1 Og derefter gikk Jesus omkring i Galilea; for han vilde ikke gå omkring i Judea, fordi jødene stod ham efter livet.

2 Og jødenes høitid, løvsalenes fest, var nær.

3 Hans brødre sa da til ham: Dra bort herfra og gå til Judea, forat også dine disipler kan få se de gjerninger som du gjør!

4 for ingen gjør noget i lønndom og attrår dog selv å være almindelig kjent; gjør du sådanne ting, da åpenbar dig for verden!

5 For heller ikke hans brødre trodde på ham.

6 Jesus sier til dem: Min tid er ennu ikke kommet; men eders tid er alltid forhånden.

7 Verden kan ikke hate eder; men mig hater den fordi jeg vidner om den at dens gjerninger er onde.

8 Dra I op til høitiden! jeg drar ikke op til denne høitid; for min tid er ennu ikke fullkommet.

9 Da han hadde sagt dette til dem, blev han i Galilea.

10 Men da hans brødre hadde draget op til høiden, da drog også han der op, dog ikke åpenbart, men som i lønndom.

11 Jødene lette da efter ham på høitiden og sa: Hvor er han?

12 Og det blev mumlet meget om ham blandt folket; nogen sa: Han er en god mann, men andre sa: Nei, han fører folket vill.

13 Dog talte ingen fritt ut om ham, av frykt for jødene.

14 Men da det allerede var midt i høitiden, gikk Jesus op i templet og lærte.

15 Jødene undret sig da og sa: Hvor har han sin lærdom fra, han som ikke er oplært?

16 Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt mig;

17 vil nogen gjøre hans vilje, han skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av mig selv.

18 Den som taler av sig selv, søker sin egen ære; men den som søker hans ære som har sendt ham, han er sanndru, og det er ikke urettferdighet i ham.

19 Har ikke Moses gitt eder loven? Og ingen av eder holder loven. Hvorfor står I mig efter livet?

20 Folket svarte: Du er besatt; hvem står dig efter livet?

21 Jesus svarte og sa til dem: En gjerning gjorde jeg, og I undrer eder alle over den.

22 Moses har gitt eder omskjærelsen - ikke så at den er fra Moses, men fra fedrene - og I omskjærer et menneske på sabbaten;

23 når nu et menneske blir omskåret på sabbaten, forat Mose lov ikke skal brytes, harmes I da på mig fordi jeg har gjort et helt menneske friskt på sabbaten?

24 Døm ikke efter synet, men døm en rettferdig dom!

25 Nogen av dem som hørte hjemme i Jerusalem, sa da: Er det ikke ham de står efter livet?

26 Og se, han taler fritt ut, og de sier ikke et ord til ham; skulde virkelig våre rådsherrer være blitt overtydet om at han er Messias?

27 Men om denne mann vet vi hvor han er fra; men når Messias kommer, vet ingen hvor han er fra.

28 Mens nu Jesus lærte i templet, ropte han ut: Både kjenner I mig, og I vet hvor jeg er fra; og av mig selv er jeg dog ikke kommet; men det er i sannhet en som har sendt mig, han som I ikke kjenner.

29 Jeg kjenner ham; for fra ham er jeg, og han har utsendt mig.

30 De søkte da å få grepet ham; men ingen la hånd på ham, for hans time var ennu ikke kommet.

31 Men av folket var det mange som trodde på ham, og de sa: Når Messias kommer, mon han da vil gjøre flere tegn enn denne har gjort?

32 Fariseerne hørte folket mumle dette om ham, og yppersteprestene og fariseerne sendte tjenere avsted for å gripe ham.

33 Jesus sa da: Ennu en kort tid er jeg hos eder, så går jeg bort til ham som har sendt mig.

34 I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme.

35 Jødene sa da til hverandre: Hvor vil han gå bort, siden vi ikke skal finne ham? Mon han vil gå til dem som er spredt omkring blandt grekerne, og lære grekerne?

36 Hvad er dette for et ord han sa: I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme?

37 Men på den siste, den store dag i høitiden stod Jesus og ropte ut: Om nogen tørster, han komme til mig og drikke!

38 Den som tror på mig, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann.

39 Dette sa han om den Ånd som de skulde få som trodde på ham; for Ånden var ennu ikke kommet, fordi Jesus ennu ikke var herliggjort.

40 Nogen av folket sa nu, da de hørte disse ord: Dette er i sannhet profeten.

41 Andre sa: Dette er Messias. Andre igjen sa: Messias kommer da vel ikke fra Galilea?

42 Har ikke Skriften sag at Messias kommer av Davids ætt og fra Betlehem, den by hvor David var?

43 Det blev da splid iblandt folket for hans skyld.

44 Og nogen av dem vilde gripe ham; men ingen la hånd på ham.

45 Tjenerne kom da til yppersteprestene og fariseerne, og disse sa til dem: Hvorfor har I ikke ført ham hit?

46 Tjenerne svarte: Aldri har noget menneske talt således som denne mann.

47 Fariseerne svarte dem da: Har også I latt eder dåre?

48 Har vel nogen av rådsherrene trodd på ham, eller nogen av fariseerne?

49 Men denne hop som ikke kjenner loven, er forbannet.

50 Nikodemus, han som før engang var kommet til ham, og som var en av dem, sier til dem:

51 Vår lov dømmer da vel ikke nogen uten at de først har hørt ham og fått vite hvad han har gjort?

52 De svarte ham: Kanskje du også er fra Galilea? Ransak, så skal du se at ingen profet kommer fra Galilea!

53 Og de gikk hver til sitt.

1 Ja pärast seda käis Jeesus mööda Galileamaad, sest Ta ei tahtnud käia Juudamaal, kuna juudid püüdsid Teda tappa.

2 Aga juutide lehtmajade püha oli ligi.

3 Siis ütlesid ta vennad Temale „Mine siit ära Judeasse, et ka Su jüngrid näeksid Su tegusid, mida Sa teed;

4 sest ükski ei tee midagi salajas, kui ta tahab olla avalikkuses. Kui Sa niisuguseid asju teed, siis ilmuta Ennast maailmale!"

5 Sest Ta vennadki ei uskunud Temasse.

6 Siis ütles Jeesus neile: „Minu aeg ei ole veel tulnud, aga teie aeg on alati soodus.

7 Maailm ei või teid vihata, aga Mind ta vihkab, sest Mina tunnistan temast, et Tema teod on kurjad.

8 Minge teie üles pühiks; Mina veel ei lähe üles neiks pühiks, sest Minu aeg ei ole veel täis saanud."

9 Kui Ta neile seda oli ütelnud, jäi Ta Galileasse.

10 Ent kui Ta vennad olid üles läinud pühiks, läks Temagi üles, mitte avalikult, vaid otsegu

11 Siis otsisid juudid Teda pühil ja ütlesid: „Kus Ta on?"

12 Ja nurisemine Tema pärast oli suur hulkade seas. Mõned ütlesid: „Tema on hea!" Teised ütlesid: „Ei, vaid Ta eksitab rahvast!"

13 Kuid ükski ei rääkinud Temast julgesti hirmu pärast juutide ees.

14 Aga kui pühad juba olid poole peale jõudnud, läks Jeesus üles pühakotta ja õpetas.

15 Siis juudid panid seda imeks ning ütlesid: „Kuidas see Kirja tunneb ilma õppimata?"

16 Jeesus aga vastas neile ning ütles: „Minu õpetus ei ole Minu oma, vaid Selle, Kes Mind on läkitanud.

17 Kui keegi tahab teha Tema tahtmist, see tunneb, kas see õpetus on Jumalast või kas Mina räägin Iseenesest.

18 Kes iseenesest räägib, see otsib iseenese austust; aga Kes otsib selle austust, Kes Teda on läkitanud, See on tõeline ja Temas ei ole ülekohut.

19 Eks Mooses ole teile annud käsuõpetuse, ja ükski teie seast ei tee käsuõpetuse järele. Miks te püüate Mind tappa?"

20 Rahvas vastas: „Sul on kuri vaim; kes püüab Sind tappa?"

21 Jeesus kostis ning ütles neile: „Ūhe teo Ma tegin ja te kõik imestate.

22 Sellepärast on Mooses teile annud ümberlõikamise - mitte nii, et see on Moosesest, vaid esiisadest - ja te lõikate inimese ümber ka hingamispäeval.

23 Kui inimene lõigatakse ümber hingamispäeval, et Moosese käsuõpetust ei rikutaks, miks te siis olete pahased Minule, et Ma olen kogu inimese terveks teinud hingamispäeval?

24 Ärge mõistke kohut silmnäo järele, vaid mõistke õiget kohut!"

25 Siis ütlesid mõned Jeruusalema elanikest: „Eks See ole See, Keda nad püüavad tappa?

26 Ja ennäe, Tema räägib vabalt ja nad ei ütle Talle midagi. Kas on ehk meie ülemad tõesti ära tunnud, et Tema on Kristus?

27 Ometi me teame, kust Ta on. Aga kui Kristus tuleb, siis ei tea ükski, kust Ta on!"

28 Siis Jeesus hüüdis pühakojas õpetades ning ütles: „Küll te tunnete Mind ja teate, kust Ma olen, ja Ma ei ole tulnud iseenesest; aga tõeline on See, Kes Mind on läkitanud, Keda te ei tunne.

29 Mina tunnen Teda, sest Ma olen Temast, ja Tema on Mind läkitanud!"

30 Siis nad püüdsid Teda kinni võtta, aga ükski ei pistnud kätt Tema külge, sest Tema tund ei olnud veel tulnud.

31 Aga paljud rahva seast uskusid Temasse ja ütlesid: „Kui Kristus tuleb, kas Ta peaks tegema veel rohkem tunnustähti kui See on teinud?"

32 Variserid kuulsid rahvast isekeskis seda Temast sosistavat. Ja variserid ja ülempreestrid läkitasid sulaseid Teda kinni võtma.

33 Siis ütles Jeesus neile: „Ma olen veel üürikese aja teie juures ja siis Ma lähen Selle juure, Kes Mind on läkitanud.

34 Siis te otsite Mind, aga ei leia, ja kus Ma olen, sinna Te ei või tulla!"

35 Siis ütlesid juudid isekeskis: „Kuhu Ta tahab minna, et me Teda ei peaks leidma? Mõtleb Ta minna hajuvil asuvate kreeklaste juure ja õpetada kreeklasi?

36 Mis sõna see on, mis Ta ütles: Te otsite Mind, aga ei leia, ja kus Ma olen, sinna te ei või tulla?"

37 Aga pühade viimsel, suurel päeval seisis Jeesus ja kõneles valju häälega ning ütles: „Kui kellelgi on janu, see tulgu Minu juure ja joogu!

38 Kes usub Minusse, nagu Kiri ütleb, selle ihust peavad voolama elava vee jõed!"

39 Aga seda Ta ütles Vaimust, Kelle pidid saama need, kes Temasse usuvad; sest veel ei olnud Vaimu, ei olnud ju Jeesust veel mitte austatud.

40 Siis ütlesid paljud rahva seast, kes seda kõnet kuulsid: „Tema on tõesti see prohvet!"

41

42 Eks Kiri ütle, et Kristus tuleb Taaveti soost ja Petlemast, alevist, kust oli Taavet?"

43 Siis tekkis lahkmeel rahva sekka Tema pärast.

44 Aga mõned neist tahtsid Teda kinni võtta, kuid ükski ei pistnud kätt Tema külge.

45 Nii tulid sulased ülempreestrite ja variseride juure tagasi. Ja need küsisid neilt: „Mispärast te ei ole Teda toonud?"

46 Sulased kostsid: „Ūkski inimene ei ole iialgi nõnda rääkinud nagu See Inimene!"

47 Siis vastasid variserid neile: „Kas teiegi olete eksitatud?

48 Kas ükski ülemaist või variseridest on uskunud Temasse?

49 Aga see rahvahulk, kes ei tunne käsuõpetust, on neetud!"

50 Nikodeemus, kes enne oli Tema juure tulnud ja oli üks nende seast, ütleb neile:

51 „Kas meie seadus inimese hukka mõistab, enne kui ta tema üle kuulab ja teada saab, mis ta on teinud?"

52 Nad vastasid ning ütlesid temale: „Oled ka sina Galileast? Uuri ja vaata, ei Galileast ei tõuse prohvetit!"

53 Ja igaüks läks koju.