1 Hvad fortrin har da jøden? eller hvad gagn er det i omskjærelsen?

2 Meget i alle måter; først og fremst det at Guds ord blev dem betrodd.

3 For hvorledes er det? om somme var utro, skulde da deres utroskap gjøre Guds troskap til intet?

4 Langt derifra! la det stå fast at Gud er sanndru, men hvert menneske en løgner, som skrevet er: At du må kjennes rettferdig i dine ord og vinne når du fører din sak.

5 Men dersom vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hvad skal vi da si? Er vel Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? Jeg taler på menneskelig vis.

6 Langt derifra! hvorledes kunde Gud da dømme verden?

7 Ja, men dersom Guds sanndruhet ved min løgn åpenbarte sig rikelig til hans ære, hvorfor blir da jeg enda dømt som en synder?

8 Og skal vi da ikke - som vi spottes for, og som nogen sier at vi lærer - gjøre det onde forat det gode kan komme derav? Rettferdig er den dom som treffer slike.

9 Hvad da? har vi nogen fordel? Nei, aldeles ikke; vi har jo før anklaget både jøder og grekere for at de alle sammen er under synd,

10 som skrevet er: Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en;

11 det finnes ikke en som er forstandig; det finnes ikke en som søker Gud;

12 alle er avveket; alle til hope er de blitt uduelige; det finnes ikke nogen som gjør godt, det finnes ikke en eneste.

13 Deres strupe er en åpnet grav; med sine tunger gjorde de svik, ormegift er under deres leber.

14 Deres munn er full av forbannelse og bitterhet.

15 Deres føtter er snare til å utøse blod;

16 ødeleggelse og usælhet er det på deres veier,

17 og freds vei kjenner de ikke.

18 Det er ikke gudsfrykt for deres øine.

19 Men vi vet at alt det som loven sier, det taler den til dem som har loven, forat hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud,

20 siden intet kjød blir rettferdiggjort for ham ved lov-gjerninger; for ved loven kommer syndens erkjennelse.

21 Men nu er Guds rettferdighet, som loven og profetene vidner om, åpenbaret uten loven,

22 det vil si Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus for alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell;

23 alle har syndet og fattes Guds ære,

24 og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus,

25 som Gud stilte til skue i hans blod, som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort -

26 for å vise sin rettferdighet i den tid som nu er, så han kunde være rettferdig og gjøre den rettferdig som har troen på Jesus.

27 Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.

28 For vi holder for at mennesket blir rettferdiggjort ved troen, uten lov-gjerninger.

29 Eller er Gud bare jøders Gud? er han ikke også hedningers? Jo, han er også hedningers,

30 så sant Gud er én, og han rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen.

31 Ophever vi da loven ved troen? Langt derifra! vi stadfester loven.

1 Mis paremus on siis juudil? Või mis kasu on ümberlõikamisest?

2 On paljugi kõikepidi! Kõigepealt see, et nende kätte on usaldatud, mida Jumal on rääkinud.

3 Mis sellest, kui mõned olid uskmatud? Ega siis nende uskmatu meel tee tühjaks Jumala ustavust?

4 Mitte sugugi! Kindel on, et Jumal on tõemeelne, olgugi, et iga inimene on valelik, nagu on kirjutatud: „Et Sa oleksid õiglane Oma sõnades ja võit jääks Sinule, kui Sinuga kohtus käiakse!"

5 Aga kui meie ülekohus teeb avalikuks Jumala õigluse, mis peame siis ütlema? Kas Jumal ei ole ülekohtune, kui Ta nuhtleb vihas? Ma räägin kui inimene.

6 Mitte sugugi! Kuidas võiks siis Jumal kohut mõista maailma üle?

7 Sest kui Jumala tõde minu vale läbi saab palju selgemaks Tema auks, miks siis veel minu kui patuse üle kohut mõistetakse?

8 Ja miks me ei teeks nõnda, nagu meist pilgates öeldakse ja nagu mõned meist räägivad, et meie ütlevat: „Tehkem kurja, et sellest tuleks head?" Niisugune nuhtlus on õige.

9 Kuidas siis on? Kas me oleme paremas seisukorras? Mitte sugugi! Oleme ju varemini tõestanud, et niihästi juudid kui kreeklased on kõik patu all,

10 nõnda nagu on kirjutatud: „Ei ole kedagi, kes oleks õige, ei ühtainustki;

11 ei ole arusaajat; ei ole, kes otsiks Jumalat;

12 nad kõik on läinud kõrvale, nad on puha saanud kõlvatuks, ei ole kedagi, kes teeb head, ei ühtainustki.

13 Nende kurk on lahtine haud; oma keelega nad petavad; madude mürk on nende huulte taga.

14 Nende suu on täis sajatamist ja kibedaid sõnu;

15 nende jalad on nobedad verd valama;

16 hävitus ja õnnetus on nende teedel,

17 ja rahu teed nad ei tunne;

18 ei ole Jumala kartust nende silmade ees!"

19 Aga me teame, et mida iganes käsk ütleb, seda ta ütleb neile, kes on käsu all, et iga suu suletaks ja kogu maailm oleks süüalune Jumala ees;

20 sellepärast et käsu tegudest ei mõisteta õigeks ühtki liha tema ees; sest käsu kaudu tuleb patu tundmine.

21 Aga nüüd on Jumala õigus, millest käsk ja prohvetid tunnistavad, ilmutatud ilma käsuta,

22 see Jumala õigus, mis tuleb Jeesuse Kristuse usu kaudu kõikidele, kes usuvad; sest siin ei ole ühtki vahet;

23 sest kõik on pattu teinud ja on Jumala aust ilma

24 ning mõistetakse õigeks täiesti muidu, Tema armust, lunastuse läbi, mis on Kristuses Jeesuses,

25 Kelle Jumal on seadnud lepitusvahendiks usu kaudu Tema veres, Oma õiguse osutamiseks enne tehtud pattude arvestamata jätmise pärast

26 tol ajal, kui Jumal seda sallis, et osutada Oma õigust praegusel ajal ning näidata, et Tema on õige ja teeb õigeks selle, kes on Jeesuse usust.

27 Kus on nüüd kiitlemine? See on kõrvaldatud. Missuguse käsu läbi? Kas tegude käsu läbi? Ei mitte, vaid usu käsu läbi.

28 Sellepärast me arvame, et inimene mõistetakse õigeks usu läbi lahus käsu tegudest.

29 Või on Jumal ükspäinis juutide Jumal? Eks Ta ole ka paganate Jumal? Jah, tõesti ka paganate Jumal!

30 Sest üks ja sama Jumal teeb usust õigeks ümberlõigatu ja usu läbi ümberlõikamatu.

31 Kas me siis teeme käsu tühjaks usu läbi? Mitte sugugi, vaid me kinnitame käsku!