1 På den tid skal du si: Jeg takker dig, Herre; for du var vred på mig, men din vrede hørte op, og du trøstet mig.

2 Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke; for Herren, Israels Gud, er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse.

3 Og I skal øse vann med glede av frelsens kilder.

4 Og I skal si på den tid: Takk Herren, påkall hans navn, kunngjør hans gjerninger blandt folkene, forkynn at hans navn er ophøiet!

5 Syng Herrens pris, for herlige ting har han gjort! La dette bli kunngjort over hele jorden!

6 Rop høit og juble, I Sions innbyggere! Stor er Israels Hellige midt iblandt eder!

1 Tu diras en ce jour-là: Je te loue, ô Eternel! Car tu as été irrité contre moi, Ta colère s'est apaisée, et tu m'as consolé.

2 Voici, Dieu est ma délivrance, Je serai plein de confiance, et je ne craindrai rien; Car l'Eternel, l'Eternel est ma force et le sujet de mes louanges; C'est lui qui m'a sauvé.

3 Vous puiserez de l'eau avec joie Aux sources du salut,

4 Et vous direz en ce jour-là: Louez l'Eternel, invoquez son nom, Publiez ses oeuvres parmi les peuples, Rappelez la grandeur de son nom!

5 Célébrez l'Eternel, car il a fait des choses magnifiques: Qu'elles soient connues par toute la terre!

6 Pousse des cris de joie et d'allégresse, habitant de Sion! Car il est grand au milieu de toi, le Saint d'Israël.