1 Men som medarbeidere formaner vi eder også at I ikke forgjeves må ta imot Guds nåde.

2 Han sier jo: På den tid som behaget mig, bønnhørte jeg dig, og på frelsens dag kom jeg dig til hjelp. Se, nu er en velbehagelig tid, se, nu er frelsens dag!

3 Og vi gir ikke i noget stykke noget anstøt, forat ikke tjenesten skal bli lastet,

4 men viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst,

5 under slag, i fengsler, i oprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste;

6 ved renhet, ved skjønnsomhet, ved langmodighet, ved godhet, ved den Hellige Ånd, ved uskrømtet kjærlighet,

7 ved sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våben på høire og venstre side;

8 i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, som forførere og dog sanndrue,

9 som ukjente og dog velkjente; som de som dør, og se, vi lever, som de som refses og dog ikke ihjelslåes,

10 som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.

11 Vår munn er oplatt mot eder, I korintiere, vårt hjerte har utvidet sig.

12 I har ikke trangt rum hos oss, men det er trangt i eders hjerte.

13 Men like for like - jeg taler som til barn - utvid også I eders hjerter!

14 Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hvad samlag har rettferd med urett, eller hvad samfund har lys med mørke?

15 Og hvad samklang er det mellem Kristus og Belial, eller hvad lodd og del har en troende med en vantro?

16 Og hvad enighet er det mellem Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblandt dem og ferdes iblandt dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

17 Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder,

18 og jeg vil være eder en far, og I skal være mig sønner og døtre, sier Herren, den Allmektige.

1 Būdami Jo bendradarbiai, jūsų taip pat prašome, kad nepriimtumėte Dievo malonės veltui!

2 Nes Jis sako: "Aš išklausiau tave priimtinu metu ir išgelbėjimo dieną Aš padėjau tau". Štai dabar yra priimtinas metas, štai dabar išgelbėjimo diena!

3 Mes niekuo neduodame akstino pasipiktinti, kad mūsų tarnavimas nebūtų peiktinas.

4 Bet visame kame pasirodome Dievo tarnai: su didele kantrybe, skausmuose, sunkumuose, suspaudimuose,

5 plakimuose, įkalinimuose, sąmyšiuose, darbuose, budėjimuose, pasninkuose;

6 tyrumu, pažinimu, pakantumu, gerumu, Šventąja Dvasia, neveidmainiška meile,

7 tiesos žodžiu, Dievo jėga, teisumo ginklais iš dešinės ir kairės;

8 gerbiami ir negerbiami, šmeižiami ir giriami, laikomi apgavikais ir teisiais,

9 nepažįstamais ir gerai žinomais, laikomi mirštančiais­bet štai mes gyvi; esame baudžiami, bet nenužudomi,

10 mus liūdina, bet mes visada džiaugiamės, esame skurdžiai, bet daugelį praturtiname, neturime nieko­ir valdome viską.

11 O korintiečiai! Mūsų lūpos atvirai jums prabilo, mūsų širdis plačiai atverta.

12 Ne mumyse jums ankšta; ankšta jūsų pačių širdyse.

13 Tad atsimokėkite tuo pačiu,­ kalbu kaip vaikams,­ir taip pat atsiverkite.

14 Nevilkite svetimo jungo su netikinčiais. Kas gi bendro tarp teisumo ir nusikaltimo? Ir kas bendro tarp šviesos ir tamsos?

15 Kaipgi galima gretinti Kristų su Beliaru? Arba kokia dalis tikinčio su netikinčiu?

16 Ir kaip suderinti Dievo šventyklą su stabais? Juk jūs esate gyvojo Dievo šventykla, kaip Dievas yra pasakęs: "Aš gyvensiu juose ir vaikščiosiu tarp jų; būsiu jų Dievas, ir jie bus manoji tauta".

17 Todėl: "Išeikite iš jų ir atsiskirkite,­sako Viešpats,­ir nelieskite to, kas netyra, ir Aš jus priimsiu

18 ir būsiu jums Tėvas, o jūs būsite mano sūnūs ir dukterys,­sako visagalis Viešpats".