1 Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?2 Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:3 La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!4 Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.5 Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:6 Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!7 Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.8 Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.9 Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.10 Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!11 Tjen Herren med frykt og juble med beven!12 Kyss* Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham**. / {* d.e. hyld, 1SA 10, 1.} / {** SLM 34, 9; 84, 13.}

1 PERCHÈ tumultuano le genti, E mormorano i popoli cose vane?2 I re della terra si ritrovano, Ed i principi consigliano insieme, Contro al Signore, e contro al suo Unto;3 Dicendo: Rompiamo i lor legami, E gettiam via da noi le lor funi.4 Colui che siede ne’ cieli ne riderà; Il Signore si befferà di loro.5 Allora parlerà loro nella sua ira, E li renderà smarriti nel suo cruccio acceso;6 E dirà: Pur nondimeno ho io consacrato il mio Re Sopra Sion, monte della mia santità7 Io spiegherò il decreto; Il Signore mi ha detto: Tu sei il mio figliuolo; Oggi io t’ho generato.8 Chiedimi, ed io ti darò per eredità le genti, Ed i confini della terra per tua possessione.9 Tu le fiaccherai con una verga di ferro; Tu le triterai come un testo di vasellaio10 Ora dunque, o re, siate savi; Giudici della terra, ricevete correzione.11 Servite al Signore con timore, E gioite con tremore.12 Baciate il figliuolo, che talora egli non si adiri, E che voi non periate nella vostra via, Quando l’ira sua si sarà pure un poco accesa. Beati tutti coloro che si confidano in lui