1 Men da Rehabeams kongedømme var blitt trygget, og han var blitt mektig, forlot han Herrens lov, og hele Israel med ham.

2 Da hendte det i kong Rehabeams femte år at Egyptens konge Sisak drog op mot Jerusalem - for de hadde båret sig troløst at mot Herren;

3 han kom med tolv hundre stridsvogner og seksti tusen hestfolk, og det var ikke tall på de folk som fulgte ham fra Egypten - libyere, sukkittere og etiopere.

4 Han inntok de faste byer i Juda og kom like til Jerusalem.

5 Da kom profeten Semaja til Rehabeam og Judas høvdinger, som hadde samlet sig i Jerusalem av frykt for Sisak, og han sa til dem: Så sier Herren: I har forlatt mig; derfor har også jeg forlatt eder og gitt eder i Sisaks hånd.

6 Men Israels høvdinger og kongen ydmyket sig og sa: Herren er rettferdig.

7 Og da Herren så at de hadde ydmyket sig, kom Herrens ord til Semaja, og det lød således: De har ydmyket sig; jeg vil ikke ødelegge dem, men la dem så vidt bli frelst, og min harme skal ikke bli utøst over Jerusalem ved Sisak;

8 dog skal de bli hans tjenere og få kjenne hvad forskjell det er på å tjene mig og å tjene hedningelandenes konger.

9 Så drog da Egyptens konge Sisak op mot Jerusalem og tok skattene i Herrens hus og skattene i kongens hus; alt sammen tok han. Han tok også de gullskjold som Salomo hadde latt gjøre.

10 Istedenfor dem lot kong Rehabeam gjøre kobberskjold og betrodde dem til høvedsmennene for drabantene som voktet inngangen til kongens hus;

11 og så ofte kongen gikk inn i Herrens hus, kom drabantene og bar dem og tok dem så med tilbake til vaktstuen.

12 Fordi Rehabeam ydmyket sig, vendte Herrens vrede sig fra ham; han vilde ikke ødelegge ham aldeles, og det fantes dog ennu noget godt i Juda.

13 Siden satt kong Rehabeam atter fast i sitt kongedømme i Jerusalem og regjerte der; for han var en og firti år gammel da han blev konge, og han regjerte sytten år i Jerusalem, den stad som Herren hadde utvalgt blandt alle Israels stammer for å la sitt navn bo der. Hans mor hette Na'ama og var fra Ammon.

14 Han gjorde hvad ondt var; for han vendte ikke sitt hjerte til å søke Herren.

15 Alt hvad som er å fortelle om Rehabeam, både i hans første og i hans senere dager, det er opskrevet i profeten Semajas og seeren Iddos krønike, der hvor ættetavlene er optegnet. Mellem Rehabeam og Jeroboam var det krig hele tiden.

16 Og Rehabeam la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i Davids stad, og hans sønn Abia blev konge i hans sted.

1 Or il arriva qu'aussitôt que le Royaume de Roboam fut établi et fortifié, [Roboam] abandonna la Loi de l'Eternel, et tout Israël [l'abandonna aussi] avec lui.

2 C'est pourquoi il arriva que la cinquième année du Roi Roboam, Sisak Roi d'Egypte monta contre Jérusalem, parce qu'ils avaient péché contre l'Eternel.

3 Il avait avec lui mille deux cents chariots, et soixante mille hommes de cheval, et le peuple qui était venu avec lui d'Egypte, [savoir], les Libyens, les Sukiens, et les Ethiopiens, était sans nombre.

4 Et il prit les villes fortes qui appartenaient à Juda, et vint jusqu'à Jérusalem.

5 Alors Sémahia le Prophète vint vers Roboam, et vers les principaux de Juda qui s'étaient assemblés à Jérusalem à cause de Sisak, et leur dit : Ainsi a dit l'Eternel : Vous m'avez abandonné, c'est pourquoi je vous ai aussi abandonnés entre les mains de Sisak.

6 Alors les principaux d'Israël et le Roi s'humilièrent, et dirent : L'Eternel est juste.

7 Et quand l'Eternel eut vu qu'ils s'étaient humiliés, la parole de l'Eternel fut adressée à Sémahia, en disant : Ils se sont humiliés, je ne les détruirai point, mais je leur donnerai dans peu de temps quelque moyen d'échapper, et ma fureur ne se répandra point sur Jérusalem par le moyen de Sisak.

8 Toutefois ils lui seront asservis, afin qu'ils sachent ce que c'est que de ma servitude, et de la servitude des Royaumes de la terre.

9 Sisak donc Roi d'Egypte monta contre Jérusalem, et prit les trésors de la maison de l'Eternel, et les trésors de la Maison Royale, il prit tout; il prit aussi les boucliers d'or que Salomon avait faits.

10 Et le Roi Roboam fit des boucliers d'airain au lieu de ceux-là, et les mit entre les mains des capitaines des archers qui gardaient la porte de la maison du Roi.

11 Et quand le Roi entrait dans la maison de l'Eternel, les archers venaient, et les portaient, puis ils les rapportaient dans la chambre des archers.

12 Parce donc qu'il s'humilia, la colère de l'Eternel se détourna de lui, en sorte qu'il ne les détruisit point entièrement; car aussi il y avait de bonnes choses en Juda.

13 Ainsi le Roi Roboam se fortifia dans Jérusalem, et régna. Or Roboam était âgé de quarante et un ans, quand il commença à régner, et il régna dix-sept ans à Jérusalem, la ville que l'Eternel avait choisie d'entre toutes les Tribus d'Israël pour y mettre son Nom; et sa mère avait nom Nahama, et était Hammonite.

14 Mais il fit ce qui est déplaisant à [l'Eternel]; car il ne disposa point son cœur pour chercher l'Eternel.

15 Or les faits de Roboam, tant les premiers que les derniers, ne sont-ils pas écrits dans les Livres de Sémahia le Prophète, et de Hiddo le Voyant, dans le récit des généalogies; avec les guerres que Roboam et Jéroboam ont eues tout le temps qu'ils ont vécu ?

16 Et Roboam s'endormit avec ses pères, et fut enseveli en la Cité de David; et Abija son fils régna en sa place.