1 Det er et troverdig ord: Om nogen attrår et tilsyns-embede, da har han lyst til en god gjerning.2 Derfor skal en tilsynsmann være ulastelig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, duelig til å lære andre,3 ikke drikkfeldig, ikke voldsom, men saktmodig, ikke stridslysten, ikke pengekjær,4 en som styrer sitt eget hus vel og har lydige barn med all sømmelighet5 - men hvis nogen ikke vet å styre sitt eget hus, hvorledes kan han da ha omsorg for Guds menighet? -6 ikke en nyomvendt, forat han ikke skal bli opblåst og falle i djevelens dom.7 Men han skal og ha godt vidnesbyrd av dem som er utenfor, forat han ikke skal bli hånet og falle i djevelens snare.8 Likeså skal menighets-tjenerne være verdige, ikke tvetungede, ikke tilbøielige til megen vin, ikke lystne efter ussel vinning,9 sådanne som har troens hemmelighet i en ren samvittighet.10 Også disse skal først prøves; derefter skal de tjene i menigheten, om de er ulastelige.11 Likeså skal kvinnene være verdige, ikke baktalende, edruelige, tro i alle ting.12 Menighets-tjenerne skal være hver én kvinnes mann og styre vel sine barn og sine egne hus.13 For de som har vært gode menighets-tjenere, vinner sig et godt stade og megen frimodighet i troen på Kristus Jesus.14 Dette skriver jeg til dig skjønt jeg håper snart å komme til dig,15 men om jeg venter med å komme, at du da kan vite hvorledes en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll.16 Og som enhver må bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Han som blev åpenbaret i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt iblandt folkeslag, trodd i verden, optatt i herlighet.

1 Certa è questa parola: se uno aspira all’ufficio di vescovo, desidera un’opera buona.2 Bisogna dunque che il vescovo sia irreprensibile, marito di una sola moglie, sobrio, assennato, costumato, ospitale, atto ad insegnare,3 non dedito al vino né violento, ma sia mite, non litigioso, non amante del danaro4 che governi bene la propria famiglia e tenga i figliuoli in sottomissione e in tutta riverenza5 (che se uno non sa governare la propria famiglia, come potrà aver cura della chiesa di Dio?),6 che non sia novizio, affinché, divenuto gonfio d’orgoglio, non cada nella condanna del diavolo.7 Bisogna inoltre che abbia una buona testimonianza da quelli di fuori, affinché non cada in vituperio e nel laccio del diavolo.8 Parimente i diaconi debbono esser dignitosi, non doppi in parole, non proclivi a troppo vino, non avidi di illeciti guadagni;9 uomini che ritengano il mistero della fede in pura coscienza.10 E anche questi siano prima provati; poi assumano l’ufficio di diaconi se sono irreprensibili.11 Parimente siano le donne dignitose, non maldicenti, sobrie, fedeli in ogni cosa.12 I diaconi siano mariti di una sola moglie, e governino bene i loro figliuoli e le loro famiglie.13 Perché quelli che hanno ben fatto l’ufficio di diaconi, si acquistano un buon grado e una gran franchezza nella fede che è in Cristo Gesù.14 Io ti scrivo queste cose sperando di venir tosto da te;15 e, se mai tardo, affinché tu sappia come bisogna comportarsi nella casa di Dio, che è la Chiesa dell’Iddio vivente, colonna e base della verità.16 E, senza contraddizione, grande è il mistero della pietà: Colui che è stato manifestato in carne, è stato giustificato nello spirito, è apparso agli angeli, è stato predicato fra i Gentili, è stato creduto nel mondo, è stato elevato in gloria.