1 Er det da nogen trøst i Kristus, er det nogen kjærlighetens husvalelse, er det noget Åndens samfund, er det nogen medfølelse og barmhjertighet,

2 da gjør min glede fullkommen, så I har det samme sinn, idet I har den samme kjærlighet og med én sjel har det ene sinn,

3 ikke gjør noget av trettesyke eller lyst til tom ære, men i ydmykhet akter hverandre høiere enn eder selv,

4 og ikke ser hver på sitt eget, men enhver også på andres beste.

5 La dette sinn være i eder, som og var i Kristus Jesus,

6 han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik,

7 men av sig selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på sig, idet han kom i menneskers lignelse,

8 og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han sig selv, så han blev lydig inntil døden, ja korsets død.

9 Derfor har og Gud høit ophøiet ham og gitt ham det navn som er over alt navn,

10 så at i Jesu navn skal hvert kne bøie sig, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden,

11 Og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.

12 Derfor, mine elskede, likesom I alltid har vært lydige, så arbeid, ikke bare som i mitt nærvær, men nu meget mere i mitt fravær, på eders frelse med frykt og beven;

13 for Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag.

14 Gjør alt uten knurr og tvil,

15 forat I kan være ustraffelige og rene, Guds ulastelige barn midt iblandt en vanartet og vrang slekt, iblandt hvilken I viser eder som lys i verden,

16 idet I holder frem livets ord, til ros for mig på Kristi dag, at jeg ikke har løpet forgjeves eller arbeidet forgjeves.

17 Men om jeg og blir ofret mens jeg gjør altertjeneste og bærer eders tro frem som offer, så gleder jeg mig, og gleder mig sammen med eder alle;

18 i like måte gled også I eder, og gled eder sammen med mig!

19 Jeg har det håp i den Herre Jesus at jeg snart kan sende Timoteus til eder, forat også jeg kan bli ved godt mot, når jeg får vite hvorledes det er med eder.

20 For jeg har ingen likesinnet, som opriktig kan ha omsorg for eder;

21 for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til;

22 men hans prøvede troskap kjenner I, at likesom en sønn tjener sin far, således har han tjent med mig for evangeliet.

23 Ham håper jeg altså å sende straks jeg ser utgangen på min sak.

24 Men jeg har den tillit i Herren at jeg og selv skal komme snart.

25 Og Epafroditus, min bror og medarbeider og medstrider og eders utsending og tjener til å råde bot på min trang, har jeg funnet det nødvendig å sende til eder,

26 da han lengtes efter eder alle og var urolig i hu fordi I hadde hørt at han var blitt syk.

27 For han blev virkelig syk, døden nær; men Gud miskunnet sig over ham, dog ikke bare over ham, men også over mig forat jeg ikke skulde ha sorg på sorg.

28 Derfor sender jeg ham dess snarere, forat I kan glede eder ved å se ham igjen, og jeg være mere fri for sorg.

29 Ta derfor imot ham i Herren med all glede, og hold slike i ære;

30 for det var for Kristi gjernings skyld han kom døden nær, da han våget sitt liv for å utfylle savnet av eder i tjenesten mot mig.

1 Si donc il y a quelque consolation en Christ, s’il y a quelque soulagement dans la charité, s'il y a quelque communion d'esprit, s'il y a quelques cordiales affections et quelques compassions,

2 Rendez ma joie parfaite, étant d'un même sentiment, ayant un même amour, n'étant qu'une même âme, et consentant [tous] à une même chose.

3 Que rien ne se fasse par un esprit de dispute, ou par vaine gloire; mais que par humilité de cœur l’un estime l'autre plus excellent que soi-même.

4 Ne regardez point chacun, à votre intérêt particulier, mais [que chacun ait égard] aussi à ce qui concerne les autres.

5 Qu'il y ait donc en vous un même sentiment qui a été en Jésus-Christ.

6 Lequel étant en forme de Dieu, n'a point regardé comme une usurpation d'être égal à Dieu.

7 Cependant il s'est anéanti lui-même, ayant pris la forme de serviteur, fait à la ressemblance des hommes;

8 Et étant trouvé en figure comme un homme, il s'est abaissé lui-même, et a été obéissant jusques à la mort, à la mort même de la croix.

9 C'est pourquoi aussi Dieu l'a souverainement élevé, et lui a donné un Nom, qui est au-dessus de tout Nom;

10 Afin qu'au Nom de Jésus tout genou se ploie, tant de ceux qui sont aux cieux, que de ceux qui sont en la terre, et au-dessous de la terre,

11 Et que toute Langue confesse que Jésus-Christ est le Seigneur, à la gloire de Dieu le Père.

12 C'est pourquoi, mes bien-aimés, ainsi que vous avez toujours obéi, non seulement comme en ma présence, mais beaucoup plus maintenant en mon absence, employez-vous à votre propre salut avec crainte et tremblement.

13 Car c'est Dieu qui produit en vous avec efficace le vouloir, et l'exécution, selon son bon plaisir.

14 Faites toutes choses sans murmures, et sans disputes;

15 afin que vous soyez sans reproche, et purs, des enfants de Dieu, irrépréhensibles au milieu de la génération corrompue et perverse, parmi lesquels vous reluisez comme des flambeaux au monde, qui portent au devant d'eux la parole de la vie.

16 Pour me glorifier en la journée de Christ de n'avoir point couru en vain, ni travaillé en vain.

17 Que si même je sers d'aspersion sur le sacrifice et le service de votre foi, j'en suis joyeux; et je m'en réjouis avec vous tous.

18 Vous aussi pareillement soyez-en joyeux, et réjouissez-vous-en avec moi.

19 Or j'espère [avec la grâce] du Seigneur Jésus de vous envoyer bientôt Timothée, afin que j'aie aussi plus de courage quand j'aurai connu votre état.

20 Car je n'ai personne d'un pareil courage, et qui soit vraiment soigneux de ce qui vous concerne.

21 Parce que tous cherchent leur intérêt particulier, et non les intérêts de Jésus-Christ.

22 Mais vous savez l'épreuve [que j'ai faite] de lui, puisqu'il a servi avec moi en l'Evangile, comme l'enfant sert son père.

23 J'espère donc de l'envoyer dès que j'aurai pourvu à mes affaires.

24 Et je m'assure en [notre] Seigneur que moi-même aussi je vous irai voir bientôt.

25 Mais j'ai cru nécessaire de vous envoyer Epaphrodite mon frère, mon compagnon d'œuvre et mon compagnon d'armes, qui aussi m'a été envoyé de votre part pour me fournir ce dont j'ai eu besoin.

26 Car aussi il désirait ardemment de vous voir tous, et il était fort affligé de ce que vous aviez appris qu'il avait été malade.

27 En effet il a été malade, et fort proche de la mort; mais Dieu a eu pitié de lui, et non seulement de lui, mais aussi de moi, afin que je n'eusse pas tristesse sur tristesse.

28 Je l'ai donc envoyé à cause de cela avec plus de soin, afin qu'en le revoyant vous ayez de la joie, et que j'aie moins de tristesse.

29 Recevez-le donc en [notre] Seigneur, avec toute [sorte de] joie; et ayez de l'estime pour ceux qui sont tels que lui.

30 Car il a été proche de la mort pour l'œuvre de Christ, n'ayant eu aucun égard à sa propre vie, afin de suppléer au défaut de votre service envers moi.