1 Jeg kunngjør eder, brødre, det evangelium som jeg forkynte eder, som I og tok imot, som I og står fast i,
2 som I og blir frelst ved dersom I holder fast ved det ord hvormed jeg forkynte eder det, såfremt I ikke forgjeves er kommet til troen.
3 For jeg overgav eder blandt de første ting det som jeg selv mottok, at Kristus døde for våre synder efter skriftene,
4 og at han blev begravet,
5 og at han opstod på den tredje dag efter skriftene,
6 og at han blev sett av Kefas, derefter av de tolv.
7 Derefter blev han sett av mere enn fem hundre brødre på én gang - av dem er de fleste ennu i live, men nogen er hensovet.
8 Derefter blev han sett av Jakob, derefter av alle apostlene.
9 Men sist av alle blev han og sett av mig som det ufullbårne foster; for jeg er den ringeste av apostlene og er ikke verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet;
10 men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot mig har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mere enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med mig.
11 Hvad enten det da er jeg eller de andre, så forkynner vi således, og således kom I til troen.
12 Men forkynnes det om Kristus at han er opstanden fra de døde, hvorledes kan da nogen iblandt eder si at det ikke er nogen opstandelse av døde?
13 Men er det ikke nogen opstandelse av døde, da er heller ikke Kristus opstanden;
14 men er Kristus ikke opstanden, da er vår forkynnelse intet, da er også eders tro intet;
15 da finnes vi og å være falske vidner om Gud, fordi vi har vidnet mot Gud at han har opvakt Kristus, som han dog ikke har opvakt såfremt altså de døde ikke opstår.
16 For dersom de døde ikke opstår, da er heller ikke Kristus opstanden;
17 men er Kristus ikke opstanden, da er eders tro unyttig, da er I ennu i eders synder,
18 da er altså også de fortapt som er hensovet i Kristus.
19 Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.
20 Men nu er Kristus opstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede.
21 For eftersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes opstandelse kommet ved et menneske;
22 for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus.
23 Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden; derefter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme;
24 derefter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, efterat han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde.
25 For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter.
26 Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden;
27 for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt;
28 men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle.
29 Hvad gjør da de som lar sig døpe for de døde? Dersom de døde i det hele tatt ikke opstår, hvorfor lar de sig da døpe for dem?
30 Hvorfor setter også vi oss hver time i fare?
31 Jeg dør hver dag, så sant som jeg kan rose mig av eder, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre.
32 Var det på menneskelig vis jeg stred med ville dyr i Efesus, hvad vinning har jeg da av det? Dersom de døde ikke opstår, da la oss ete og drikke, for imorgen dør vi!
33 Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.
34 Våkn op for alvor og synd ikke! for somme har ikke kjennskap til Gud; til skam for eder sier jeg det.
35 Men en kunde si: Hvorledes opstår de døde? og med hvad slags legeme kommer de frem?
36 Du dåre! det du sår, blir ikke levendegjort uten det dør.
37 Og når du sår, sår du ikke det legeme som skal bli, men et nakent korn, kan hende av hvete eller av noget annet slag;
38 men Gud gir det et legeme efter sin vilje, og hvert slags sæd sitt eget legeme.
39 Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt, men ett er kjøtt i mennesker, et annet i fe, et annet i fugler, et annet i fisker.
40 Og der er himmelske legemer, og der er jordiske legemer; men én herlighet har de himmelske legemer, en annen de jordiske.
41 Én glans har solen, og en annen månen, og en annen stjernene; for den ene stjerne skiller sig fra den andre i glans.
42 Så er det og med de dødes opstandelse. Det såes i forgjengelighet; det opstår i uforgjengelighet;
43 det såes i vanære, det opstår i herlighet; det såes i skrøpelighet, det opstår i kraft;
44 der såes et naturlig legeme, der opstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme.
45 Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, blev til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd.
46 Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, derefter det åndelige.
47 Det første menneske var av jorden, jordisk; det annet menneske er av himmelen.
48 Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være,
49 og likesom vi har båret den jordiskes billede, så skal vi og bære den himmelskes billede.
50 Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet.
51 Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles,
52 i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles.
53 For dette forgjengelige skal bli iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige bli iklædd udødelighet.
54 Og når dette forgjengelige er iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige er iklædd udødelighet, da opfylles det ord som er skrevet: Døden er opslukt til seier.
55 Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?
56 Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven;
57 men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!
58 Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeide ikke er unyttig i Herren!
1 Or, mes frères, je vous fais savoir l'Evangile que je vous ai annoncé, et que vous avez reçu, et auquel vous vous tenez fermes;
2 Et par lequel vous êtes sauvés, si vous le retenez en quelle manière je vous l'ai annoncé; à moins que vous n'ayez cru en vain.
3 Car avant toutes choses, je vous ai donné ce que j'avais aussi reçu, [savoir], que Christ est mort pour nos péchés, selon les Ecritures;
4 Et qu'il a été enseveli, et qu'il est ressuscité le troisième jour, selon les Ecritures;
5 Et qu'il a été vu de Céphas, et ensuite des Douze.
6 Depuis il a été vu de plus de cinq cents frères à une fois, dont plusieurs sont encore vivants, et quelques-uns sont morts.
7 Ensuite il a été vu de Jacques, et puis de tous les Apôtres.
8 Et après tous, il a été vu aussi de moi, comme d'un avorton.
9 Car je suis le moindre des Apôtres, qui ne suis pas digne d'être appelé Apôtre, parce que j'ai persécuté l'Eglise de Dieu.
10 Mais par la grâce de Dieu je suis ce que je suis; et sa grâce envers moi n'a point été vaine, mais j'ai travaillé beaucoup plus qu'eux tous; toutefois non point moi, mais la grâce de Dieu qui est avec moi.
11 Soit donc moi, soit eux, nous prêchons ainsi, et vous l'avez cru ainsi.
12 Or si on prêche que Christ est ressuscité des morts, comment disent quelques-uns d'entre vous qu'il n'y a point de résurrection des morts?
13 Car s'il n'y a point de résurrection des morts, Christ aussi n'est point ressuscité.
14 Et si Christ n'est point ressuscité, notre prédication est donc vaine, et votre foi aussi est vaine.
15 Et même nous sommes de faux témoins de la part de Dieu : car nous avons rendu témoignage de la part de Dieu qu'il a ressuscité Christ; lequel pourtant il n'a pas ressuscité, si les morts ne ressuscitent point.
16 Car si les morts ne ressuscitent point, Christ aussi n'est point ressuscité.
17 Et si Christ n'est point ressuscité, votre foi est vaine, et vous êtes encore dans vos péchés.
18 Ceux donc aussi qui dorment en Christ, sont péris.
19 Si nous n'avons d'espérance en Christ que pour cette vie seulement, nous sommes les plus misérables de tous les hommes.
20 Mais maintenant Christ est ressuscité des morts, et il a été fait les prémices de ceux qui dorment.
21 Car puisque la mort est par un seul homme, la résurrection des morts est aussi par un seul homme.
22 Car comme tous meurent en Adam, de même aussi tous seront vivifiés en Christ.
23 Mais chacun en son rang, les prémices, c'est Christ; puis ceux qui sont de Christ [seront vivifiés] en son avénement.
24 Et après viendra la fin, quand il aura remis le Royaume à Dieu le Père, et quand il aura aboli tout empire, et toute puissance, et toute force.
25 Car il faut qu'il règne jusqu'à ce qu'il ait mis tous ses ennemis sous ses pieds.
26 L'ennemi qui sera détruit le dernier, c'est la mort.
27 Car [Dieu] a assujetti toutes choses sous ses pieds; or quand il est dit que toutes choses lui sont assujetties, il est évident que celui qui lui a assujetti toutes choses est excepté.
28 Et après que toutes choses lui auront été assujetties, alors aussi le Fils lui-même sera assujetti à celui qui lui a assujetti toutes choses; afin que Dieu soit tout en tous.
29 Autrement que feront ceux qui sont baptisés pour les morts, si absolument les morts ne ressuscitent point? pourquoi donc sont-ils baptisés pour les morts?
30 Pourquoi aussi sommes-nous en danger à toute heure?
31 Par notre gloire que j'ai en notre Seigneur Jésus-Christ, je meurs de jour en jour.
32 Si j'ai combattu contre les bêtes à Ephèse, par des vues humaines, quel profit en ai-je si les morts ne ressuscitent point? mangeons et buvons, car demain nous mourrons.
33 Ne soyez point séduits : les mauvaises compagnies corrompent les bonnes mœurs.
34 Réveillez-vous [pour vivre] justement, et ne péchez point; car quelques-uns sont sans la connaissance de Dieu; je vous [le] dis à votre honte.
35 Mais quelqu'un dira : comment ressuscitent les morts, et en quel corps viendront-ils?
36 Ô fou! ce que tu sèmes n'est point vivifié, s'il ne meurt.
37 Et quant à ce que tu sèmes, tu ne sèmes point le corps qui naîtra, mais le grain nu, selon qu'il se rencontre, de blé, ou de quelque autre grain.
38 Mais Dieu lui donne le corps comme il veut, et à chacune des semences son propre corps.
39 Toute chair n'est pas une même sorte de chair; mais autre est la chair des hommes, et autre la chair des bêtes, et autre celle des poissons, et autre celle des oiseaux.
40 [Il y a] aussi des corps célestes, et des corps terrestres; mais autre est la gloire des célestes, et autre celle des terrestres.
41 Autre est la gloire du soleil, et autre la gloire de la lune, et autre la gloire des étoiles; car une étoile est différente d'une autre étoile en gloire.
42 Il en sera aussi de même en la résurrection des morts; [le corps] est semé en corruption, il ressuscitera incorruptible.
43 Il est semé en déshonneur, il ressuscitera en gloire; il est semé en faiblesse, il ressuscitera en force.
44 Il est semé corps animal, il ressuscitera corps spirituel : il y a un corps animal, et il y a un corps spirituel.
45 Comme aussi il est écrit : le premier homme Adam a été fait en âme vivante; et le dernier Adam en esprit vivifiant.
46 Or ce qui est spirituel, n'est pas le premier : mais ce qui est animal; et puis ce qui est spirituel.
47 Le premier homme étant de la terre, est tiré de la poussière; mais le second homme [savoir] le Seigneur, [est] du Ciel.
48 Tel qu'est celui qui est tiré de la poussière, tels aussi sont ceux qui sont tirés de la poussière; et tel qu'est le céleste, tels aussi sont les célestes.
49 Et comme nous avons porté l'image de celui qui est tiré de la poussière, nous porterons aussi l'image du céleste.
50 Voici donc ce que je dis, mes frères, c'est que la chair et le sang ne peuvent point hériter le Royaume de Dieu, et que la corruption n'hérite point l'incorruptibilité.
51 Voici, je vous dis un mystère : nous ne dormirons pas tous, mais nous serons tous transmués;
52 En un moment, et en un clin d'œil, à la dernière trompette, car la trompette sonnera, et les morts ressusciteront incorruptibles, et nous serons transmués.
53 Car il faut que ce corruptible revête l'incorruptibilité, et que ce mortel revête l'immortalité.
54 Or quand ce corruptible aura revêtu l'incorruptibilité, et que ce mortel aura revêtu l'immortalité, alors cette parole de l'Ecriture sera accomplie : la mort est détruite par la victoire.
55 Où [est], ô mort, ton aiguillon? où [est], ô sépulcre, ta victoire?
56 Or l'aiguillon de la mort, c'est le péché; et la puissance du péché, c'est la Loi.
57 Mais grâces à Dieu, qui nous a donné la victoire par notre Seigneur Jésus-Christ.
58 C'est pourquoi, mes frères bien-aimés, soyez fermes, inébranlables, vous appliquant toujours avec un nouveau zèle à l’œuvre du Seigneur; sachant que votre travail ne vous sera pas inutile auprès du Seigneur.