1 Så kom hele Israel sammen hos David i Hebron og sa: Vi er jo av samme kjød og blod som du.
2 Allerede for lenge siden, ennu mens Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn, og Herren din Gud sa til dig: Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
3 Og alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og David gjorde en pakt med dem i Hebron for Herrens åsyn; og de salvet David til konge over Israel efter Herrens ord ved Samuel.
4 Så drog David og hele Israel til Jerusalem, det er Jebus; der bodde jebusittene, landets [oprinnelige] innbyggere.
5 Og innbyggerne i Jebus sa til David: Du kommer aldri inn her. Men David inntok Sions borg - det er Davids stad.
6 Og David sa: Den som først slår jebusittene, skal bli høvding og fører. Og Joab, Serujas sønn, steg først op og blev høvding.
7 David tok sin bolig i borgen; derfor kaltes den Davids stad.
8 Og han bygget byen rundt omkring, fra Millo og rundt omkring, og Joab bygget resten av byen op igjen.
9 David blev større og større, og Herren, hærskarenes Gud, var med ham.
10 Dette er de ypperste blandt Davids helter, som sammen med hele Israel kraftig støtet ham i hans kongedømme for å gjøre ham til konge efter Herrens ord om Israel.
11 Dette er Davids helter, så mange de var: Jasobam, Hakmonis sønn, høvedsmann for drabantene; han svang sitt spyd over tre hundre falne på en gang.
12 Efter ham kom Eleasar, sønn av ahohitten Dodo; han var en av de tre helter.
13 Han var med David i Pas-Dammim da filistrene hadde samlet sig der til strid. Der var et jorde som var fullt av bygg, og da folket flyktet for filistrene,
14 stilte de sig midt på jordet og berget det og slo filistrene; og Herren gav dem en stor seier.
15 Engang drog tre av de tretti høvdinger ned efter berget til David, som var i hulen ved Adullam. Filistrenes hær lå da i leir i Refa'im dalen.
16 David var dengang selv i borgen, og filistrenes forpost var i Betlehem.
17 Så kom det en brå lyst over David, og han sa: Hvem lar mig få vann å drikke av den brønn som er ved porten i Betlehem?
18 Da brøt de tre sig igjennem filistrenes leir og øste vann op av brønnen ved Betlehems port og tok det med sig og kom til David med det; men David vilde ikke drikke det - han øste det ut for Herren.
19 Og han sa: Min Gud, la det være langt fra mig å gjøre dette! Skulde jeg drikke disse menns blod, som har satt sitt liv i fare? For med fare for sitt liv har de båret det hit. Og han vilde ikke drikke det. Dette gjorde de tre helter.
20 Så var det Absai, bror til Joab; han var fører for de tre. Han svang sitt spyd over tre hundre falne; og han hadde et navn blandt de tre.
21 Fremfor de tre var han dobbelt æret og blev deres høvding; men til de tre nådde han ikke op.
22 Så var det Benaja, sønn av Jojada, som var sønn av en djerv seierrik stridsmann fra Kabse'el; han slo Moabs to løvehelter. En dag det hadde snedd, steg han ned i en brønn og slo en løve ihjel.
23 Likeledes slo han ihjel en egypter, en mann som var fem alen lang; egypteren hadde et spyd som en veverstang i hånden; men han gikk ned mot ham med sin stav og rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd.
24 Dette gjorde Benaja, Jojadas sønn; han hadde et navn blandt de tre helter.
25 Fremfor de tretti var han æret, men til de tre nådde han ikke op. David gav ham plass blandt sine fortrolige rådgivere.
26 De djerveste i hæren var: Asael, bror til Joab; Elhanan, Dodos sønn, fra Betlehem;
27 haroritten Sammot; pelonitten Heles;
28 teko'itten Ira, sønn av Ikkes; anatotitten Abieser;
29 husatitten Sibbekai; ahohitten Ilai;
30 netofatitten Maharai; netofatitten Heled, sønn av Ba'ana;
31 Itai, Ribais sønn, fra Gibea i Benjamins stamme; piratonitten Benaja;
32 Hurai fra Ga'as-dalene; arbatitten Abiel;
33 baharumitten Asmavet; sa'albonitten Eljahba;
34 gisonitten Bene-Hasem; hararitten Jonatan, sønn av Sage;
35 hararitten Akiam, sønn av Sakar; Elifal, sønn av Ur;
36 mekeratitten Hefer; pelonitten Akia;
37 karmelitten Hesro; Na'arai, sønn av Esbai;
38 Joel, bror til Natan; Mibhar, sønn av Hagri;
39 ammonitten Selek; berotitten Nahrai, Joabs, Serujas sønns våbensvenn;
40 jitritten Ira; jitritten Gareb;
41 hetitten Uria; Sabad, sønn av Ahlai;
42 rubenitten Adina, sønn av Sisa, overhode for rubenittene, og foruten ham tretti;
43 Hanan, sønn av Ma'aka, og mitnitten Josafat;
44 asteratitten Ussia; Sama og Je'uel, sønner av aroeritten Hotam;
45 Jediael, sønn av Simri, og hans bror Joha, tisitten;
46 Eliel Hammahavim og Jeribai og Josavja, sønner av Elna'am, og moabitten Jitma;
47 Eliel og Obed og Ja'asiel Hammesobaja.
1 Et tous ceux d'Israël s'assemblèrent auprès de David à Hébron, et [lui] dirent : Voici, nous sommes tes os, et ta chair.
2 Et même ci-devant, quand Saül était Roi, tu étais celui qui menais et qui ramenais Israël. Et l'Eternel ton Dieu t'a dit : Tu paîtras mon peuple d'Israël, et tu seras le Conducteur de mon peuple d'Israël.
3 Tous les Anciens donc d'Israël vinrent vers le Roi à Hébron; et David traita alliance avec eux à Hébron devant l'Eternel; et ils oignirent David pour Roi sur Israël, suivant la parole que l'Eternel avait proférée par le moyen de Samuël.
4 Or David et tous ceux d'Israël s'en allèrent à Jérusalem, qui est Jébus; car là étaient encore les Jébusiens qui habitaient au pays.
5 Et ceux qui habitaient à Jébus, dirent à David : Tu n'entreras point ici. Mais David prit la forteresse de Sion, qui est la Cité de David.
6 Car David avait dit : Quiconque aura le premier frappé les Jébusiens, sera Chef et Capitaine. Et Joab fils de Tséruiä monta le premier, et fut fait Chef.
7 Et David habita dans la forteresse; c'est pourquoi on l'appela la Cité de David.
8 Il bâtit aussi la ville tout alentour, depuis Millo jusqu'aux environs; mais Joab répara le reste de la ville.
9 Et David allait toujours en avançant et en croissant; car l'Eternel des armées était avec lui.
10 Ce sont ici les principaux des hommes forts que David avait, qui se portèrent vaillamment avec lui, [et] avec tout Israël, pour son Royaume, afin de le faire régner suivant la parole de l'Eternel touchant Israël.
11 Ceux-ci donc sont du nombre des hommes forts que David avait; Jasobham fils de Hacmoni, Chef entre les trois principaux, qui lançant sa hallebarde contre trois cents hommes, les blessa à mort en une seule fois.
12 Après lui était Eléazar fils de Dodo Ahohite, qui fut un des trois hommes forts.
13 Ce fut lui qui se trouva avec David à Pasdammim, lorsque les Philistins s'étaient assemblés pour combattre; or il y avait une partie d'un champ semée d'orge, et le peuple s'en était fui devant les Philistins.
14 Et eux s'arrêtèrent au milieu de cette partie du champ, et la garantirent, et battirent les Philistins. Ainsi l'Eternel accorda une grande délivrance.
15 Il en descendit encore trois d'entre les trente Capitaines près du rocher, vers David, en la caverne de Hadullam, lorsque l'armée des Philistins était campée dans la vallée des Réphaïms.
16 Et David était alors dans la forteresse, et la garnison des Philistins était en ce même temps-là à Bethléhem.
17 Et David fit un souhait, et dit : Qui est-ce qui me ferait boire de l'eau du puits qui est à la porte de Bethléhem?
18 Alors ces trois hommes passèrent tout au travers du camp des Philistins, et puisèrent de l'eau du puits qui était à la porte de Bethléhem; et l'ayant apportée, la présentèrent à David, qui n'en voulut point boire, mais la répandit à l'honneur de l'Eternel.
19 Car il dit : A Dieu ne plaise que je fasse une telle chose! Boirais-je le sang de ces hommes [qui ont fait un tel voyage] au péril de leur vie; car ils m'ont apporté cette eau au péril de leur vie; ainsi il n'en voulut point boire. Ces trois vaillants hommes firent cette action-là.
20 Et Abisaï frère de Joab était Chef des trois, lequel lançant sa hallebarde contre trois cents hommes, les blessa à mort, et il fut célèbre entre les trois.
21 Entre les trois il fut plus honoré que les deux autres, et il fut leur Chef; cependant il n'égala point ces trois autres.
22 Bénéja aussi fils de Jéhojadah, fils d'un vaillant homme de Kabtséël, avait fait de grands exploits. Il tua deux des plus puissants hommes de Moab; et il descendit et frappa un lion au milieu d'une fosse, en un jour de neige.
23 Il tua aussi un homme Egyptien qui était haut de cinq coudées. Cet Egyptien avait en sa main une hallebarde [grosse] comme une ensuble de tisserand; mais il descendit contre lui avec un bâton, et arracha la hallebarde de la main de l'Egyptien, et le tua de sa propre hallebarde.
24 Bénéja fils de Jéhojadah fit ces choses-là, et fut célèbre entre ces trois vaillants hommes.
25 Voilà, il était honoré plus que les trente; cependant il n'égala point ces trois-là; et David l'établit sur ses gens de commandement.
26 Et les plus vaillants d'entre les gens de guerre furent, Hazaël, frère de Joab; et Elhanan fils de Dodo, de Bethléhem,
27 Sammoth Harorite, Helets Pelonien,
28 Hira fils de Hikkes Tékohite, Abihézer Hanathothite,
29 Sibbécaï Husathite, Hilaï Ahohite,
30 Maharaï Nétophathite, Héled fils de Bahana Nétophathite,
31 Ithaï fils de Ribaï, de Guibha des enfants de Benjamin, Bénéja Pirhathonite,
32 Huraï des vallées de Gahas, Abiël Harbathite,
33 Hazmaveth Baharumite, Eliachba Sahalbonite,
34 Des enfants de Hasen Guizonite, Jonathan fils de Sagué Hararite,
35 Ahiam fils de Sacar Hararite, Eliphal fils d'Ur,
36 Hépher Mékérathite, Ahija Pélonien,
37 Hetsro de Carmel, Naharaï fils d'Ezbaï,
38 Joël frère de Nathan, Mibhar fils de Hagri,
39 Tselek Hammonite, Naharaï Bérothite, qui portait les armes de Joab fils de Tséruiä,
40 Hira Jithrite, Gareb Jithrite,
41 Urie Héthien, Zabad fils d'Ahlaï,
42 Hadina fils de Siza Rubénite, Chef des Rubénites, et trente avec lui.
43 Hanan fils de Mahaca, et Josaphat Mithnite,
44 Huzija Hastérathite, Samah et Jéhiël fils de Hotham Harohérite,
45 Jédihaël fils de Simri, et Joha son frère, Titsite,
46 Eliël Hammahavim, Jéribaï, et Josavia enfants d'Elnaham, et Jithma Moabite,
47 Eliël, et Hobed, et Jasiël de Metsobaja.