1 Likeså I hustruer: Underordne eder under eders egne menn, så endog de som er vantro mot ordet, kan bli vunnet uten ord ved sine hustruers ferd,

2 når de ser for sine øine eders rene ferd i frykt.

3 Deres pryd skal ikke være den utvortes med hårfletning og påhengte gullsmykker eller klædebon,

4 men hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige prydelse med den saktmodige og stille ånd, som er kostelig for Gud.

5 For således prydet og fordum de hellige kvinner sig, de som satte sitt håp til Gud, og de underordnet sig under sine egne menn,

6 likesom Sara var Abraham lydig og kalte ham herre; og hennes barn er I blitt når I gjør det gode og ikke lar eder skremme av noget.

7 Likeså I ektemenn: Lev med forstand sammen med eders hustruer som det svakere kar, og vis dem ære, da de og er medarvinger til livets nåde, forat eders bønner ikke skal hindres.

8 Og til slutning: Vær alle enige, medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige, ydmyke,

9 så I ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men tvert imot velsigner; for dertil blev I kalt, at I skal arve velsignelse.

10 For den som vil elske livet og se gode dager, han holde sin tunge fra ondt og sine leber fra å tale svik;

11 han gå av veien for ondt og gjøre godt, han søke fred og jage efter den!

12 For Herrens øine er over de rettferdige, og hans ører vendt til deres bønn; men Herrens åsyn er over dem som gjør ondt.

13 Og hvem er det som kan gjøre eder ondt såfremt I legger vinn på det gode?

14 Men om I enn skulde lide for rettferdighets skyld, er I salige. Men frykt ikke for dem og forferdes ikke; men hellige Kristus som Herre i eders hjerter,

15 og vær alltid rede til å forsvare eder for enhver som krever eder til regnskap for det håp som bor i eder, dog med saktmodighet og frykt,

16 idet I har en god samvittighet, forat de som laster eders gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det som de baktaler eder for som ugjerningsmenn.

17 For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt.

18 For også Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss frem til Gud, han som led døden i kjødet, men blev levendegjort i ånden,

19 og i denne gikk han og bort og preket for åndene som var i varetekt,

20 de som fordum hadde vært gjenstridige, dengang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken blev bygget, i hvilken nogen få - åtte sjeler - blev frelst ved vann,

21 det som også nu frelser oss i sitt motbillede, dåpen, som ikke er avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud ved Jesu Kristi opstandelse,

22 han som er faret op til himmelen og er ved Guds høire hånd, hvor engler og makter og krefter er ham underlagt.

1 Que les femmes aussi soient soumises à leurs maris, afin que même s'il y en a qui n'obéissent point à la parole, ils soient gagnés sans la parole, par la conduite de [leurs] femmes;

2 Lorsqu'ils auront vu la pureté de votre conduite, accompagnée de crainte.

3 Et que leur ornement ne soit point celui de dehors, qui consiste dans la frisure des cheveux, dans une parure d'or, et dans la magnificence des habits;

4 Mais que leur ornement consiste dans l'homme caché dans le cœur, [c'est-à-dire] dans l'incorruptibilité d'un esprit doux et paisible, qui est d'un grand prix devant Dieu;

5 Car c'est ainsi que se paraient autrefois les saintes femmes qui espéraient en Dieu, et qui demeuraient soumises à leurs maris;

6 Comme Sara, qui obéissait à Abraham, l'appelant [son] Seigneur; de laquelle vous êtes les filles en faisant bien, lors même que vous ne craignez rien de ce que vous pourriez avoir à craindre.

7 Vous maris aussi, comportez-vous discrètement avec elles, comme avec un vaisseau plus fragile, [c'est-à-dire], féminin, leur portant du respect, comme ceux qui êtes aussi avec elles héritiers de la grâce de vie, afin que vos prières ne soient point interrompues.

8 Enfin soyez tous d'un même sentiment, remplis de compassion l'un envers l'autre, vous entr'aimant fraternellement, miséricordieux, [et] doux.

9 Ne rendant point mal pour mal, ni outrage pour outrage; mais, au contraire, bénissant; sachant que vous êtes appelés à cela, afin que vous héritiez la bénédiction.

10 Car celui qui veut aimer sa vie et voir [ses] jours bienheureux, qu'il garde sa langue de mal, et ses lèvres de prononcer aucune fraude;

11 Qu'il se détourne du mal, et qu'il fasse le bien; qu'il recherche la paix, et qu'il tâche de se la procurer.

12 Car les yeux du Seigneur sont sur les justes, et ses oreilles [sont attentives] à leurs prières; mais la face du Seigneur est contre ceux qui se conduisent mal.

13 Or qui est-ce qui vous fera du mal, si vous êtes les imitateurs de celui qui est bon?

14 Que si toutefois vous souffrez quelque chose pour la justice, vous êtes bienheureux; mais ne craignez point les maux dont ils veulent vous faire peur, et [n'en] soyez point troublés ;

15 Mais sanctifiez le Seigneur dans vos cœurs, et soyez toujours prêts à répondre avec douceur et avec respect à chacun qui vous demande raison de l'espérance qui est en vous.

16 Ayant une bonne conscience, afin que ceux qui blâment votre bonne conduite en Christ, soient confus en ce qu'ils médisent de vous comme de malfaiteurs.

17 Car il vaut mieux que vous souffriez en faisant bien, si la volonté de Dieu est que vous souffriez, qu'en faisant mal.

18 Car aussi Christ a souffert une fois pour les péchés, lui juste pour les injustes, afin de nous amener à Dieu; étant mort en la chair mais vivifié par l'Esprit.

19 Par lequel aussi étant allé, il a prêché aux esprits qui sont dans la prison;

20 [Et] qui avaient été autrefois incrédules, quand la patience de Dieu les attendait une fois, durant les jours de Noé, tandis que l'Arche se préparait dans laquelle un petit nombre, savoir huit personnes furent sauvées par l'eau.

21 A quoi aussi maintenant répond la figure qui nous sauve, [c'est-à-dire], le Baptême; non point celui par lequel les ordures de la chair sont nettoyées, mais la promesse faite à Dieu d'une conscience pure, par la résurrection de Jésus-Christ;

22 Qui est à la droite de Dieu, étant allé au Ciel; [et] auquel sont assujettis les Anges, et les dominations, et les puissances.