ho vantulo, ke la fido sen faroj estas senfrukta?

21 Ĉu nia patro Abraham ne praviĝis per faroj, oferinte sian filon Isaak sur la altaro?

22 Vi vidas, ke la fido kunagis kun liaj faroj, kaj per faroj la fido perfektiĝis;

23 kaj plenumiĝis la Skribo, kiu diras:Kaj Abraham kredis al Dio, kaj tio estis kalkulita al li kiel virto; kaj li estis nomita:amiko de Dio.

24 Vi vidas, ke homo praviĝas per faroj, kaj ne sole per fido.

25 Tiel same, ĉu ankaŭ la malĉastistino Raĥab ne praviĝis per faroj, kiam ŝi akceptis la senditojn kaj forsendis ilin per alia vojo?

26 Ĉar kiel la korpo aparte de la spirito estas malviva, tiel ankaŭ fido aparte de faroj estas malviva.